Alexander Severus (latin: Marcus Aurelius Severus Alexander Augustus;I klassisk latin ville Alexander Severus' navn ha blitt skrevet som MARCVS AVRELIVS SEVERVS ALEXANDER AVGVSTVS. født 1. oktober 208, død 19. mars 235) var romersk keiser fra 222 til 235. Alexander var den siste keiser fra det severanske dynasti. Han etterfulgte sin fetter Elagabalus da han ble myrdet i 222 og ble til sist myrdet selv, noe som markerte innledningen på krisen i det tredje århundret — bortimot femti år med innbyrdeskrig, utenlandske invasjoner, og sammenbrudd i pengeøkonomien.
Alexander var den utsette tronarvingen til sin fetter, den 18 år gamle keiseren som ble myrdet sammen med sin mor Julia Soaemias av sin egen vaktstryke som for å understreke sin forakt kastet likene i elven Tiber.Dio Cassius, 60:20:2 Både Alexander og hans fetter var begge barnebarn av den innflytelsesrike og mektige Julia Maesa som hadde sørget for at Elagabalus ble utropt til keiser av den berømte Legio III Gallica. Det var falske rykter om at Alexander Severus var blitt myrdet som utløste drapene på keiseren og hans mor.Herodianus, 5:8:5
Som keiser var Alexanders fredelige styre framgangsrikt. Imidlertid ble Romerriket militært konfronterte med framveksten av det persiske Sasanideriket. Han greide å demme opp for truslene fra perserne i øst, men da han forsøkte å demme opp fra trusselen fra germanske stammer i nord, forsøkte han å skaffe fred ved diplomati og bestikkelser. Å betale for å pasifisere fienden fremmedgjorde mange i legionene og det førte til en sammensvergelse for å myrde ham og erstatte ham med en bedre egnet keiser.
Liv og virke Innenrikspolitikken thumb|left|Denarius i sølv av Severus Alexander. Alexander Severus ble keiser da han var 13 år gammel, noe som gjorde ham til den yngste keiseren i Romerrikets historie, fram til Gordian III ble valgt til keiser. Hans bestemor mente at han hadde større potensial til å herske enn hennes andre barnebarn, den økende upopulære keiser Elagabalus.Canduci (2010), s. 60 For å sikre sin egen posisjon fikk hun Elagabalus til adoptere den unge Alexander. Deretter sørget hun for å få Elagabalus myrdet og således sikret at Alexander Severus ble keiser.Wells (1997), s. 266 Den romerske hæren hyllet Alexander som keiser den 13. mars 222 og sørget umiddelbart for at han fikk titlene augustus, pater patriæ og pontifex maximus. Gjennom hele livet støttet Alexander seg tungt på rådgivningen til sin bestemor Julia Maesa og deretter på sin mor Julia Avita Mamaea. Bestemoren døde i 223 og etterlot moren som den eneste innflytelsen på keiserens beslutninger. Som ung, umoden og uerfaren 13-åring visste gutten lite om å styre og rollen til en hersker over et verdensrike. Av den grunn var underlagt sin mors råd og rettledning, noe som ikke var populært blant soldatene.Canduci (2010), s. 60-61
Under sin mors innflytelse gjorde Alexander mye for å bedre moralen og forholdene til folket, og bedre statens verdighet.Benario (2001): Alexander Severus Han ansatte kjente jurister for å overvåke administrasjonen av domstolene, eksempelvis den kjente juristen Ulpianus.Canduci (2010), s. 61 Hans rådgivere var menn som senatoren og historikeren Dio Cassius og det er hevdet at han opprettet et styre på seksten senatorer,Southern (2001), s. 60 skjønt dette har også blitt betvilt.Blois, Lukas de (2006): «Administrative Strategies of the Emperor Severus Alexander and his Advisers» i: Kolb, Anne, red.: Herrschaftsstrukturen und Herrschaftspraxis, Oldenbourg Verlag. Han opprettet også et kommunalt råd på fjorten menn som støttet den urbane prefekt i administreringen av affærene til de fjorten distriktene i Roma.Historia Augusta, Life of Severus Alexander, 33:1 Den omfattende luksusen og overdrivelsene ved det keiserlige hoff ble redusert.Historia Augusta, Life of Severus Alexander, 15:1
