Doctor juris (forkortet dr. juris eller dr.jur.)«dr. brukt som forkortelse for doctor, doktor i akademiske titler», NAOB er en tradisjonsrik betegnelse på en juridisk doktorgrad, og i nyere tid særlig betegnelsen på den juridiske forskningsdoktorgraden som ble brukt i Danmark og Norge. Graden er en av de tre tradisjonelle doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene med røtter fra middelalderens universiteter.
Doktorgraden er den høyeste akademiske grad. Forutsetningen for en doktorgrad er innleveringen av en doktoravhandling som skal forsvares foran et utvalg for bedømmelse. Når doktorforsvaret er overstått, kommer utvalget sammen og vurderer om doktorgraden er oppnådd.«Forskrift om gradene doctor theologiae, doctor juris, doctor medicinae, doctor odontologiae og doctor philosophiae ved Universitetet i Oslo», Lovdata
Historie Opprinnelsen til jusgraden Det første universitetet i Europa, Universitetet i Bologna, ble grunnlagt som en juridisk skole av fire berømte juridiske lærde på 1000-tallet som var studenter ved glossatorskolen i byen. En glossator var i middelalderen rettslærd som fortolker romerretten.«glossator», NAOB Dette fungerte som modell for andre juridiske skoler i middelalderen, og andre tidlige universiteter som Universitetet i Padua.García y García, A. (1992): The faculties of law, A History of the University in Europe. London, UK: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-54113-8. De første akademiske gradene kanNoen kilder forteller at de første doktorgradene i teologi i Paris ble tildelt før doktorgradene i jus i Bologna. Jf. Noble, Keith Allen (1992): An International Prognostic Study, based on an Acquisition Model, of Degree Philosophiae Doctor (Ph.D.) (PDF) (Ph.D. thesis). University of Ottawa; s. 18. ha vært doktorgrader i sivilrett (doctores legum) etterfulgt av kanonisk lov«kanonisk», NAOB (doctores decretorum). Disse var ikke profesjonelle grader, men indikerte snarere at innehaverne hadde blitt godkjent for å undervise ved universitetene. Mens Bologna bare ga doktorgrader, ble forberedende grader (bachelor og lisenser) introdusert i Paris og deretter ved de engelske universitetene.Verger, J. (1999): «Licentia», Lexikon des Mittelalters. Bind 5. Stuttgart: J.B. Metzler. Verger, J. (1999): «Doctor, doctoratus», Lexikon des Mittelalters. Bind 3. Stuttgart: J.B. Metzler. de Ridder-Symoens, Hilde (1992): A History of the University in Europe. Bind 1, Universities in the Middle Ages. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-36105-7.
Danmark og Norge
Graden ble opprettet ved grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479. I Norge ble graden etter oppløsningen av den dansk-norske unionen formelt etablert med universitetsfundasen av 1824. Graden ble første gang tildelt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1876. Totalt ble det tildelt 113 dr. juris-grader ved universitetet frem til 1999. Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden faset ut i Norge frem til 2008 og erstattet av philosophiae doctor (ph.d.).
Den dansk-norske graden er direkte sammenlignbar med den svenske graden juris doktor. Graden Doctor Juris finnes dessuten i Tyskland, men betegner der en noe lavere grad. I Storbritannia og USA finnes graden Juris Doctor (JD) som tilsvarer en juridisk kandidatutdannelse.
I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad, for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.).
Referanser
Litteratur Westbye, Hilde, red.: Juristers doktoravhandlinger og juridiske doktoravhandlinger i Norge. En oversikt. Det juridiske fakultetsbiblioteks skriftserie nr. 17 (2002).
Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå