Lars Trygve Heyerdahl-Larsen, kallenavn Lasse, (1912–1944) var en norsk offiser og leder i Milorg under andre verdenskrig. Han deltok i kampene mot den tyske invasjonen av Norge i 1940, var en av de første lederne av Milorg, og måtte flykte med familien til det nøytrale Sverige i 1942. I Stockholm ble han sjef for Militærkontor IV ved den norske legasjonen, og fortsatte sitt virke for å støtte motstandsbevegelsen i det okkuperte Norge. I 1944 fikk han godkjent søknad om overføring til Storbritannia, og tjeneste som flyver, og døde der i en flyulykke samme år.

Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ble i 1949 posthumt tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.

Liv og virke

Lars Trygve Heyerdahl-Larsen (kallenavn Lasse) ble født 12. september 1912. Han var eldste sønn av Kirsten, født Rolfsen, og Trygve Heyerdahl-Larsen. Han hadde fem søsken: Hedevig, født 1910; Else, født 1914; Nordahl (Nonne), født 1916; Christian, født 1919 og Jan, født 1924. Han vokste opp på Vinderen i Oslo, gikk på Ris Gymnas og begynte deretter på Krigsskolen. I 1934 avla han eksamen ved øverste avdeling, som den beste i sitt kull, med særdeles i hovedkarakter. Han tok så Hærens Flyveskole og ble offiser i hærens flyvåpen. Han gjennomgikk deretter den Den militære høyskole, og avla i 1938 også eksamen med glimrende resultat. Han giftet seg samme år med Else, født Holst, og ekteparet fikk to døtre, Elsebeth, født 1939 og Kari, født 1943.

«De kunne blitt i sin hverdag De måtte gå De var kalt Og alle brakte en gave Den samme – for det var alt»

Tekst på bauta på Ris skole, over 34 forhenværende elever som falt for Norge under andre verdenskrig.

Kamp mot den tyske invasjonen i Norge Lars Trygve Heyerdahl-Larsen tjenestegjorde ved andre verdenskrigs begynnelse i den norske generalstaben. Grunnet de kaotiske forholdene ved det tyske angrepet 9. april 1940 fikk han ikke kontakt med sin avdeling, han tok seg derfor gjennom Nordmarka på ski og meldte seg til tjeneste ved norske avdelinger i kamp. Han deltok så i kampene fra Klekken, over Brandbu til kampene i Gausdal, som sjef for et kompani.Morgenbladet 22. september 1945, s. 5 Lars Trygve Heyerdahl-Larsen tilhørte gruppen av offiserer og soldater som kjempet mot tyske styrker under angrepet på Norge i 1940, fra 9. april til kapitulasjonen i juni 1940. Etter nederlaget fant noen av dem sammen i ønsket om «å gjøre noe». Dels gjemte de unna våpen fra felttoget, og dels holdt de kontakt med hverandre med tanke på videre hemmelig militær motstand.Kjeldstadli 1959, s. 67–69

Pionerinnsats i motstandsbevegelsen Utover høsten 1940 begynte sentrale organer for motstandskampen i det tyskokkuperte Norge å bli etablert, særlig fremprovosert av de såkalte Riksrådsforhandlingene. Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ble tidlig med i ledelsen av den militære motstandsdelen, etterhvert kjent som Milorg, under major Olaf Helset, stedfortreder for general Otto Ruge. Etter Helset ble arrestert i februar 1941 tok daværende oberstløytnant Ole Berg over som leder, og Lars Trygve Heyerdahl-Larsen arbeidet da under Bergs daglige leder Jakob Schive. Da oppgavene vokste med organisasjonen ble det våren 1941 behov for en bedre struktur. I mai 1941 møttes så Ole Berg, Jakob Schive, Johan Holst, Arne Krogh-Johansen, Lars Trygve Heyerdahl-Larsen, Viggo Widerøe og Johan Gørrissen.Kjeldstadli 1959, s. 74–78 Under møtet la Schive frem at han og hans to hjelpere, Arne Krogh-Johansen og Lars Trygve Heyerdahl-Larsen, hadde fått et for stort ansvar, og det ble bestemt at Milorgs militære råd, med Johan Holst og Ole Berg, skulle opprettes. Dette er sannsynligvis første gang at den militære motstandsorganisasjonen ble omtalt som Milorg. Lars Trygve Heyerdahl-Larsen rekrutterte høsten 1941 sin svoger, Kai Holst, til Milorg.Pryser 1994, s. 89