Da han ble opphøyd til keiser var en av første bestemmelser å redusere sølvrenheten i mynten denarius fra 46,5 % til 43 % — den faktiske sølvvekten sank fra 1,41 gram til 1,30 gram; imidlertid skrev han opp verdien av denarius i 229, økte sølvrenheten og vekten til 45 % og til 1,46 gram. Det følgende året økte han mengden av udelt metall i mynten samtidig som han la til mer sølv — således økte sølvrenheten og vekten på nytt til henholdsvis 50,5 % og 1,50 gram.«Roman Currency of the Principate» , Tulane University Under hans styre ble også skattene lettet; litteraturen, kunsten og vitenskapen ble oppmuntret;Historia Augusta, Life of Severus Alexander, 21:6 og for folkets bekvemmelighet ble lånekontorer instituert for å låne ut penger til en moderat rente.Historia Augusta, Life of Severus Alexander, 21:2
I religiøse saker hadde Alexander et åpent sinn. Det ikke alltid pålitelige verket Historia Augusta hevder at han var ivrig etter å reise et tempel for den nye kristne guden Jesus, men ble frarådet av romerske prester.Historia Augusta, Life of Severus Alexander, 43:6–7 Han tillot at en jødisk synagoge ble bygget i Roma, og han ga som gave til denne synagogen en skriftrull av Tora kjent som Severus-rullen (Codex Severi, nå tapt),«Alexander Severus», 1906 Jewish Encyclopedia etter sigende tatt til Roma som krigsbytte av keiser Titus som en del av plyndringen etter erobringen av Jerusalem i 70.Würthwein, Ernst (1995): The text of the Old Testament: an introduction to the Biblia Hebraica. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-8028-0788-5. s. 38.
Alexander gjorde også mye for å støtte rettighetene til den jevne soldat. Han bekreftet at soldater kunne navngi hvem de måtte ønske som deres arvinger, mens sivile hadde klare begrensninger til hvem som var deres arvinger eller motta en arv.Campbell (1984), s. 221 Han bekreftet også at soldater hadde rett til å sette fri sine slaver i sine testamenter.Campbell (1984), s. 224 Han ga også soldatenes eiendom beskyttelse mens de var i krigstjenesteCampbell (1984), s. 239 og forsikret at en soldats eiendom anskaffet i eller på grunn av militærtjeneste (hans castrense peculium) ikke kunne bli krevd av noen andre, heller ikke soldatens far.Campbell (1984), s. 234
De persiske kriger thumb|Hode fra en bronsestatue av Alexander Severus. I det store og hele var Alexanders styre blomstrende fram til Sasaniderikets framvekst i østSouthern (2001), s. 61 under deres hersker Ardasjir. Om krigen som fulgte er det ulike framstillinger. I henhold til Herodianus gikk den romerske hæren på en rekke ydmykende nederlag og tilbakeslag,Herodianus, 6:5–6:6 mens i henhold til Historia AugustaHistoria Augusta, Life of Severus Alexander, 55:1–3 foruten også Alexanders egen tilbakemelding til det romerske senatet, oppnådde han store seire.Southern (2001), s. 62 Han gjorde Antiokia ved Orontes til sitt hovedkvarter og base, og marsjerte deretter i spissen av sine tropper i retning av Sasaniderikets hovedstad Ktesifon ved Tigris. En andre hær ble beseiret av perserneHerodianus, 6:5:10 og ytterligere tap ble påført en hær som trakk seg tilbake fra Armenia.Herodianus, 6:6:3
Selv om Sasanideriket ble stagget denne gangen viste den romerske hæren en oppsiktsvekkende mangel på disiplin. I 232 var det også et mytteri i den syriske legionen som utropte usurpatoren Taurinus til keiser.Aurelius Victor, 24:2 Alexander greide å slå ned opprøret og Taurinus druknet da han forsøkte å flykte over elven Eufrat.Canduci (2010), s. 59 Keiseren vendte tilbake til Roma og feiret et triumftog i 233.
