Papua Ny-Guinea er et land i Oseania. Det ligger vest i Stillehavet, og omfatter den østlige delen av verdens nest største øy Ny-Guinea samt en rekke mindre øyer. Den vestlige delen av Ny-Guinea tilhører Indonesia. Landet grenser til Indonesia i vest og har maritime grenser mot Australia i sør og Salomonøyene i sørøst. Tidligere var den nordlige delen av øya tysk koloni, mens den sørlige var britisk og senere australsk koloni frem til 1975.
I Papua Ny-Guinea snakkes det over 850 ulike språk med tilsvarende kulturell variasjon. Rundt 12 prosent av alle verdens språk snakkes i Papua Ny-Guinea. Det er også et av verdens minst urbaniserte land; bare 18 prosent av innbyggerne bor i urbane områder. Det er fremdeles uutforskede områder i landet. Geografi
På 462 840 km² er Papua Ny-Guinea verdens 54. største land. Inkludert alle øyer ligger landet mellom breddegradene 0° og 12° S og lengdegradene 140° og 160° Ø.
Landets geografi er mangfoldig og på enkelte steder ekstremt robust. Fjellryggen Ny-Guineahøylandet, som går langs øya Ny-Guinea, danner det folkerike høylandet som for det meste er dekket av tropisk regnskog. Tett regnskog finnes i lavlandet og kystområder, og svært store våtmarksområder rundt Sepik og Fly-elven. Dette terrenget har gjort det vanskelig for landet å utvikle infrastrukturen. I noen områder er fly det eneste transportmiddelet. Det høyeste fjellet er Mount Wilhelm på 4509 meter. Papua Ny-Guinea er omgitt av korallrev som er strengt vernet.
Landet ligger på Ildringen i Stillehavet, mellom flere tektoniske plater. Det finnes en rekke aktive vulkaner, og utbrudd skjer hyppig. Jordskjelv er relativt vanlig, noen ganger ledsaget av tsunamier.
Fastlandsdelen av landet er den østlige halvdelen av Ny-Guinea, og der ligger de største byene, inkludert hovedstaden ,Port Moresby, og Lae. Andre store øyer i Papua Ny-Guinea er New Ireland, New Britain, Manus og Bougainville.
Papua Ny-Guinea er et av de få områdene nær ekvator som opplever snøfall; det oppstår i de høyeste områdene på fastlandet.
Økologi Papua Ny-Guinea er en del av den australasiske sone, som også omfatter Australia, New Zealand, østlige Indonesia og flere øygrupper i Stillehavet, inkludert Salomonøyene og Vanuatu.
Geologisk er øya Ny-Guinea en forlengelse nordover av den indoaustralske kontinentalplate, som utgjør en del av landmassen Australia-Ny-Guinea (også kalt Sahul eller Meganesia). Øya er forbundet til den australske delen med en grunn kontinentalsokkel over Torresstredet, som i tidligere tider hadde ligget bar som en landbro – spesielt i istiden da havnivået var lavere enn i dag.
thumb|Den grønne jungelen på Papua Ny-Guinea står i skarp kontrast til den nærliggende ørkenen i Australia.
Følgelig finnes det mange arter av fugler og pattedyr på Ny-Guinea som har nære genetiske forbindelser med tilsvarende arter i Australia. Et viktig fellestrekk for de to landmasser er eksistensen av flere arter av pungdyr, inkludert noen kenguruer og klatrepungdyr, som ikke finnes andre steder. Mange av de andre øyene i Papua Ny-Guineas territorium, herunder New Britain, New Ireland, Bougainville, Admiralitetsøyene, Trobriandøyene og Louisiadeøyene, har aldri vært knyttet til Ny-Guinea med landbroer, og de har sin egen flora og fauna. Særlig mangler mange av dem landpattedyr og flygeudyktige fugler som er felles for New Guinea og Australia.
Australia og New Guinea er deler av det gamle superkontinentet Gondwana, som begynte å bryte opp i mindre kontinenter i kritt-alderen, for fra 65 til 130 millioner år siden. Australia brøt fri fra Antarktis for ca. 45 millioner år siden. Alle landområder i Australasia hører hjemme i antarktisk flora, nedstammet fra flora fra det sørlige Gondwana, herunder barskog som gultrær, skjellgran og sydbøk (Nothofagus). Disse plantefamiliene er fortsatt til stede på Papua Ny-Guinea.
