Johannes Evangelist Maria Gföllner (1867–1941) var østerriksk katolsk biskop av bispedømmet Linz fra 1915 til 1941.

Liv og virke Bakgrunn Johannes Maria Gföllner begynte på gutteseminaret på Freinberg i Linz i 1879. Han ble uteksaminert fra Collegium Germanicum i Roma og studerte ved Det pavelige gregorianske universitet fra 1887 til 1894. I 1890 ble han tildelt sin doktorgrad i filosofi, og i 1894 til sin teologiske doktorgrad.

Prest Han ble ordinert til prest 28. oktober 1893.

I 1894/1895 var han kapellan i Mattighofen, deretter til 1896 var han fyrstelærer for erkehertug Karl Stephan av Østerrike i Pola (Pula) og fram til 1897 var han kapellan i Wels. Han var deretter professor i religion og åndelig leder ved Collegium Petrinum (gutteseminar). Fra 1. februar 1910 var Gföllner professor i pastoralteologi i Linz. I 1911 ble han redaktør av Theologisch-praktisches Quartalschrift og i 1913 fagtidsskriftets sjefredaktør.

Biskop av Linz Den 16. juli 1915 utnevnte keiser Franz Joseph ham til biskop av Linz. Han ble ordinert til biskop av kardinal Friedrich Gustav Piffl, erkebiskop av Wien, den 18. oktober 1915. Medkonsekrerende var hjelpebiskop Joseph Pfluger (Wien) og biskop Ignaz Rieder (Salzburg).

Selv etter slutten av Habsburgmonarkiet i 1918 førte han seg som en kirkefyrste og hadde liten respekt for partiene i den nyopprettede Republikken Tysk-Østerrike.

Under hans ledelse ble byggingen av Mariä-Empfängnis-Dom i Linz, påbegynt av biskop Franz Joseph Rudigier, fullført i 1924. Den høytidelige innvielsen av den nye katedralkirken fant sted den 29. april 1924. I 1928 innkalte han til en bispedømmesynode.

Politisk støttet han ikke lenger Katholisches Volksverein (Christlichsoziale Partei i Oberösterreich) og fjernet i 1933 de politisk aktive prestene Ernst Hirsch og Josef Pfeneberger fra delstatsregjeringen, og Josef Moser fra forbundsrådet. Ved å integrere Katholisches Volksverein i Den katolske aksjon fremmet han oppløsningen av partiene under Engelbert Dollfuß.

I januar 1933, rett før Hitler kom til makt i det tyske rike, skrev han et hyrdebrev om sann og falsk nasjonalisme, som ble spredt i hans bispedømme. Den østerrikske bispekonferanse støttet ikke dette hyrdebrevet. I dette hyrdebrevet avviste han nasjonalsosialistisk raseteori som uforenlig med kristendommen. Han skrev at det var umulig å være en god katolikk og en ekte nasjonalsosialist på samme tid. Samtidig avslører hyrdebrevet også en ambivalens i sin stillingtagen. På den ene side skilte biskop Gföllner mellom det blinde hat mot alle jøder og den jødiske religion, og den bevisste avvisningen av jøder som forlot sin religion, tilpasset seg tidsånden og følte seg tiltrukket av kommunismen. Det samme hyrdebrevet sa også:

