Somalia

miniatyr|Marked i Mogadishu (2016) Somalia, offisielt Forbundsrepublikken Somalia, er en stat på Afrikas horn. Somalia grenser i nordvest mot Djibouti, i vest mot Etiopia og i sør mot Kenya. I nord har landet kystlinje mot Adenbukta og i sørøst mot Det indiske hav. Somalia har den lengste kystlinjen på kontinentet, og terrenget består hovedsakelig av vidder og høyland. Det er varme forhold året rundt, sammen med periodiske monsunvinder og uregelmessig nedbør.

Befolkningstelling i Somalia er vanskelig, på grunn av et sammenbrutt statsapparat, en nomadisk bosetningsform og de store flyktningstrømmene i landet. Anslag i 2018 varierer fra 11 til 15 millioner innbyggere. Rundt 85 % av innbyggerne er etniske somaliere, som historisk har bebodd den nordlige delen av landet. Etniske minoritetsgrupper utgjør resten av landets befolkning, i stor grad konsentrert rundt de sørlige regionene. Somalisk og arabisk er de offisielle språkene i Somalia. Begge tilhører den afroasiatiske familie. De fleste innbyggerne er muslimer, hovedsakelig sunni.

Somalia er et av de fattigste landene i verden og har et veldig svakt helsesystem.

Naturgeografi Somalia ligger på en halvøy på Afrikas østkyst med Adengulfen mot nord og Indiahavet mot øst. Sammen med Eritrea og Djibouti kalles området Afrikas horn. Kystlinjen er km lang.

Landets to lengste elver er Juba og Shebele. Det høyeste fjellet er Shimbris ( m.o.h.).

Landet har naturlige forekomster av uran, samt store urørte reserver av jernmalm, tinn, bauxitt, kobber og naturgass. Det finnes også olje i landet.

Klima På grunn av Somalias nærhet til ekvator har klimaet lite sesongvariasjon. Det er varmt året rundt, med periodiske monsunvinder og uregelmessig nedbør. Gjennomsnittlig daglig maksimumstemperaturer er mellom 30 og 40 °C, med unntak av høyere områder langs østkysten, hvor virkningene av kalde luftstrømmer fra havet er merkbare. Et eksempel er Mogadishu, der gjennomsnittlig ettermiddagstemperatur varierer mellom 28 °C og 32 °C i april. Noen av de høyeste gjennomsnittstemperaturer i verden er registrert i landet; Berbera på den nordvestlige kysten har en gjennomsnittlig maksimumstemperatur om ettermiddagen på over 38 °C fra juni til september. I landet som helhet varierer døgnets minimumstemperaturen mellom ca. 15 og 30 °C.

De største årlige variasjoner i klimaet forekommer i det nordlige Somalia, hvor temperaturene noen ganger stiger over 45 °C i juli på de kystnære slettene og faller under frysepunktet i løpet av desember i høylandet. I denne regionen varierer relativ luftfuktighet fra ca 40 % midt på ettermiddagen til 85 % om natten, med noe sesongvekslinger. Til forskjell fra de fleste andre land på disse breddegrader varierer klimaforholdene i Somalia fra tørt i de nordøstlige og sentrale regionene til halvtørt i nordvest og sør. I nordøst faller det mindre enn 100 mm nedbør i året, mens det i de sentrale platåene faller mellom 200 og 300 mm. Den nordvestlige og sørvestlige delene av landet får betydelig mer regn, med et gjennomsnitt mellom 510 og 610 mm per år. De kystnære områdene er varme og fuktige hele året, mens innlandet vanligvis er tørt og varmt.Hadden, Robert Lee. 2007. "The Geology of Somalia: A Selected Bibliography of Somalian Geology, Geography and Earth Science." Engineer Research and Development Laboratories, Topographic Engineering Center

Jordbruk og dyrehold følger vekslingene mellom fire sesonger som blir definert av vekslinger i vindmønsteret. Fra desember til mars er det Jilal, årets tøffeste tørkeperioden. Den viktigste regntiden kalles Gu, og varer fra april til juni. Denne perioden er kjennetegnet av en sørvestlig monsun som fornyer beitemarkene, spesielt på det sentrale platået, og en kort tid forvandler ørkenen til frodig vegetasjon. Den andre tørre sesongen varer fra juli til september og kalles Xagaa (uttales "Hagaa"). Den korteste regnperioden kalles Dayr og varer fra oktober til desember.

