miniatyr|BSC opererte fra 35. og 36. etasje I International Building, Rockefeller Center, New York under Andre Verdenskrig British Security Co-ordination (BSC) var en hemmelig organisasjon opprettet i New York City av den britiske hemmelige etterretningstjenesten (MI6) i mai 1940 med godkjennelse fra statsminister Winston Churchill.

Hensikten var å undersøke fiendtlige aktiviteter, forhindre sabotasje mot britiske interesser i Amerika, og mobilisere pro-britisk opinion i Amerika. Som et «kjempestort hemmelig byrå for landsomfattende nyhetsmanipulasjon og svart propaganda», påvirket BSC nyhetsdekningen i Herald Tribune, New York Post, The Baltimore Sun og Radio New York Worldwide. Historiene som ble spredt fra organisasjonens kontorer i Rockefeller Center, ble deretter legitimt tatt opp av andre radiostasjoner og aviser, før de ble formidlet til det amerikanske publikum. Gjennom dette ble anti-tyske historier plassert i store amerikanske medier for å hjelpe til med å endre den offentlige opinionen.

Dekket var British Passport Control Office. BSC fikk støtte fra lederen for US Office of Strategic Services, William J. Donovan (hvis organisasjon var satt opp med henblikk på britiske aktiviteter), og den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, som var sterkt antinazistisk.

Begynnelse miniatyr|Som leder For Den Britiske Sikkerhetskoordineringen, William Stephenson har blitt kreditert for å ha endret Den Amerikanske opinionen fra en isolasjonistisk holdning til en støttende tendens angående Amerikas inntreden i Andre Verdenskrig. Krigserklæringen mot Tyskland fra britisk side i september 1939 tvang til en brudd i forbindelsen mellom SIS (MI6) og FBI på grunn av nøytralitetslovene fra 1930-tallet. William Stephenson ble sendt til USA av lederen for SIS for å se om forbindelsen kunne gjenopplives i et omfang der SIS kunne operere effektivt i USA. Selv om J. Edgar Hoover var positivt innstilt, kunne han ikke gå imot Utenriksdepartementet uten presidentens tillatelse; han mente også at dersom presidenten ga sitt samtykke, burde det være en personlig forbindelse mellom Stephenson og ham selv uten at andre departementer ble informert. Roosevelt støttet imidlertid samarbeidet.

Stephensons stedfortreder i BSC var den australsk-født britiske etterretningsoffiseren Dick Ellis. De to hadde blitt introdusert for hverandre av Sir Ralph Glyn.

Ellis sa at Stephenson «hadde levert en stor mengde informasjon om tysk reoppbygging til Mr. Churchill på den tiden han ikke var ved makten [før mai 1940], men spilte en ganske viktig rolle i å gi bakgrunnsinformasjon til medlemmer av [underhuset] House of Commons som var mye mer bekymret for hva som skjedde enn administrasjonen [til statsminister Neville Chamberlain] syntes å være på den tiden... Jeg introduserte ham for mine egne kanaler, til ledere for etterretning. Og det førte til at han ble spurt om han skulle til Amerika... om han kunne gjøre det han kunne for å gjenopprette en forbindelse mellom sikkerhetsmyndighetene her og FBI.»

Forbindelsen var nødvendig fordi Storbritannias fiender allerede var til stede i USA og kunne forvente sympati og støtte fra tyske og italienske innvandrere, men myndighetene der hadde ingen mandat eller interesse i aktiviteter som ikke var direkte mot USAs sikkerhet.The Secret History of British Intelligence p.xxvi

Stephensons rapport om den amerikanske situasjonen talte for en hemmelig organisasjon som handlet utover rent SIS-aktiviteter og dekket alle hemmelige operasjoner som kunne gjøres for å sikre bistand til Storbritannia og en eventuell USAs inntreden i krigen. Stephenson fikk dette mandatet og den tradisjonelle dekningen som "Passport Control Officer", som han tok i juni 1940. Selv om den eksisterende oppsettet i New York manglet, kunne Stephenson benytte sin personlige forbindelse med Hoover, støtten fra Canada, den britiske ambassadøren og hans bekjentskaper med amerikanske intervensjonister.

Operasjon Kontoret ble etablert for etterretnings- og propagandatjenester, under ledelse av islandsk-kanadiske industrilederen William Stephenson. Dets første oppgaver var å fremme britiske interesser i USA, motvirke nazipropaganda og beskytte atlanterhavskonvoiene mot fiendtlig sabotasje.

BSC ble registrert av USAs utenriksdepartement som en utenlandsk virksomhet. Organisasjonen opererte ut fra rom 3603 i Rockefeller Center, og var offisielt kjent som British Passport Control Office, som det opprinnelig hadde startet som. BSC fungerte mer som administrativt hovedkvarter enn som operasjonssentral for SIS og Special Operations Executive (SOE), og hadde som hovedoppgave å ivareta forbindelsen mellom amerikanske og britiske sikkerhets- og etterretningsorganisasjoner.Davies |MI6 and the Machinery of Spying | |4 December 2004 |pp 128, 131

BSC gjorde bruk av en rekke legitime kanaler for sitt arbeid. Ett eksempel er hvordan BSC fikk nyhetsartikler plassert i New York Herald Tribune som avslørte den undergravende virksomheten til den tyske agenten Gerhard Alois Westrick, som hadde amerikanske oljeselskaper som etterretningsmål og forsøkte både å knytte til seg kontakter der og å finne svake punkter som muliggjorde sabotasjeaksjoner. Artiklene førte til sterke reaksjoner i offentligheten, samt til at Westrick ble utvist fra USA og at sjefen for Texaco (Torkild Rieber) ble tvunget til å gå av. Via tredjemenn sørget BSC videre for å ruste opp den uavhengige, non-profit radiostasjonen WRUL, som sendte på kortbølgenettet, slik at den var i stand til å kringkaste sendinger på ulike språk utover engelsk; deretter forsynte BSC stasjonen med stoff som de ønsket å få spredt globalt. Stasjonen hadde et stort antall lyttere som korresponderte med stasjonen, noe som gjorde det mulig å direkte overvåke reaksjonene på sendingene. En periode var stasjonen uvitende agent for BSC, men etter at USA gikk inn i krigen, ble WRUL-operasjonen underlagt amerikansk kontroll.

Selv om britene og amerikanerne samarbeidet på statsminister-/presidentnivå på den tiden, ble FBIs direktør J. Edgar Hoover rasende over at «britiske spioner» fikk operere på amerikansk jord, og også det amerikanske utenriksdepartementet mislikte ordningen.

Stephenson og Hoover var ikke på linje med hverandre, men hadde samarbeidet om en rekke operasjoner mot Nazi-Tysklands spionasjeaktiviteter i USA. Britene ansatte amerikanere til tross for løfter om at dét ikke skulle skje. Amerikanerne som ble rekruttert til BSC ble utstyrt med britiske identifikasjonsnumre som begynte med sifrene 4 og 8, noe som har blitt oppfattet som et symbol på USAs 48 delstater.

I 1939 sørget Stephenson for at Princess Hotel i den britiske festningskolonien Bermuda ble tatt i bruk som sentralen der alle etterretningsopplysninger ble samlet og analysert; inntil da hadde Prospect Camp vært BSCs sentral for dette formålet. All brevpost samt all radio- og telegraftrafikk som var ment for Europa, USA og Det fjerne Østen ble gjennomgått og analysert av 1 200 operatører fra British Imperial Censorship, som var en avdeling underlagt British Security Coordination (BSC), før det ble sluppet videre til sin egentlige destinasjon. BSC samarbeidet nært med FBI, og takket være operatørene ved sentralen på Princess Hotel ble en rekke akse-spioner som opererte i USA avslørt og pågrepet, deriblant den såkalte Joe K-ringen som ble ledet av Kurt Frederick Ludwig.

Det var gjennom BSC at britene skaffet den kraftige "Aspidistra"-senderen som ble brukt til propaganda av Political Warfare Executive (PWE), BBCs utenlandske sendinger og av Royal Air Force (RAF) i krigen mot Tyskland. BSC skaffet også en sender for å kommunisere med Storbritannia som ble operert under kodenavnet "Hydra" ved Camp X, BSCs spesialtreningsskole nr. 103, en paramilitær installasjon fra andre verdenskrig i Whitby, Ontario for opplæring av hemmelige agenter i metodene for «hemmelig krigføring».Davies, p137 Hydra-stasjonen ble etablert i mai 1942 av ingeniøren Benjamin deForest Bayly; han oppfant også en veldig rask kode-/dekodemaskin for telegraftransmisjoner merket Rockex. Camp X ble etablert i desember 1941 av Stephenson for å trene allierte agenter i metoder for hemmelige operasjoner; mange kandidater ble sluppet bak fiendens linjer i Europa av SOE.