Germanske kriger Etter krigen mot perserne reiste Alexander tilbake til Antiokia sammen med den berømte Origenes, en av oldkirkens fremste teologer. Alexanders mor, Julia Mammaea, hadde bedt ham om å undervise keiseren i kristendommen. Mens Alexander fikk innsikt i kristendommens lære, invaderte germanske barbarer de nordlige grensene. I 234 krysset de Rhinen og Donau i horder som skapte panikk selv i Romas gater. Soldatene som tjenestegjorde under Alexander var allerede demoraliserte etter den nedslående krigen mot perserne og ble enda mer misfornøyde med keiseren da deres hjem ble ødelagt av barbarerne.Campbell (1984), 54
Da ryktene om invasjonen spredte seg dro keiseren til frontlinjen for å slå tilbake barbarerne. Romerne forberedte seg grundig for krigen, de bygde en brigade med skip for å frakte hele bataljoner over. Imidlertid var Alexander ikke en erfaren hærfører. Det var åpenbart at han stolte på at størrelsen og trusselen av den romerske hæren skulle tvinge germanerne til å overgi seg eller trekke seg tilbake.«Alexander Severus». Capitoline Museums. Alexander Severus opprettholdt en streng disiplin som førte til et opprør blant de germanske legioner.Library of World History, 1916, bind 3. New York Public Library: Western Press Association. s. 1442. På bakgrunn av de tunge tapene i krigen mot perserne, og på råd fra sin mor, forsøkte Alexander å betale germanerne for å trekke seg tilbake, og således vinne tid.
Dette forsøket skapte misnøye blant soldatene. De betraktet det som vanærende for en romersk hærfører og keiser. Under denne misnøyen begynte de å se seg om etter en erstatning for keiseren. Gaius Iulius Verus Maximinus, en hærfører fra Trakia, synes å være et bedre valg. Han var soldat med et godt omdømme som arbeidet hardt for å øke sin militære status. Han var også en stor og kraftig mann som ruvet blant andre menn. Med misnøyen i sine nærmeste rekker var Alexander Severus' dager talte.«Severus Alexander (222–235 AD): The Calm before the Storm» (PDF). The Saylor Foundation.
Død Alexander ble tvunget til å møte de germanske inntrengerne i de første månedene av 235. Da han og hans mor hadde kommet fram hadde situasjonen roet seg. Hans mor overtalte ham til å unngå krig og heller bestikke germanerne.Canduci (2010), s. 61 I henhold til historikerne var det denne taktikken kombinert med misnøyen til hans menn som ødela keiserens omdømme og popularitet. Feighet var det som utløste opprøret i Alexander Severus' hær og førte til at hans egne soldater fra Legio XXII Primigenia stakk ham ned. Han ble myrdet den 19. mars 235 sammen med sin mor mens han var i et møte med sine generaler i Moguntiacum (Mainz).Southern (2001), s. 63 En germansk tjener kom inn i teltet, noe som var signalet for igangsettingen av mordet. Mange av soldatene deltok. Alexanders følge kjempet imot, men klarte ikke å beskytte keiseren. I løpet av minutter var Alexander død.Hopkins, Richard Valentine Nind (1907): The Life of Alexander Severus. Princeton University: The University Press. s. 240. Deretter ble Maximinus Thrax utropt til ny keiser.
Ettermæle Alexander Severus var den siste av de syriske keiserne og den første keiseren som ble styrtet etter bred militær misnøye.Campbell (1984), s. 55 Hans død markerte slutten på det severanske dynasti og begynnelsen på en kaotisk og urolig tid som er kjent som krisen i det tredje århundret som nær førte til Romerrikets undergang.