Risshō ankokuron (japansk; kanji: 立正安国論, katakana: タツ マサヤス コクロン), noen ganger forkortet ankokuron (安国論, アンコクロン), er en japansk buddhistisk avhandling som ble skrevet av den religiøse reformatoren Nichiren (日蓮, 1222–1282). Teksten ble skrevet i to omganger; den første i 1259 og den andre i 1260. Tittelen oversettes gjerne med «etablering av den sanne lære for å gjøre landet fredfylt».
Den 16. juli 1260 ble den presentert som en petisjon til Hōjō Tokiyori (北条時頼, 1227–1263), den sittende regent eller shikken i shōgunatet i Kamakura. Traktaten ble ignorert og bragte sinne hos det sittende regime mot Nichiren.
Etymologi Det japanske ordet risshō (立正), pinyin: lìzhèng, kan oversettes med «bevis», «å føre bevis» og «å underbygge». Ankoku (安国, kinesisk: ānguó), kan bety «mørke», «skygge» eller «dysterhet». Det kan også bety «fred» og «ro». Ron (論, kinesisk: lùn) betyr «teori» eller «avhandling».
I det gjeldende tilfelle er risshō («bevis») oversatt med «etableringen av den sanne lære», mens ankoku («fred») er blitt oversatt med «det som vil gjøre landet fredfylt». Tittelen oversettes gjerne med «etablering av den sanne lære for å gjøre landet fredfylt».
Tittelen Risshō ankokuron blir noen ganger forkortet som ankokuron (pinyin: ānguó lùn, koreansk: anguknon, hangul: 안국론).
Originalmanuskript En kopi av teksten, en 16 meter lang bokrull som er skrevet av Nichiren's egne hender, er datert til året 1269. Manuskriptet er oppbevart i tempelet Hokekyō-ji i byen Ichikawa i prefejkturet Chiba.
Historisk ramme På grunn av tekstens status som en polemikk mot de religiøse praksisene i nasjonen, spesielt Hōnens Jōdo-shū og Shinrans Jōdo Shinshū, mangler den en forklaring på årsakene som leder til dens konklusjon. Den anbefales å bli lest i sammenheng med Shugo Kokkaron (守護国家論), som Nichiren publiserte i 1259.
Risshō ankokuron ble skrevet i to omganger; den første i 1259 under den japanske æraen Shōgen (正元) og den andre i det første året av æraen Bun'ō (文応, 1260) under kamakuraperioden. Teksten var skrevet for de militære lederne i Kamakura. Den 16. juli 1260 ble den presentert som en petisjon til Hōjō Tokiyori (北条時頼, 1227–1263), den sittende regent eller shikken i kamakura-shōgunatet. Traktaten ble overlevert via Yadoya Saemon Mitsunori, eller legmannspresten Yadoya, som var embedsmann ved shōgunatet.
Tokiyori var en tidligere shōgun eller leder av bakufu (幕府, «teltregjeringen»). På det daværende tidspunkt levde han tilbaketrukket i Rinzai-tempelet Kenchō-ji (建長寺), som ble bygd i 1253. Likevel hadde han en signifikant politisk makt i egenskap av rollen som patriark i Hōjōklanen. thumb|180px|Hōjō Tokiyori (北条時頼, 1227–1263) og Hōjō Nobutoki (北条宣時, 1238–1323). Sistnevnte var en rensho eller assistent til shōgunatet. Samfunnsformen var et føydalsamfunn og et militærdiktatur. Den var også preget av elitisme, hvor en liten gruppe, en elite, hadde politiske privilegier og samfunnsmessig status fremfor alle andre. Nichiren anklaget også de andre buddhistiske retningene i Kamakura – det rene land (jōdo shū), zen, shingon-shū m.fl. for å ha underkastet seg elitens føydale system.
Det er innlysende at dette kom på kollisjonskurs med Nichirens buddhisme. Elitisme er uforenelig med lotussūtraen, som forkynner ekayāna og alle menneskers iboende buddhanatur. Nichiren selv tilhørte ikke eliten, men omtalte seg som «fiskerens sønn» og «et barn født av fattige».
Nichiren anså samtidens katastrofer som karmiske konsekvenser av å leve i en ikke-buddhistisk stat. Etter at han ankom Kamakura i 1253 så han flere omen på at vi levde i Lovens siste dager eller Mappo.
