Giacinto Tredici (født 23. mai 1880 i Milano i Italia, død 19. august 1964 i Brescia) var en italiensk katolsk ordensgeistlig, biskop av Brescia, og personlig erkebiskop. Liv og virke Bakgrunn Han ble født i Milano og studerte ved seminaret San Pietro Martire-seminaret. Prest Den 23. november 1902 ble han ordinert til prest i kongregasjonen for Oblatene av de hellige Ambrosius og Karl (Oblati dei Santi Ambrogio e Carlo).
Han var filosof og teolog, og var blant grunnleggerne av tidsskriftet Rivista di filosofia neo-scolastica. Fra 1904 til 1910 underviste han i filosofi ved presteseminaret i Monza, og fra 1910 til 1924 i teologi ved presteseminaret i Milano. Han skrev en berømt filosofihistorie for videregående skoler, brukt i de fleste italienske bispedømmeseminarer og også oversatt til spansk. I Italia var han den mest autoritative representant av Leuvenskolens epistemologiske teser, og spesielt sterkt tilhenger av kardinal Mercier.
Den 5. oktober 1924, etter å ha avsluttet sitt engasjement i undervisningen, ble han dekan for dekanatstkirken Santa Maria del Suffragio i Milano. Fra 23. mai 1930 til desember 1933 var han generalvikar for erkebispedømmet Milano, valgt til dette av kardinal Alfredo Ildefonso Schuster. I denne rollen innviet han sentralstasjonen i Milano 1. juli 1931 sammen med Italias kommunikasjonsminister Costanzo Ciano. Biskop av Brescia Den 21. desember 1933 ble han utnevnt til biskop av Brescia av pave Pius XI. Den 6. januar 1934 ble han bispeviet i katedralen i Milano av kardinal Ildefonso Schuster, O.S.B.; medkonsekrerende var biskop Emilio Bongiorni (hjelpebiskop i Brescia) og biskop Adriano Bernareggi (koadjutor i Bergamo).
Han avsluttet kanoniseringsprosessen av Maria Crocifissa Di Rosa, Bartolomea Capitanio og Vincenza Gerosa, og startet ytterligere kanoniseringsprosesser for andre berømte personligheter, som helgenene Giovanni Battista Piamarta, Lodovico Pavoni og Arcangelo Tadini.
I juli 1934 foretok han det første av en lang rekke menighetsvisitaser, og som strakk over seks år med besøk i 420 menigheter.
I juni 1944 utnevnte han, under sitt personlige tilsyn, den første kapellan (feltprest) for partisanformasjonene (fader Luigi Rinaldini), godt fem måneder før mottakelsen av den pavelige autorisasjon til dette, innhentet via nuntiaturet i Bern av kardinal Schuster.M. Lovatti: Giacinto Tredici vescovo di Brescia in anni difficili, Fondazione Civiltà Bresciana, Brescia, 2009, s. 129-131 Både handlingen og tidspunktet for denne hemmelige utnevnelse var meget delikat: Den 14. juni 1944 var den tyske beryktede SS-offiser Erich Priebke (medansvarlig for massakrene i Ardentinerhulene utenfor Roma) blitt liaisonoffiser til generalstaben for den fascistiske Guardia Nazionale Repubblicana som hadde etablert seg i Brescia, og bistod aktivt med leteaksjoner og razziaer for å identifisere motstandsceller i byen som støttet partisanene som holdt til i fjellene ved Brescia.M. Lovatti: Giacinto Tredici vescovo di Brescia in anni difficili, Fondazione Civiltà Bresciana, Brescia, 2009, s. 135-140
Den 19. mars 1943 begynte han på en ny runde menighetsvisitater, og ved slutten av disse innkalte han til den 27. bispedømmesynode, som fant sted 14. og 15. oktober 1952 og var den siste før Det andre Vatikankonsil. Den forrige synoden hadde funnet sted i 1923, under biskop Giacinto Gaggia. For første gang i den italienske kirkes historie ble en rapport til en bispedømmesynode overlatt til en lekmann.M. Lovatti: Giacinto Tredici vescovo di Brescia in anni difficili, Fondazione Civiltà Bresciana, Brescia, 2009, s. 311-312
Den 12. desember 1954 var han en av de to medkonsekrerende biskoper, sammen med msgr. Domenico Bernareggi, kapitulærvikar i Milano, under bispeordinasjonen av msgr. Giovanni Battista Montini, som var blitt utnevnt til erkebiskop av Milano (den fremtidige Paul VI). Ordinasjonen ble ledet av kardinal Eugène Tisserant, dekan for kardinalskollegiet, og fant sted i Peterskirken i Vatikanet.
