Carl Arnold (født 6. mai 1794 i Neunkirchen ved Bad Mergentheim, død 11. november 1873 i Christiania) var en norsk komponist av tysk herkomst som fikk stor innflytelse på norsk musikkliv.
Liv og virke Arnold studerte blant annet klaver hos Aloys Schmitt og musikkteori hos Johann Anton André.
I 1847 kom Arnold til Christiania som politisk flyktning. Han ledet «Det Philharmoniske Selskab» fra 1849 til 1863 og fra 1857 var han i tillegg organist ved Trefoldighetskirken. Han ble regnet som en fremragende lærer, musikkteoretiker og pianist, og en erfaren komponist.
Til hans elever hører komponistene Halfdan Kjerulf og Johan Svendsen. Sønnen Carl Arnold var aktiv i Stockholm, blant annet som cellist i Kungliga Hovkapellet.
Verk Irene, opera, Berlin 1832 En pianokonsert Symfoni i D-dur Fantasi for orkester med obligat cello Kantate til Karl den XVs kroningsseremoni i Nidarosdomen 1860.
Referanser
Litteratur Norsk Folkeblad 1870, 1871; Ny Illustreret Tidende 1874. Carl Arnold i Musik-Lexikon, runeberg.org
Eksterne lenker
Kategori:Romantiske komponister Kategori:Norske komponister Kategori:Tyske komponister Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Personer fra Main-Tauber-Kreis