Ettersom den indo-australske plate (som innbefatter landmassene til India, Australia og Indiahavets bunn imellom) driver nordover og kolliderer med den eurasiske kontinentalplaten, fører kollisjonen mellom de to platene til at Himalaya, de indonesiske øyer og Ny-Guineas fjell presses opp. Fjellene på Ny-Guinea er mye yngre og høyere enn fjellene i Australia og så høye at det finnes isbreer her, noe som er svært sjelden rundt ekvator. Ny-Guinea er en del av de fuktige tropene, og mange indomalayiske regnskogplanter er spredt over det smale stredet fra Asia, som vokser sammen med gamle australske og antarktiske floraer.
thumb|Tavurvur på Papua Ny-Guinea.
Papua Ny-Guinea omfatter en rekke terrestriske økoregioner: Regnskog på Admiralitetsøyenes lavland – skogkledde øyer nord for fastlandet, hjem til en svært spesiell flora Regnskog på Ny-Guineahøylandet Regnskog i fjellene på Huonhalvøya Regnskog på Louisiadeøyene Regnskog i lavlandet på New Britain-New Ireland Regnskog i fjellene på New Britain-New Ireland Ny-Guineas mangrover Det nordlige Ny-Guineas regn og ferskvannsumpskog Salomonøyenes regnskog (inkludert Bougainville Island og Buka) De Sørøst-papuanske regnskoger Det sørlige Ny-Guineas ferskvannssumpskog Det sørlige Ny-Guineas regnskoger Trobriandøyenes regnskoger
Med dagens avskoging vil mer enn halvparten av landets skoger være tapt eller alvorlig skadet innen 2021, ifølge en ny satellittstudie av regionen."Satellite images show Papua New Guinea deforestation at critical level". Guardian.co.uk. June 2, 2008. Nesten en fjerdedel av Papua Ny-Guineas regnskoger ble skadet eller ødelagt mellom 1972 og 2002."Satellite images uncover rapid PNG deforestation". ABC News. June 2, 2008.
Klima Klimaet er tropisk, ofte varmt og fuktig. Siden landet er så stort og variert, er det vanskelig å gi en gjennomsnittstemperatur, men ved kysten er det som regel mellom 25 og 30 grader C. Hovedstaden har en årlig nedbørsmengde på 1000 mm, mens byen Lae har over 4500 mm og ekstreme West New Britain hele 6000 mm.
Det er generelt fuktigere fra desember til mars, mens det er tørrest fra mai til oktober. Passatvindene gjør klimaet på de ytre atollene behagelig, mens det kan bli svært kaldt i fjellområdene (Highlands).
Befolkning Beregnet folkemengde for 2013 var .Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
Papua Ny-Guinea er en av de mest heterogene nasjonene i verden. Det bor hundrevis av etniske grupper på Papua Ny-Guinea, hvor majoriteten representerer gruppen som kalles papuanere, som har levd der i titusener av år. Mange papuanske stammer som lever på avsidesliggende steder, har fortsatt kun marginal kontakt med omverdenen.
De andre er austronesere, som kom til regionen for mindre enn fire tusen år siden. Det finnes også mange mennesker fra andre deler av verden i landet, inkludert kinesere, europeere, australiere, filippinere, polynesierne og mikronesiere. Ved den papuanske uavhengighet i 1975 var det 40 000 utlendinger (hovedsakelig australske og kinesiske) i Papua Ny-Guinea."Papua New Guinea". Encyclopædia Britannica Online.
Språk Papua Ny-Guinea har flere språk enn noe annet land i verden, med over 820 stammespråk, som representerer tolv prosent av verdens totale antall språk. Språkene klassifiseres i to store grupper: austronesiske språk og ikke-austronesiske (eller papuanske) språk. Det er tre offisielle språk i Papua Ny-Guinea. Engelsk er offisielt språk og er språket som brukes av regjeringen og i utdanningssystemet, men det er ikke spesielt utbredt i befolkningen.
Arbeidsspråket i landet er tok pisin (melanesisk pidgin-engelsk) som brukes mye under debatter i parlamentet, i de fleste informasjonskampanjer og reklamer, og inntil nylig av den nasjonale avisen, Wantok. Det eneste området hvor tok pisin ikke er utbredt, er den sørlige regionen av Papua, der folk ofte bruker det tredje offisielle språket, hiri motu.
Selv om hovedstaden ligger i Papua-regionen, har Port Moresby en svært mangfoldig befolkning som hovedsakelig bruker tok pisin, og i mindre grad engelsk, med motu brukt som stammespråk i omliggende landsbyer. Med et gjennomsnitt på bare 7000 talere per språk har Papua Ny-Guinea en større tetthet av språk enn noen annen nasjon på jorden bortsett fra Vanuatu.
