Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord og til Telemark og Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall og det fjerde minste i areal. Det er 23 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør en valgkrets til stortingsvalg.
Fylkesnavn og fylkesvåpen Navnet Rogaland er et gammelt områdenavn, eldre enn navnet Rygjafylke, som også har vært brukt som fylkesnavn. Etterleddet «land» viser til et landområde eller landskap, kanskje et folkeland. Førsteleddet kommer fra en gammel genitivsform av folkenavnet «rygir». Det er usikkert hva dette folkenavnet viser til, men det er omtalt av den romerske historikeren Tacitus omkring år 100 e.Kr. og også i flere andre yngre kilder. En vanlig, men usikker tolking, er å knytte navnet til kornsorten rug, slik at det kan bety «rugdyrker».
I middelalderen ble bruken av Rogaland gradvis fortrengt av navnet Rygjafylke. I 1919 ble Rogaland gjort til offisielt fylkesnavn.
Fylkesvåpenet har blå bunn med et hvitt steinkors. Utformingen er basert på minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som ble reist ved Breiavatnet i 1029. Våpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent ved kongelig resolusjon i januar 1974.
Historie De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fra Doggerland, et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.
Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika.T. Obrestad: Den lengste historia ... s. 8 En annen mye omtalt boplass er Vistehola i Randaberg, også kjent som Svarthola. I Stangelandshelleren i Klepp er det funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder og også det eldste funn av husdyrbein i Norge.T. Obrestad: Den lengste historia ... s. 32
Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Hagland utenfor Haugesund og en 14–15 år gammel gutt i Vistehola.
Bronsealderen Bronsealderen (1800–500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fra Revheim.T. Obrestad: Den lengste historia ... s. 49 Norges rikeste gravfunn fra denne perioden er Rægehaugene. Landa er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, i Forsand kommune.
Mange helleristninger er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og på Rudlå i Stavanger kommune.
Folkevandringstiden På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
Vikingtiden Vikingene brukte navnet Rygjafylke om Rogaland, og området var på mange måter sentralt i vikingtiden. Et rikt arkeologisk funnmateriale fra Nord-Jæren tyder på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt her. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet: Området hadde en naturlig havn og lå strategisk til, med Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det første kjente vikingeangrepet i England var i 793, og antagelig var det fra Rygjafylket de første norske vikingene dro ut på tokt. Øyene vest for Norge ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.
Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olav Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 evt. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.
miniatyr|Steinkorset på Kvitsøy.
Midt på 900-tallet opphører tradisjonell, norrøn gravskikk i Rogaland, samtidig med at de første kristne gravene begynner.Hernæs, Per: Karmøys historie – som det stiger frem, Karmøy kommune, 1995. Store steinkors antas å være fra kristningstiden (blant annet på Tjora og Kvitsøy), men uten at det er bevist.Birkeli Fridtjov: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995.
Et steinkors ble også reist ved Breiavatnet i Stavanger omkring 1029 som minnesmerke over Erling Skjalgsson. Erling Skjalgsson av Sola var i sin tid en av landets mektigste mennene, og var herse i Sørvest-Norge. Omkring 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var kristen og framstilt i sagaene som å behandle trellene godt. Han kom imidlertid i konflikt med kongen Olav den hellige. Striden mellom dem endte med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember omkring 1028. Etter Snorre Sturlasons beretning skal kong Olav da ha sagt til drapsmannen Aslak Fitjaskalle at «Nå hogg du Norge ut av hånden min».
Steinkorset har en runetekst. Den er tolket slik: «Alfgeir prest reiste denne steinen etter sin herre, Erling, som einsam vart sviken ut av løftinga då han sloss med Olav».Bugge Sophus, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo, 1954.T. Obrestad: Den lengste historia ... s. 135 Korset står i dag i inngangshallen til Stavanger museum.
Middelalderen Stavanger domkirke ble trolig påbegynt i 1090-årene, og sto ferdig omkring 1150.Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964. Sankt Svithun var Domkirkens vernehelgen, og hans «armlegg» var kirkens viktigste relikvie. Den første biskopen var Reinald, som var engelsk.
Stavanger bispesete ble etablert en gang i perioden 1103–1123.Frode Iversen og Jan Brendalsmo. Den tidlige kirkeorganisasjonen i Stavanger stift. Collegium Medievale, bind 34, 2021.
Rogaland hadde i middelalderen flere riksråder, som var sentrale i styringen av landet. De hørte hjemme på øyene i Ryfylke, som Talgje og Finnøy. En av biskopene holdt også til på Finnøy.
I 1425 fikk Stavangers borgere for første gang byprivilegier.Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.
Geografi miniatyr|300px|Topografisk kart over Rogaland.
Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen. Fylket grenser til Vestland i nord, Vestfold og Telemark i nordøst og Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et «Norge i miniatyr», fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.
Rogaland har omkring 350 kilometer kyst mot havet og en strandlinje på godt over km. Den brede Boknafjorden og har et mange bebodde øyer fra havgapet til Ombo. På flere av øyene drives intensivt jordbruk, særlig grønnsaksdyrking. Boknafjorden er ingen typisk fjord fordi den for en stor del ikke er skapt ved isbreenes graving, men ved at jordskorping har sunket inn. Nedstrandsfjorden mellom Sjernarøyane og Nedstrand er mer enn 700 meter dyp.https://www.norgeskart.no/ mellom Mortavika og Arsvågen, lest 10. mai 2021
Blåsjø (vannkraftmagasin) er den største kunstige innsjøen i Rogaland, mens Suldalsvatnet er den største naturlige innsjøen.
Rogaland har et naturlig skille i Boknafjorden og deles inn i flere geografiske områder:
Haugalandet Nord for Boknafjorden, i Nord-Rogaland, mot grensen til Vestland fylke, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit. På vestsiden av Karmøy finnes flere sandstrender, bl.a. Åkrasanden.
Dalane Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.
Jæren Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender som Orrestranda og Boresanden.
Ryfylke Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Preikestolen og Kjerag.
Dal, hei og høyfjell mot øst Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot og meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.
Øyer mot vest Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene best av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Utsira er Rogalands og landets minste kommune etter folketall, med 215 innbyggere. Kommunen er en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.