«Den jødiske, internasjonale verdensånd er forskjellig fra det jødiske folk og den jødiske religion. Utvilsomt utøvde mange gudfremmedgjorte jøder en ekstremt skadelig innflytelse på nesten alle områder. Pressen, teateret og kinoen – hovedsakelig næret av jøder – forgiftet folkets kristne sjel med kyniske tendenser. […] I tidligere tider, spesielt i italienske byer, ble den jødiske befolkningen tildelt et eget boligområde, en såkalt ghetto, for å forvise jødisk ånd og innflytelse så langt som mulig; "Den moderne tid trenger ikke å fordrive jødene fra landet, men den bør bygge en sterk demning i lovgivning og administrasjon mot all den intellektuelle skitten og den umoralske flommen av gjørme som truer med å oversvømme verden, hovedsakelig fra jødedommen».Tysk: «Vom jüdischen Volkstum und von der jüdischen Religion verschieden sei der jüdische, internationale Weltgeist. Zweifellos übten viele gottentfremdete Juden einen überaus schädlichen Einfluß auf fast allen Gebieten aus. Presse, Theater und Kino – vorwiegend von Juden genährt – vergifteten mit zynischen Tendenzen die christliche Volksseele. […] In früheren Zeiten hat man, vornehmlich in italienischen Städten, der jüdischen Bevölkerung ein eigenes Wohngebiet, ein sogenanntes Ghetto, angewiesen, um jüdischen Geist und Einfluß tunlichst zu bannen; die moderne Zeit braucht zwar die Juden nicht des Landes zu verweisen, sollte aber in Gesetzgebung und Verwaltung einen starken Damm aufrichten gegen all den geistigen Unrat und die unsittliche Schlammflut, die vorwiegend vom Judentum aus die Welt zu überschwemmen droht.»

Biskop Gföllner var også forfatter av de østerrikske biskopenes pastorale brev om nasjonalsosialisme av 21. desember 1933.

Han måtte ta Det tyske rikes annektering av Østerrike til etterretning i 1938. Men da Adolf Hitler besøkte Linz-katedralen i april 1938, lot biskop Gföllner seg representere av en katedralkapitular, prelat Karl Schöfecker. I juli 1938 forhindret biskopen at et slags konkordat mellom den østerrikske kirke og nasjonalsosialistene ble inngått, ved å nekte å underskrive.

Kort før hans død var han i stand til å sikre utnevnelsen av Josephus Calasanz Fließer som hjelpebiskop og utnevnte ham til generalvikar tre dager før sin død.

Død, ettermæle Biskop Gföllner er gravlagt i krypten til den nye katedralen i Linz.

I 1956 ble Gföllnerstraße i Linz-distriktet Bindermichl-Keferfeld oppkalt etter ham.

Linzer Straßennamenbericht ble Gföllner plassert i toppkategorien av de mest belastede mennesker i 2022. Begrunnelsen som ble gitt var at Gföllner hadde propagert «offentlig og innflytelsesrik antisemittisme» og hadde «spilt en sentral rolle i avskaffelsen av demokratiet i Østerrike.» Ved en bysenatsresolusjon av 2. mars 2023 ble Gföllnerstraße omdøpt til Sterneggstraße, etter Ernestine von Sternegg, grunnleggeren av den veldedige St. Elizabethordenen i Linz. Skrifter Gedenkblätter zur fünfzigjährigen, goldenen Jubelfeier der Marianischen Kongregation im Kollegium Petrinum am 8. Dez. 1903. Marianische Kongregation, Linz 1903. Hirtenbrief über wahren und falschen Nationalismus. Kath. Preßverein, 1933.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900 Kardinal Raffaele Scapinelli di Leguigno (1858-1933) *1912 Kardinal Friedrich Gustav Piffl (1864-1932) *1913 Biskop Johannes Maria Gföllner (1867-1941) *1915gfol, lest 14. desember 2024

Litteratur Richard Kutschera: Johannes Maria Gföllner. Bischof dreier Zeitwenden. Landesverlag, Linz 1972, ISBN 3-85214-093-5. Georg Scheibelreiter, Rudolf Leeb, Peter G. Tropper, Maximilian Liebmann: Geschichte des Christentums in Österreich. Von der Antike bis zur Gegenwart. Ueberreuter, Wien 2003, ISBN 3-8000-3914-1. Rudolf Zinnhobler (Hrsg.): Die Bischöfe von Linz. OLV, Linz 1985, ISBN 3-85214-410-8.

Jürgen Steinmair: Johannes Maria Gföllner und der Ständestaat. Porträt eines ungemütlichen Bischofs. I: Oberösterreich 1918–1938, Band 3. Oberösterreichisches Landesarchiv, Linz 2015, ISBN 978-3-902801-23-4, s. 279–318. Karin Stögner: Gföllner, Johannes Evangelist Maria. i: Handbuch des Antisemitismus. Band 2/1, 2009, s. 282.

Referanser

Kategori:Østerrikske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Bezirk Grieskirchen