Religion
Domstolene og regjeringen har opprettholdt den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet, tanke og tro, og det er ikke vedtatt noen lovgivning for å dempe disse rettighetene. Derimot har den tidligere høyesterettsjustitiariusen på Papua Ny-Guinea og frittalende talsmannen for Pinsebevegelsen Arnold Amet ofte oppfordret til lovendringer for å forhindre muslimsk misjonering i landet. Folketellingen i 2000 viste at 96 % av innbyggerne er medlem av en kristen kirke, men mange borgere kombiner sin kristne tro med pre-kristne tradisjonelle stammereligioner. Tellingen var som følger:.
Den katolske kirke (27,0 %) Den evangelisk lutherske kirke på Papua Ny-Guinea (19,5 %) United Church (11,5 %) Syvendedagsadventister (10,0 %) Pinsebevegelsen (8,6 %) Evangelikalisme (5,2 %) Anglikanske kirke på Papua Ny-Guinea (3,2 %) Baptisme (0,5 %) Kristi forsamlinger (0,4 %) Jehovas vitner (0,3 %) Frelsesarmeen (0,2 %) Andre kristne trossamfunn (8,0 %)
Mindre religioner er bahai (15.000 eller 0,3 %) og islam (4000). Ikke-tradisjonelle kristne kirker og ikke-kristne religiøse grupper er aktive over hele landet. Papua Ny-Guineas kirkeråd har uttalt at både muslimske og konfusianske misjonærer er aktive, og utenlandsk misjonæraktivitet generelt er høy.
Historie Man tror i dag at øyene opprinnelig, for omtrent 50 000 år siden, ble befolket av folk fra Asia – at det muligens da ikke var noe hav som skilte ut øyene.
Den første europeer til å se øyene var portugisiske navigatøren Antonio d'Abreu i 1511, men den portugisiske oppdagelsesreisende Jorge de Meneses var antagelig den første europeer til å besøke øyene, i perioden 1526-27. Han kalte øyene Ilhas dos Papuas, som betyr «øyene til de med krøllete hår».
Spanske Inigo Ortix de Retses kalte noe seinere øyene for Ny-Guinea, for han mente menneskene der var av samme folkegruppe som de i Guinea i Afrika. En del andre oppdagelsesreisende, som James Cook, var innom øyene, men det var først i 1793 at hele hovedøya ble annektert til Storbritannia av East India Company. Nederland hadde også vært innom øyene, og de var ikke enig i dette, så i 1828 gjorde VOC seg til eiere av den vestre delen av New Guinea.
Den nordøstre delen av Ny-Guinea, som ingen hadde gjort krav på, ble annektert av Tyskland i 1884. I det samme året ble den sørøstlige delen av øya overtatt av Storbritannia, men i 1906 ble delene overført til det nylig selvstendige landet Australia som en del av Papua. Under den første verdenskrig okkuperte styrker fra Australia den delen som tilhørte Tyskland, og fikk siden beholde landet av Folkeforbundet.
Under den andre verdenskrig ble New Guinea invadert av Japan fra nord. De holdt stand helt til slutten av krigen mange steder. I 1946 ble den østlige halvparten av øya New Guinea gitt til Australia, som da skulle administrere Territoriet Papua og Ny-Guinea. Indonesia tok kontroll over det som var Nederlandsk New Guinea, den andre halvparten av øya, i 1962 – og det er nå den indonesiske regionen Vest-Papua som kjemper for sin selvstendighet.
Papua Ny-Guinea (PNG) fikk selvråderett i 1973 og full uavhengighet i 1975. Papua Ny-Guinea ble medlem av FN i 1995 og er også medlem av Samveldet av nasjoner.
Politikk
Papua Ny-Guineas statsoverhode er kong Charles III, som også er statsoverhode av 14 andre land, og leder av Samveldet av nasjoner, som Papua Ny-Guinea er medlem i.
Det ble forventet av grunnlovsforsamlingen, som utarbeidet utkast til ny grunnlov, og av Australia, at Papua Ny-Guinea ville velge å avvikle monarkiet. Det ble imidlertid opprettholdt. Monarken er representert ved en generalguvernør. På Papua Ny-Guinea og Salomonøyene blir, i motsetning til i andre samvelderiker, generalguvernør valgt av parlamentet i stedet for av regjeringen.