Demografi Spedbarnsdødelighet: 12 % (anslag 2003) Gjennomsnittlig levealder: 48,5 år (anslag 2006) Etniske grupper: Somaliere 70 %, bantu og andre grupper 30 % Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer

Folkegrupper Landet er preget av etniske klaner, som igjen er inndelt i underklaner.

De største klanene er:

Hawiya, i området ved kysten i sørøst, inkl. Mogadishu. Isaak, i området i nord Darod, i Puntland, Jubbaland Rahanwein, i området i vest Dir, i jubbaland, mudugland /puntlant, gedo, marko (også i Etiopia, Djibouti) Det finnes også en del arabere fra Jemen og en del andre land.

Alle klanene består av underklaner og de klanene som er nevnt ovenfor er bare hovedklanene i den somaliske befolkningen. Klansystemet har skapt store konflikter innad i den somaliske befolkningen. Borgerkrigen som tidligere delte Somalia i to er et resultat av konflikter innad i klanene.

Språk Somali og arabisk er de offisielle språkene. Somali blir også brukt litt i Etiopia og Kenya. På grunn av at Somalia har vært både en italiensk, engelsk og fransk koloni, har språket i Nord-Somalia mange engelske ord, mens språket i Sør-Somalia har mange italienske ord. I somali benyttes latinske bokstaver, og lesingen skjer fra venstre til høyre. Lange vokaler skrives dobbelt.

Religion Somalia regnes som et av verdens mest religiøst ensartede land. Over 99 % av befolkningen regnes som sunnimuslimer, ifølge Pew Research Center.Pew Research Center: The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2015–2050 Ifølge grunnloven av 2012 er islam eneste tillatte religion.Provisional Constitution of the Federal Republic of Somalia, 2012 Landet er preget av salafistisk islam, ofte innenfor shafi‘i-tradisjonen, og kjennetegnes av sterk sosial kontroll, der islam og klanidentitet er tett sammenvevd. Grunnloven forbyr all religionsutøvelse utenfor islam, og det er et krav at alle lover skal være i samsvar med prinsippene i sharia.

Siden staten anser enhver somalier for å være en muslim, er konvertering implisitt forbudt. Selv muslimske minoriteter som sjiamuslimer og moderate sunnier holder gjerne en lav profil av frykt for represalier, særlig i områder kontrollert av terrorgruppen al-Shabaab.U.S. Department of State – 2023 Report on International Religious Freedom: Somalia

Ifølge World Watch List, en årlig statistikk utarbeidet av organisasjonen Åpne Dører, er Somalia et av de landene i verden hvor det er farligst å bekjenne en kristen tro. Å bli mistenkt for å ha konvertert kan føre til at man blir utstøtt, arrestert eller lynsjet, enten det er familie, klan eller islamistiske grupper som står bak. Mens kvinner som konverterer særlig er utsatt for kjønnsbasert vold i form av tvangsekteskap og seksuelle overgrep, risikerer mannlige konvertitter henrettelse, tortur, tap av eiendom og sosial ekskludering. Siden barna til kristne konvertitter automatisk blir registrert som muslimer, er det ikke mulig å oppdra barn i en annen tro enn islam uten fare for represalier.Open Doors International – Somalia Country Dossier, 2025

Historie

I antikken var Somalia et viktig senter for handel med resten av den gamle verden, og ifølge de fleste forskere er landet blant de mest sannsynlige lokaliseringene for det sagnomsuste landet Punt. Fra middelalderen og framover fantes det flere somaliske imperier som dominerte handelen i regionen. Ajuran, Adal, Warsangali, Majerteen og Geledi var blant sultanatene.

Mot slutten av 1800-tallet inngikk britene og italienerne flere avtaler med de lokale statene. Slik fikk britene og italienerne kontroll over deler av kysten; det førte til at det britiske Somaliland og italienske Somalia ble etablert.