Flukt til Sverige og ledelse av militærkontoret Mot slutten av 1941 ble Lars Trygve Heyerdahl-Larsen beordret å flykte til Sverige, og tok med sin ektefelle og datter dit. I Sverige ble Lars Heyerdahl-Larsen sjef for Militærkontor IV ved den norske legasjonen i Stockholm. Hans erfaring fra Milorg betød ifølge historikeren Sverre Kjeldstadli en styrkelse av samarbeidet mellom Sentralledelsen (SL) i Milorg og Forsvarets Overkommando i London.Kjeldstadli 1959, s. 233 Høsten 1942 samarbeidet Lars Trygve Heyerdahl-Larsen med kaptein Algot Törneman i den svenske militære etterretningsorganisasjonen C-byrån med å opprette en motstandsgruppe i Trysil.Pryser 1994, s. 41

I en hemmelig konferanse som ble avholdt i november-desember 1942 i Stockholm, var Lars Trygve Heyerdahl-Larsen representant for Militærkontoret i Stockholm og Forsvarets Overkommando. De andre deltakerne var Ole Jacob Malm og Arne Okkenhaug fra den sivile hjemmeledelsen, mens brødrene Arthur Mørch Hansson og Michael S. Hansson representerte Rådet og Sentralledelsen (SL). Harald Gram ved den norske legasjonen deltok også i konferansen. Ifølge historikeren Sverre Kjeldstadli var konferansen nyttig, da den avdekket at skepsisen den sivile hjemmeledelsen hadde til den militære hjemmeledelsen var basert på misforståelser og manglende kunnskap. Den såkalte Majavatnaffæren, hvor 24 nordmenn ble henrettet i oktober 1942, var for eksempel ikke iverksatt av Milorg slik den norske sivile hjemmeledelsen trodde, men av britenes Special Operations Executive (SOE).Kjeldstadli 1959, s. 304

Det var imidlertid fremdeles stridsspørsmål mellom eksilregjeringen i London og de som ledet motstandsarbeidet i Norge, og disse uenighetene tilspisset seg med de alliertes fremgang i krigen. For å oppklare disse stridsspørsmålene ble det holdt en ny hemmelig konferanse, i Köpmannebro i Värmland, 7. til 9. mai 1943. Fra Norge deltok sjef for Milorg, Jens Christian Hauge, videre deltok Olaf Helset, oberstløytnant Bjarne Øen, Jakob Schive, Ole Berg, og Carl Semb. Lars Trygve Heyerdahl-Larsen deltok som representant fra Militærkontor IV, i beskrivelsen av konferansen omtaler historikeren Sverre Kjeldstadli han som «en av Milorgs fremste pionerer». Ifølge Kjeldstadli var møtet i Köpmannebro «overmåte viktig og nødvendig for begge parter (FO/Rådet) og ble avgjørende for det videre arbeid.»Kjeldstadli 1959, s. 310, 314Njølstad 2008, s. 145

miniatyr|Fly av denne typen, C-60 Lodestar ble brukt på Stockholmsruten, sannsynligvis flytypen Lars Trygve Heyerdahl-Larsen var passasjer i, fra Sverige til Storbritannia

Overføring til krigstjeneste i Storbritannia Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ønsket å bidra i tjeneste ved fronten, og etter en rekke søknader om å få komme i tjeneste ble det til sist innvilget. Han fikk plass på fly, den såkalte Stockholmsruten, fra Sverige til Storbritannia i februar 1944. Han omkom så under tjeneste i det norske flyvåpenet i juni 1944.

Se også

Finn Varde Jespersen

Utmerkelser Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ble i 1949 posthumt tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.

Fotnoter

Referanser

Kilder

Bøker Sverre Kjeldstadli: Hjemmestyrkene, Aschehoug Oslo, 1959 (E-bok fra NB) Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge : fullt og helt, Aschehoug, Oslo 2008 ISBN 9788203229886 Tore Pryser: Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord. Oslo, Universitetsforlaget, 1994 ISBN 82-00-21942-9 (E-bok fra NB)

Artikler og nettsteder «Lars Trygve Heyerdahl-Larsen», fra Våre falne, VG «In memoriam. Kaptein Lars Trygve Heyerdahl-Larsen», Morgenbladet, 22. september 1945, side 5 (E-avis fra NB)

Eksterne lenker

«Lars Trygve (Lasse) Heyerdahl-larsen 1912–1944», fra nettstedet scramble.no

Kategori:Medlemmer av Milorg Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945 Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig Kategori:Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Flyvere omkommet i luftfartsulykker i Storbritannia