Den 15. desember 1958 ble han elevert til den personlige verdighet som erkebiskop av pave Johannes XXIII.
Bystyret i Brescia vedtok 18. mai 1964 enstemmig å gi Giacinto Tredici æresborgerskap. I teksten til resolusjonen, med referanse til krigstiden, heter det:
«På den tid var erkebiskop Giacinto Tredici den balanserte forsvarer av folket som var ham betrodd, den kloke og svært oppmerksomme forsvarer av de forsvarsløse, de fattige, de som kunne rammes av utlendingers repressalier; han var frembærer av ord kun inspirert av godhet, forståelse, og følelsen av broderlig samarbeide.»Delibera del consiglio comunale di Brescia del 18 maggio 1964
Til hans heder ble den nye sognekirke i Lamarmoradistriktet, bygget i 1951-52, oppkalt etter San Giacinto.
Han var den siste biskop av Brescia som bar tittelen hertug av Vallecamonica (den første var biskop Berardo MaggiG. M. Bonomelli: Storia di Gorzone e del suo castello, Armando Armanini, Darfo Boario Terme, 1972, s 18, som ledet dette bispedømmet fra 1275 til 1308).
Biskop Giacinto Tredici var også den eneste italienske biskop, og en av tjueto i verden, som uttrykte en mening som frarådet proklamasjonen av dogmet om Maria himmelopptagelse som pave Pius XII ønsket å foreta (og foretok) i 1950. Det var ikke fordi han uenig i substansen, men fordi han mente at innføringen av et nytt mariansk dogme var unødvendig og ville gjøre en økumenisk dialog med protestanter vanskeligere.M. Lovatti: Giacinto Tredici vescovo di Brescia in anni difficili, Fondazione Civiltà Bresciana, Brescia, 2009, s. 304-306
Død og begravelse Erkebiskop Giacinto Tredici døde 19. august 1964 i Brescia.
Begravelsen ble holdt 22. august 1964, og han ble gravlagt i den nye katedralen, Duomo Novo).Antonio Fappani: |http://www.enciclopediabresciana.it/enciclopedia/index.php?title=TREDICI_Giacinto Tredici Giacinto], i Enciclopedia bresciana; La Voce del Popolo, 19, Brescia, 2004
Verker Giacinto Tredici: Breve corso di storia della filosofia, Firenze, Libreria Editrice Fiorentina, 1909 Giacinto Tredici: Lettere pastorali 1934 - 1958, Brescia, La Scuola, 1958. Giacinto Tredici: Saggi filosofici e altri scritti, Brescia, Morcelliana, 1958 Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 Pave Pius XI (1857-1939) *1919 Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster (1807-1954) *1929 Erkebiskop Giacinto Tredici, Obl. Ss. A. C. (1880-1964) *1934catholic-hierarchy.org tred, lest 11. desember 2023
Litteratur AA. VV.: I cinquant'anni di sacerdozio di mons. Giacinto Tredici, vescovo di Brescia, Brescia, La Scuola, 1952 Maurilio Lovatti: Giacinto Tredici vescovo di Brescia in anni difficili, Brescia, Fondazione Civiltà Bresciana, 2009 Maurilio Lovatti: Giacinto Tredici e la nascita della filosofia neoscolastica in Italia, in I. Pozzoni, Voci dall'Ottocento, Milano, Limina Mentis, 2010, pp. 547 - 610. Stefano Cadenazzi: Giacinto Tredici e la prima guerra mondiale, in "La Scuola Cattolica", a. 141, 2013, p. 523 - 544. Maurilio Lovatti: Testimoni di libertà. Chiesa bresciana e Repubblica Sociale Italiana (1943-1945), Brescia, Opera diocesana San Francesco di Sales, 2015.
Referanser
Kategori:Italienske katolske biskoper Kategori:Italienske katolske teologer Kategori:Italienske filosofer Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Milano Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil