Weymouthfuru (Pinus strobus) er en nordamerikansk art i furuslekten innenfor furufamilien.
Beskrivelse Trærne blir 30–67 m høye med en stammediameter på 100–180 cm. Kronen er smalt kjegleformet. Barken er gråbrun med dype furer. Skuddene er grønnbrune med tynn behåring. Modne nåler sitter 5 sammen og er 6–10 cm lange. De er myke og vridde, og de er enten blågrønne eller blekt grågrønne. Konglene er hengende på skaft og 8–20 cm lange. De er blekbrune og kan være litt bøyde.
Utbredelse Weymouthfuru vokser nordover til Saint-Pierre og Miquelon, Newfoundland, Anticosti og Gaspéhalvøya i Québec, vestover til sentrale og vestlige Ontario og lengst sørøst i Manitoba og sørover til sørøstlige Minnesota, nordøstlige Iowa, nordlige Illinois, Ohio, Pennsylvania og New Jersey. I Appalachene strekker utbredelsen seg videre sørover til nordlige Georgia og nordvestlige Sør-Carolina. Spredte bestander finnes i vestlige Kentucky, vestlige Tennessee og Delaware.
En lignende furu fra fjellene i sørlige Mexico og Guatemala ble tidligere regnet som en varietet, men har nå status som en egen art, Pinus chiapensis.
Økologi Weymouthfuru danner skog sammen med trær som banksfuru, balsamedelgran, papirbjørk, gråbjørk, rødlønn, kanadahemlokk, gulbjørk, sukkerlønn, amerikabøk, svartlind, rødgran, tuja, svartask, kvitalm, kviteik og tulipantre. Den kan også vokse sammen med sukkerbjørk, Populus grandidentata, amerikaosp, romhegg, fargeeik og hickory.
I undervegetasjonen finnes blant annet bærlyng, krypberglyng, diervilla, Comptonia peregrina, einstape, myskebregne, kråkefot, gjøksyre, kryparalia og kornell.
Av fugler som eter frøene, kan nevnes kanadasevjespett, amerikameis, hvitbrystspettmeis, furuparula, konglebit og grankorsnebb. Pattedyr som beiter på frø, bark og nåler omfatter amerikabever, snøskohare, bomullshalekaniner, trepiggsvin, amerikansk rødekorn, østamerikansk gråekorn, mus og hvithalehjort.
Nytte Før europeernes ankomst fantes det enorme skoger med weymouthfuru med et antatt volum på 3,4 milliarder kubikkmeter. Det meste av disse skogene var hugget på slutten av 1800-tallet. Treslaget blir plantet i tømmerplantasjer, som prydtre og for å dekke til nedlagte dagbrudd. Det blir også brukt som juletre.
Weymoutfuru er provinstre i Ontario og delstatstre i Maine og Michigan.
I Norge Arten er sjelden plantet i Norge. Den er mellomvert for den parasittiske soppen solbærfiltrust, og planting har i perioder vært forbudt. Den effektive frøspredningen gjør likevel at den er forvillet ganske mange steder nordover til Trondheim. I Fremmedartslista 2023 er weymouthfuru kategorisert som høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Referanser
Eksterne lenker miniatyr|venstre|Kongler og bar
Kategori:Furuslekten Kategori:Nord-Amerikas flora Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753 Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista