thumb|Håndkolorert kistebrev som viser grevene Struensee og Brandt på «hiul og steyler» i København etter henrettelse og kvartering 1772 som straff for majestets-fornærmelse. Den gammeldagse parteringen virket voldsom i samtiden (opplysningstiden). Stegle og hjul, også skrevet steile og hjul, er en tidligere form for dødsstraff, tortur og likskjending. Som regel ble den dømte først bundet fast til et vognhjul og fikk rørknoklene (armer og bein) knust med en stålforsterket klubbe. Alternativt kunne man knuse den dømtes lemmer ved hjelp av et tungt vognhjul som ble heist opp og sluppet ned på offeret, som deretter, fastbundet til hjulet, ble plassert på en steile (stolpe, påle) til «spott og spe», for å dø en pinefull død.Oppslagsordet «Rådbråkning» i Nordisk familjebok (fra 1916, på svensk)
Ifølge filosofen Thomas Aquinas (1225-74), var «steile og hjul» den straffen som ventet i helvete for dødssynden «hovmod» som han mente var opphav til alle andre synder.<ref>[https://www.learnreligions.com/punishing-the-seven-deadly-sins-4123091 Austin Cline: A critical look at the 7 deadly sins]</ref> Da den danske væpneren Niels Ebbesen«Niels Ebbesen», Jyske krønike]</ref> falt under beleiringen av Skanderborg slott i mai 1340, ble liket lagt på steile og hjul for å avskrekke andre. I 1603 møtte futen på Sunnmøre og arresterte den opprørske bygdehøvdingen Jo Jamt som ble ført til Bergen, og på herredagen i 1604 dømt til «å straffes som en opprører», dermed halshugd og etterpå lagt på steile og hjulKarsten Alnæs: «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 202), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9 med Christian 4. til stede. Skolemesteren Mikkel Hofnagel som selv bodde på Nordnes, skrev at «kongen red selv derud, og blev der saalenge indtil hans hovud var afhugget.»<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085442210/jo-jamt «Jo Jamt», Digitalt museum
Henrettelsen thumb|left|Etter lang tid, da alle bein og ledd omsider var knust, ble hjulet med forbryteren festet til enden av en stegle, som så ble reist opp slik at han lå godt synlig til spott og spe. Gjerne mens offeret fortsatt levde. Alt etter forbrytelsens alvorlighetsgrad kunne henrettelsen ta fra noen timer til flere dager. Bødlene var vanligvis øvd i å knuse bein og ledd, uten å ta livet av offeret.
«Steile og hjul» foregikk vanligvis på den måten at offeret ble festet til et tungt vognhjul ved at armene ble flettet inn i hjuleikene, og håndleddene og anklene deretter bundet sammen, slik at offeret ikke kunne røre seg. Deretter tok bøddelen til å knuse samtlige ledd, ett etter ett. Det var viktig at offeret var ved bevissthet så lenge som mulig.
Når alle led omsider var knust, ble hjulet festet i enden av en steile (stolpe) som ble reist opp, slik at hjulet lå horisontalt på stolpen med offeret godt synlig til spott og spe, kanskje ennå i live. Han kunne dø av blodtapet i løpet av timer, men kunne også være i live i flere dager før døden inntraff, kanskje av fettembolisyndrom (lungeødem forårsaket av fett og beinmarg som går via venene inn i høyre hjertekammer og videre inn i lungekretsløpet).
Noen ganger fikk offeret «nådestøtet» for å få slutt på pinen, enten ved at bøddelen tok slegga og slo av all kraft mot offerets hjerte, eller med et sverdhugg. I noen tilfeller fikk offeret knust sine ledd og knokler med støt fra et tungt vognhjul som ble sluppet ned på offeret. Selve opphengingen, «steilingen», var en skamstraff som skulle ydmyke den dømte offentlig og sverte vedkommendes ettermæle. Sammen med den ekstreme torturen skulle dette også virke avskrekkende på andre og dermed forhindre nye forbrytelser. «Steile og hjul» ble brukt som straff ved landeveisrøveri, mord, brutale ran og andre alvorlige forbrytelser.Oppslagsordet «hjul - jus» i Store norske leksikon
Alv Erlingssons henrettelse Den norske adelsmann, jarlen Alv Erlingsson, ble dømt til «steile og hjul» i 1290 som straff for «sjørøveri» (plyndring av Danmarks kystbyer under krigen mellom Norge og Danmark) i Helsingborg som den gang var en dansk by på kysten av Skåne:
Alvs lik ble liggende på steile og hjul i to år før det ble tatt ned og bragt hjem til Norge og gravlagt.
