Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».Kerenyi (1951), s. 207 De er uatskillelige sønnene til Iapetos som i andre sammenhenger er referert til som far til Atlas. Mens Prometheus er framstilt som oppfinnsom og smart er Epimethevs framstilt som tåpelig.
Mytologi I henhold til Platons bruk av den gamle myten i hans ProtagorasPlaton: Protagoras, 320d-322a var tvillingtitanene overdratt oppgaven å fordele egenskaper og karaktertrekk blant de nyskapte dyrene; Epimetheus var ansvarlig for å gi en positiv egenskap til hvert dyr, men da det var tid for å gi mennesket et positivt trekk, manglet han forutseende klokskap til å ha noe igjen.Strauss, Leo (1953): Natural Right and History, University of Chicago Press, s. 117. Prometheus besluttet at menneskehetens egenskaper måtte bli å styre kunstartene og ilden som han stjal fra gudene. Prometheus måtte senere stå til rette for sin forbrytelse. I konteksten av Platons dialog, «Epimetheus, det vesen hvor tanke fulgte produksjon, representerte naturen i betydningen av materialisme, alt ettersom tanke kommer senere enn tankeløse kropper og deres tanketomme bevegelser.»
I henhold til Hesiod, som gjorde henvisninger til fortellingen to ganger,Referansen gjelder de engelske oversettelsene av Hesiod; Theogony, 527ff; Works and Days, 57ff var Epimethevs den som aksepterte Pandoras gave fra gudene. Deres ekteskap kan ha vært antatt (og ble det av senere forfattere), men det er ikke nevnt uttrykkelig i Hesiods tekster.
Pyrrha ble i senere myter datteren av Epimethevs og Pandora. Hun giftet seg med Devkalion, og de ble de eneste overlevende da Zeus ville tilintetgjøre menneskene med en syndflod.
I moderne kultur Epimethevs spiller en nøkkelrolle i filosofien til Bernard Stiegler, og særlig i begrepene for hans forståelse av forholdet mellom technogenesis og anthropogenesis. I henhold til Stiegler er det betydningsfullt at Epimethevs er helt glemt i filosofien til Martin Heidegger. Forfatteren Les Amis, i hans bok Commemorating Epimetheus (2009), gjenoppretter verdien av Epimethevs, og han er kreditert for å føre til verden vår kunnskap om vår avhengighet av hverandre, beskrevet i fenomenologiske begreper som å dele, å bry seg, å møte, å oppholde, og å elske. Carl Schmitt, i hans bok Ex captivitate salus beskrev seg selv som «kristen Epimethevs».«Indagini su Epimeteo tra Ivan Illich, Konrad Weiss e Carl Schmitt» (PDF). Il Covile. 2008.
Referanser
Litteratur Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, ss 209ff. Graves, Robert (1960): The Greek Myths, 39.a-j Amis, Les (2009): Commemmorating Epimetheus.
Eksterne lenker
«Epimetheus», Theoi Project
Kategori:Titansk guddom