I de indre delene av Somalia lyktes ikke britene like godt. Dervish-staten, styrt av Muhammad Abdullah Hassan, gjorde motstand mot det britiske imperiet. Britene ble flere ganger tvunget tilbake til kystregionen. Britiske luftstyrker beseiret imidlertid Dervisjene i 1920.

Italia fikk under fascistisk styre full kontroll over den nordøstlige og sørlige deler av territoriet etter å ha ført en vellykket kampanje mot sultanatene Majeerteen og Hobyo. Den italienske okkupasjonen varte til 1941, da den ble erstattet av en britisk militær administrasjon. Etter verdenskrigens slutt forble nordvest Somalia et britisk protektorat, mens det tidligere italienske Somaliland i 1950 ble gjort til et "tilsynsområde" ("Trust territory") av FN, under italiensk administrasjon, med løfte om uavhengighet etter ti år. I 1960 ble de to områdene forent i Den somaliske republikk.

Etter at Somalia fikk selvstendighet, bygde det seg raskt opp interne spenninger. Landet har med noen avbrudd vært i borgerkrig siden 1977.

Landet ble styrt av Muhammed Siad Barre fra 1970 til 1991, da han ble kastet av rivaliserende klanledere, men disse lykkes ikke i å samles om en erstatning, og landet har vært uten en fungerende regjering siden den tid.

I 1993 ble en USA-ledet FN-styrke på 28 000 soldater (UNOSOM I) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp, samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept, og Norge deltok også i disse styrkene. Aksjonen var mislykket. FN-styrkene led nederlag i Mogadishu, der 24 pakistanske soldater og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig PR-messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene. (Hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down.) Etter to års engasjement trakk USA styrkene tilbake i 1995.

Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998. per januar 2026 er ingen av dem internasjonalt anerkjent, med unntak av at Israel kunngjorde den 26.12.2025 at dem anerkjenner utbryterregionen Somaliland som en uavhengig og suveren stat.

Dermed ble Israel verdens det første landet som anerkjenner Somaliland.

som . En grensetvist pågår mellom de to statene om to grenseprovinser inne på Somalilands område. De to provinsene, som sammen utgjør den nordlige halvparten av Somalia, er et rolig område uten krig, i motsetning til den sørlige delen av landet. Både i Somaliland og Puntland har det på fredelig vis vært gjennomført demokratiske valg.

Ut over 90-tallet dannet det seg et nettverk av Sharia-domstoler (ICU, Unionen av islamske domstoler), som oppnådde stadig mer makt i landet. USA mente imidlertid at dette nettverket hadde forbindelser til Al-Qaida, og at det skulte deltakere fra bombeangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika på slutten av 90-tallet. Med den begrunnelsen har USA arbeidet aktivt for at islamistene ikke skal få etablere en stat. Det har samtidig blitt påpekt at Somalia, etter geologenes beregninger, sitter på store oljeresurser, og at landet derfor har strategisk betydning for USA.

Et historisk dårlig forhold mellom det tradisjonelt kristne Etiopia og det tradisjonelt muslimske Somalia har samtidig blitt forverret av økende religiøse motsetninger, og av territorielle konflikter mellom de to landene.

Under en fredskonferanse i Djibouti i 2000 valgte klanlederne Abdiqassim Salat Hassan som president for en nasjonal regjering, og etter langvarige fredssamtaler besluttet Klanledere og krigsherrer i 2004 å danne et midlertidig parlament.

Islamistene har imidlertid vunnet frem sør i landet. I juni 2006 erobret Islamic Court Union (ICU) Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år, og sendte koalisjonen av krigsherrer på flukt nordover.

Med hjelp fra kristne etiopiske styrker tok Den afrikanske union, FN og en koalisjon av krigsherrer støttet av USA, tilbake makten over hovedstaden på slutten av 2006. ICU kjempet mot, og hadde på slutten av 2008 tatt tilbake kontrollen over det meste av det sørlige Somalia. Samtidig stod innbyggerne i Somalia midt oppe i en humanitær krise. Krig, økte matvarepriser og tørke gjorde situasjonen prekær i enkelte områder i landet.