Johann Friedrich Struensees henrettelse I København i 1772 ble Christian VIIs tyske livlege Johann Friedrich Struensee og grev Enevold Brandt dømt til døden for majestetsfornærmelse halshugget, partert og hengt opp på steile og hjul til skrekk og advarsel.Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: «Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte». Hentet 8. des. 2016 Kong Christian var sinnssyk, og Struensee som var kritisk til eneveldet, greide etter hvert å overstyre kongen og regjere i hans sted. Struensee gjennomførte en rekke reformer, blant annet trykkefrihet, forbud mot tortur og avskaffelse av dødsstraff for tyveri. Han og Brandt ble halshogd Østerfælled 28. april 1772. Enevold Brandt var den første, han fikk hogd av sin høyre hånd og deretter hodet mens vennen så på. Deretter ble Struensee behandlet likedan, kjønnsdelene skåret av og vist frem. De døde ble delt i fire, og hodene satt på stake. Så ble alt kjørt til Vesterfælled og lå der i årevis. Rundt 30.000 hadde møtt frem - nesten halvparten av Københavns befolkningFeldbæk, Ole; Olden-Jørgensen, Sebastian: «J.F. Struensee» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 29. november 2023 fra - men mange angret seg, for den gammeldagse parteringen virket voldsom i samtiden (opplysningstiden). Metoden beskrives også i Christian 5s Norske lov av 1687, og i det militære var den i bruk i Danmark til ut på 1720-tallet.Jørgensen, Jens Ulf: «radbrækning» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 29. november 2023 fra
Partert levende I særdeles alvorlige tilfeller kunne de dømte også bli levende partert mens de var bundet fast til hjulet. I Absalon Pedersson Beyers Bergens Capitelbok skildrer han flere skrekkscener fra retterstedet på Nordnes i Bergen. I juni 1615 ble forbryteren Niels Hemmingsøn lagt på steile og hjul og partert levende. 16. april 1632 ble en annen mann, ved navn Henrik, lagt på hjul og partert levende for å ha drept fem mennesker.
Etymologi Ordet «steile» i «steile og hjul» kommer av det norrøne stagl, beslektet med «stengel», som betegner stolpen,Oppslagsordet «Stejle» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (på dansk) mens «hjul» var selve tortur- og henrettelsesinstrumentet. På samme måte som med galger, ble steilen ofte plassert på en offentlig plass, utenfor byens porter eller på herredets tingsted. Ved Breiavannet i Stavanger finner vi Steglebakken . Den vesle øygruppa Steilene ved Nesodden innerst i Oslofjorden kan ha fått navn etter slike stolper der levninger etter forbrytere ble hengt opp.Artikkelen «Steilene» i Store norske leksikon Steglemoen ved Bjørgo i Nord-Aurdal, et gammelt rettersted, fikk sitt navn etter steglene man satte ofrene på, til skrekk og advarsel. thumb|300px|Henrettelsen av den tyske seriemorderen Peter Stump i 1589: Først ble han knepet med glødende tenger, så ble lemmene brukket, deretter halshogging. Henrettelsesmetoden ble også kalt «radbrekking» etter det tyske ordet Rad'' som betyr «hjul».Oppslagsordet «Radbrække» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (på dansk) Ordet «radbrekking» kan i dag også brukes i overført betydning om å «ødelegge til det ugjenkjennelige» eller «forringe språket».
Torturmetoder Tortur før henrettelsen Før selve henrettelsen kunne grove forbrytere bli straffet med «pinlig forhør», det vil si tortur. Det kunne omfatte kakstryking, det vil si offentlig pisking av den dømte som stod bundet fast til en kak (straffepåle og liknende), å knipe den dømte med glødende tenger eller å hogge av fingre og håndledd.
Radbrekking Også radbrekkingen kunne utføres på forskjellige måter. Vanligvis fikk den dødsdømte kroppen knust med et stort vognhjul eller en klubbe. Deretter ble kroppen, eller kroppsdelene, festet til hjulet som til sist ble satt vannrett øverst på steilen. Forbryteren ble dermed hengt opp på steile og hjul. De parterte likdelene flettet inn i hjuleikene.
Offeret ble i noen land overkjørt med det tunge hjulet, i andre land bundet direkte på hjulet for å få lemmene knust med en jernstang eller slegge. Deretter kunne man gi et nådestøt mot hodet eller brystet, eller legge den forslåtte og forpinte personen på hjulet for å dø av sjokk, blodtap eller dehydrering. Flere steder, blant annet i Nederland, ble den dømte halshogd først. I Danmark og andre steder kunne en radbrekkes «ovenfra» eller «nedenfra», det vil si at knoklene ble knust i rekkefølge enten fra nakken eller, enda verre og strengere, fra føttene og oppover. Hjulet kunne også utstyres med pigger. Hjulet ble reist på den loddrette steilen i vannrett stilling.
Utbredelse og bruk thumb|I Pieter Brueghel den eldres allegoriske skrekkfantasi «Dødens triumf» fra rundt 1562 sees flere steiler og hjul oppe til høyre. thumb|Lucas Cranach den eldres maleri fra 1509 av St. Katharinas martyrdød viser flere som blir drept ved hjelp av et stort hjul med pigger og sveiv. thumb|Den franske kalvinisten Jean Calas ble beskyldt for å ha myrdet sin egen sønn i 1762 fordi sønnen ville bli katolikk. Calas ble dømt til døden, og henrettet ved offentlig radbrekking med et torturhjul. Calas var trolig uskyldig. thumb|110px|left|Våpenmerket til St Catharine's College i Cambridge i England viser et breaking wheel («hjul»), et torturinstrument i form av et vognhjul med eller uten pigger. Steile og hjul var i bruk i middelalderen og særlig utbredt i Frankrike, Tyskland, Sverige og Russland, men også i Danmark og Norge. På svensk ble straffen kalt hjul och stegelOppslagsordet «Stegel» i Svenska Akademiens ordbok (på svensk) eller rådbråkning och stegling, på dansk hjul og stejle, eventuelt radbrækning og stejling. De tyske ordene radbrechen («hjulbrekke») eller rädern («hjule») har gitt opphav til begrepet radbrekking. På engelsk ble dette hjulet kalt breaking wheel og annet.
Etter halshogging ble hodet på offeret likevel fortsatt satt på stake og kroppen festet til et vognhjul. Dette gjaldt også i Norge. Slik ble kroppsdelene hengende til de falt ned, eventuelt tatt bort av slektninger. På 1830-tallet ble imidlertid opphengingen begrenset til tre dager. Straffen ble avskaffet i Norge omkring 1842.
I Sverige forekom radbrekkingsstraffen («varde råbrå-kad och sedan lagd å stegel och hiul») ifølge lov av 1734 bare for den som hadde drept en skipbrudden. Steiling etter halshogging ble derimot gjennomført for atskillige forbrytelser. I Sverige ble radbrekking avskaffet i 1835, mens steiling og andre såkalte kvalifiserte, det vil si skjerpede, dødsstraffer ble tatt ut av lovverket i 1841.
Radbrekking ble avskaffet på forskjellig tid i de forskjellige tyske statene, men den siste kjente tyske radbrekkingen fant sted i Preussen i 1841.
Referanser
Se også Hengning, trekking og kvartering Ekorsjering Dødsstraff Galge Gapestokk Giljotin Heksebål Halshugging Henging Korsfestelse Henrettelsesmetoder Skafott Spissrotgang
Eksterne lenker
Artikkel i Aftenposten 2009 om «Dødsstraff ved halshugging» (med blant annet norske eksempler på hjul og steile) Henrettede i Norge 1815-1876 (også bruk av steile og hjul) Straffemetoder i Norge på 1700- og 1800-tallet (med «prisliste» for å radbrekke og legge på steile) Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte, artikkel hos Norgeshistorie.no
Kategori:Dødsstraff Kategori:Torturmetoder