I en artikkel som ble publisert i 2006 av The Guardian skrev forfatteren William Boyd at selv om det ikke er kjent hvor mange BSC-agenter som totalt opererte i USA tidlig på 1940-tallet, anslo han at det var minst «mange hundre» og at han hadde sett «et antall av opptil 3 000 nevnt».

Noël Coward møtte Stephenson, kjent som "Little Bill", i slutten av juli 1940 da han var på en verdensomspennende underholdnings- og propagandatur. Han skrev at «suiten i Hampshire House med de store chintzblomstene som krøp over veggene ble behagelig kjent for meg...» og at Stephenson «hadde en betydelig innflytelse på de neste årene av mitt liv». Stephenson tilbød ham en jobb, men ble overkjørt av London.Future Indefinite|Noel Coward |page 159, 194 |(William Heinemann, London, 1954)

Mot-smykling og «skipssikkerhet» Sør-Amerika var en viktig nøytral handelspartner for aksemaktene; dens betydning ville øke etter USAs inntreden i krigen i 1941. Det italienske flyselskapet LATI opererte en transatlantisk tjeneste - mellom Roma og Rio de Janeiro - som var et gjennomtrengningspunkt for varer av høy verdi (platina, mika, diamanter, osv.), agenter og diplomatiske bagger. London instruerte BSC om å gjøre noe med det.

Flyselskapet hadde forbindelser med den brasilianske regjeringen gjennom presidentens svigersønn, og det ble levert, til tross for protester fra det amerikanske Utenriksdepartementet, av Standard Oil i USA, noe som gjorde offisielle kanaler ineffektive. For å begrense LATIs aktiviteter, bestemte BSC at brasilianerne selv måtte ta tiltak - sabotasje ville bare være en midlertidig ulempe. Derfor konstruerte BSC et forfalsket brev med en slik nøyaktighet at dets ekthet ikke kunne stilles spørsmål ved, selv under rettsmedisinsk undersøkelse. Brevet hevdet å komme fra LATIs hovedkontor til en leder i selskapet stasjonert i Brasil. Innholdet inkluderte nedsettende referanser til den brasilianske presidenten og USA, og impliserte forbindelser med et fascistisk opposisjonsparti i Brasil, Partiet for Folkelig Representasjon (grunnlagt i 1945). Etter et «innbrudd» i lederen for lederens hus, ble et fotokopi av brevet plassert hos en amerikansk Associated Press-reporter, som umiddelbart tok det til den amerikanske ambassaden, som deretter viste brevet til Brasils president, Getúlio Vargas. LATIs operasjoner i Brasil ble konfiskert og dets personell interneret - flyselskapet opphørte transatlantiske flyvninger i desember 1941. Brasil brøt forbindelsene med aksemaktene og sluttet seg til de allierte i 1942.BSC p288-290

Notable BSC-ansatte

Cedric Belfrage Roald Dahl"The Irregulars: Roald Dahl and the British Spy Ring in Wartime Washington", 2008, Jennet Conan - etter at han ble overført Til Washington, D. C. Som Assistent Air Attachments. Dick Ellis - nestleder, etter krigen anklaget for å være spion for Tyskerne og Sovjettene Ian Fleming Alexander Halpern Mensjevik og tidligere Frimurer Gilbert Highet historiker, professor i gresk og Latin Ved Columbia University H. Montgomery Hyde - offiser for etterretningskorpset mot spionasje Dorothy Maclean Eric Maschwitz - manusforfatter, tekstforfatter og kringkaster, Etterretningsoffiser David Ogilvy - anvendt Gallup publikum forskning teknikker John Arthur Reid Pepper Av Ivan T. Sanderson Herbert Sichel Betty Thorpe - spion, kodenavnet "Cynthia" Harold Phillips

Se også

Camp X British Information Services, the corresponding white propaganda operation

Noter

Referanser

Boyd, William, "The Secret Persuaders", The Guardian, 19 August 2006. Conant, Jennet The Irregulars: Roald Dahl and the British Spy Ring in Wartime Washington (Simon and Schuster, 2008) Fink, Jesse, The Eagle in the Mirror (Black & White Publishing, 2023)