På den sjette dagen i august 1256 ble flom og jordskred utløst av kuling og kraftig regn. Dette ødela avlingene og mye av Kamakura. I september samme år feide en epidemi gjennom byen og tok livet av shōgunen og andre viktige tjenestemenn. I den femte, åttende og ellevte måneden av 1257 rystet voldsomme jordskjelv byen (det store Shōka-skjelvet), og i juni og juli var man vitne til en katastrofal tørke. I august 1258 så man stormer ødelegge avlinger over hele landet og flom i Kamakura druknet mange mennesker. Den 16. oktober samme år ble Kamakura hjemsøkt av et tungt regnvær og en alvorlig flom. I januar 1258 fortærte branner templene Jufuku-ji og Hachiman i Tsurugaoka, og i august 1259 ble avlinger ødelagt av en voldsom regnstorm. Gjennom 1259 og 1260 herjet hungersnød og hyppige sykdommer landet. Navnet på æraen endret seg fem ganger fra 1256 til 1261. Et æranavn endret seg vanligvis bare når det tiltrer en ny keiser eller når det hadde inntruffet naturkatastrofer av alvorlige proporsjoner. De hyppige endringene i denne perioden vitner om omfanget av katastrofene som rammet Japan.
Nichiren mente å finne disse hendelsene profetert i Ninno sūtraen, en obskur apokryf som forteller om de ulykkene som rammer en ikke-buddhistisk stat.
Avhandlingen ble først bare ignorert. Deretter bragte den sinne hos det sittende regime mot Nichiren. Hans åpenlyse kritikk av andre buddhistiske retninger, medførte til slutt regelrett forfølgelse. I 1261, et år etter at han presenterte traktaten, ble han arrestert og sendt i eksil på halvøya Izu.
Avhandlingen er formulert i form av en dialog mellom husvert – en lærd buddhistmunk (主人, shujin), og en ikke-navngitt besøkende (客, kyaku). Vi må anta at det er myndighetene i Kamakura som er verten, og Nichiren som er den besøkende.
Postskript til Risshō ankokuron thumb|Nichiren blir sendt i eksil på Izuøyene thumb|Nichiren i eksil på øya Sado.
Teksten Slik er en oversettelse av teksten, slik som den foreligger i Taishō shinshū daizōkyō, seksjon 28 (續諸宗部, zoshoshū-bu), bind 84, tekst nr 2688:
thumb|Hoshodokument av Hōjō Tokiyori.
Dette refererer til Hanju-san (Taishō 1981) av Shàndǎo, hvor han sier at å messe navnet til Amida Buddha er som et sverd som kutter av jordiske begjær, karma og lidelse.
Å helberede alle sykdommer er en av de 12 eder til Yakushi Buddha, som opptrer i Bhaiṣajyarāja-bhaiṣajyasamudgata-sūtra. Denne sūtraen sier også at hvis man hører navnet på Yakushi Buddha, blir man fri fra alle begjær.
Avsnitt fra 23. kapittel De tidligere handlingene til bodhisattva Medisinkongen (Yakuo Bosatsu Honji). Dette er ren referanse til Tendaiskolen.
En annen referanse til Tendai-skolen, som holdt et bønne-rituale basert på dette avsnitt.
Seremonier: Ifølge Ninno sūtraen, ble en type seremoni opprinnelig utført av guden Taishaku for å bekjempe den onde kongen Chosho. Seremonien i Ninno sūtraen ble noen ganger utført for å beskytte landet og frembringe fred.
Prester fra Shingonskolen plasserte fem krukker, farget hvit, blå, gull og svart, på en plattform, og plasserte gull, sølv, lasurstein (lapis lazuli), perler og krystaller i dem. I tillegg plasserte de fem kornsorter, fem urter og fem typer røkelse i dem, fylte dem deretter med vann og satte blomster i dem. Dette ritualet ble antatt å eliminere katastrofer.
Syv voktende ånder: Ånder som er omtalt i Kyakuon-shinju sūtraen.
Fem mektige bodhisattvaer: En referanse til Ninno sūtraen. Ifølge denne sūtraen var det slik at hvis en leder omfanger den korrekte læren til buddhismen, ville disse fem mektige bodhisattvaer beskytte ham og folket i hans land.
Seremonier: Rituale for å beskytte landet. De fire hjørnene i hovedstaden betyr nordøst, sørøst, sørvest og nordvest. I disse fire hjørnene ble guden som eliminerer epidemier og guden for medisin nedfelt som beskyttelse mot invasjon av demoner og onde ånder. Disse gudene ble også nedfelte i landets fire grenser av lignende grunner. Dette ritualet ble ofte holdt da en keiser ble syk. I Kamakura-perioden (1185-1333) ble gudene nedsenket ved de fire hjørnene av regjeringsbygninger og ved de fire grensene til Kamakura.
Fem planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
Tre skatter: Buddha, Loven og presteskapet. Setningen indikerer at forskjellige sekter i buddhismen florerte.
Dette refererer til et orakel som ble mottatt av bodhisattva Hachiman under regjeringstiden til den 51. keiser, keiser Heizei (774-824). Rissho ankokuron ble skrevet i regjeringstiden til den 90. regent, keiser Kameyama (1249-1305).
Fire typer buddhister: Også kalt fire typer troende: Prester, nonner, legmenn og legkvinner.
Yaksha'er: En av åtte typer laverestående, ikke-menneskelige vesener, som beskytter buddhismen. De var opprinnelig hinduistiske demoner, men ble inkorporert i buddhismen som beskyttere av dharma. Dette skal ha skjedd under ledelse av Bishamonten, en av de fire himmelske konger.
Verdener av form og begjær: De første to inndelinger av den trefoldige verden, verden av uopplyste vesener av de seks stier.
Syv smaker: Søte, skarpe, sure, bitre, salte, snerpende og svake smaker.
Tre essenser: Jordens makt, kraften i verdslige og buddhistiske lover, og kraften i menneskelivet og samfunnet.
De ti typer ond oppførsel: Drepe, stjele, begå utroskap, lyve, bedra, ærekrenke, engasjere seg i dobbelthet, grådighet, sinne og dumhet.
28 stjernebilder: Himmelske hus, delt inn i fire hus med syv store himmellegemer hver, tilsvarende henholdsvis de fire retningene og fire årstidene i øst, eller vår; sør, sommer; vest, høst; og nordover, vinter.
Bhaiṣajyarāja-bhaiṣajyasamudgata-sūtraen
Kshatriya: Den andre av de fire klassene eller kastene i det gamle India: Bramin, militæret og den herskende klassen (kshatriya), bønder (vaishya) og handelsmenn og livegne (shudra).
Salvede konger: Herskere over større riker. I det gamle India, da herskeren av et mektig rike steg opp i tronen, helte herskerne av mindre kongedømmer og deres ministre vann på hodet.
Prasenajit: Kongen av landet Koshala. Han konverterte til buddhismen på oppfordring fra sin kone og gjennom Shakyamuni's instruksjon og forsøkte å beskytte og støtte den buddhistiske orden.
Sumeru-verdener: Planeter. Ifølge gammel indisk kosmologi hadde hver verden en sol, en måne og et stort Sumerufjell i sentrum, omgitt av fire kontinenter. Det sørlige kontinentet, jambudvīpa, ble ansett for å være landet der buddhismen spredte seg.
To, tre, fire eller fem soler vises samtidig: Referanse til et uvanlig fenomen når solen ses som et flerbilde. Slike illusjoner har dukket opp i form av mange lyse disker som buer utover fra solen. Forskere sier at de er forårsaket av refleksjon eller brytning av lys av iskrystaller som flyter i stratosfæren.
Metallstjernen: Venus. Sopelimestjernen, ildstjernen og vannstjernen betyr henholdsvis kometer, Mars og Merkur.
Forskjellige former for katastrofer forårsaket av ild. Demonild er branner av ukjent opprinnelse tilskrives demoners vrede. Drageild betyr branner som tilskrives dragenes vrede, som ble antatt å kunne konvertere vann til ild etter eget ønske. Dette kan ha indikert brann forårsaket av lynnedslag. Himmelsk ild ble sagt å være forårsaket av himmelens vrede, og fjellgudens ild - muligens vulkanutbrudd - av fjellgudenes vrede.Menneskelig ild refererer til branner forårsaket av menneskelig feil eller uaktsomhet. Trebrann indikerte sannsynligvis skogbranner forårsaket av spontan forbrenning, og bandittbrann betydde branner satt av inntrengere.
Fem kornslag: Hvete, ris, bønner og to typer hirse.
Ildbanditter, vannbanditter, vindbanditter og demonbanditter: Banditter som gjør ondt midt i forvirringen av katastrofer forårsaket av henholdsvis ild, vann og vind. Demonbanditter sies å være bortførere.
Dette refererer til tradisjonen at keiser Han Mingdi (28-75) drømte om en gyllen mann som svevde over hagen. Han våknet fra søvnen og spurte sine ministre om drømmen. En av dem sa at han en gang hadde hørt om fødselen av en vismann i den vestlige regionen under regimet til kong Chao av Zhou-dynastiet, og at denne vismannen hadde blitt kalt Buddha. Keiseren sendte 18 misjonærer for å hente Buddhas lære. De brakte buddhistiske skrifter og bilder av Buddha til Kina i 67 e.Kr.