Anton Ignaz von Fugger-Glött, riksgreve, (1711–1787) var en østerriksk katolsk biskop av bispedømmet Regensburg og keiserlig fyrste av det tilhørende bispedømmet. Han var også fyrstprost for kanonatet Ellwangen.
Liv og virke Bakgrunn Anton Ignaz von Fugger-Glött kommer fra Fugger-Glött-slekten, en linje av Fugger von der Lilie-slekten, i sin tur en gren av den schwabiske Fugger-slekten. Hans foreldre var Anton Ernst von Fugger-Glött (1681–1745) og Elisabeth Theresia grevinne Trautson zu Falkenstein.
Fra 1728 var han bosatt i Köln, studerte filosofi fra 1727 til 1730 og juss fra 1730 til 1734 i Innsbruck. I 1738 ble han kannik i Ellwangen, i 1750 kannik i Köln og i 1751 kannik ved St. Gereon (Köln), hvor han ble gjort til skolaster i 1754.
Han ble valgt til fyrstprost av Ellwangen den 29. mars 1756 og bekreftet som sådan av pave Benedikt XIV den 18. juli 1756. Han mottok abbedbenediksjon den 8. september 1756 fra sin bror Franz Karl Joseph von Fugger-Glött, hjelpebiskop i bispedømmet Konstanz. Som prost var han svært aktiv i å bevirke eksempsjon fra bispedømmet Augsburg og sikret klosterets territorium under Syvårskrigen. Nøysomt arbeid og utholdenhet førte ikke bare til konsolidering av stiftelsens økonomi, men også til eliminering av sosiale problemer.
I 1761 søkte han om erkebispestolen ved bispevalget i Köln, og i 1763 forsøkte han også å bli biskop i Regensburg, siden Hoffet i Wien nektet å støtte ham. Den 25. juni 1764 ble han valgt til katedralskolelærer i Köln.
Biskop av Regensburg Etter å ha blitt valgt til biskop av Regensburg den 18. januar 1769 og utnevnt av pave Klemens XIV den 12. juni 1769, ble han ordinert til biskop i Regensburg den 17. september 1769. Denne ordinasjonen ble foretatt av hans bror, biskop Franz Karl Joseph von Fugger-Glött. Utnevnelsen hans hadde også talsmenn blant de bayerske wittelsbacherne.
Fortsatt regelmessig bosatt i Ellwangen, fikk han en koadjutor her den 30. april 1770. Nesten helt blind sa han fra seg administrasjonen av prostembetet den 1. november 1777, men beholdt tittelen og to tredjedeler av inntektene. Han investerte nå all sin energi i sitt bispedømme. Han var spesielt opptatt av å fremme religiøst liv og sikre bispedømmet. Han lyktes også i å fullstendig gjenvinne herredømmet over Donaustauf, som hadde vært pantsatt i århundrer.
Den ærlige, dypt fromme biskopen, som styrte i patriarkalsk stil, fant sitt siste hvilested i Regensburg-katedralen 28. februar 1787.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670 Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685 Erkebiskop Vincenzo Bichi (1668-1750) *1702 Biskop Johann Franz Schenk von Stauffenberg (1658-1740) *1705 Biskop Franz Karl Joseph von Fugger-Glött (1708-1769) *1739 Biskop Anton Ignaz von Fugger-Glött (1711-1787) *1769catholic-hierarchy.org fugg, lest 25. desember 2024
Litteratur Karl Hausberger: Geschichte des Bistums Regensburg, Bd. 2: Vom Barock bis zur Gegenwart. Regensburg 1989, ISBN 3-7917-1188-1, s. 31–34. Erhard Meissner: Fürstbischof Anton Ignaz Fugger (1711-1787). Tübingen 1969. Josef Staber: Kirchengeschichte des Bistums Regensburg. Regensburg 1966, s. 160.
Referanser
Kategori:Østerrikske katolske biskoper Kategori:Tyske katolske biskoper Kategori:Huset Schenk von Stauffenberg Kategori:Personer fra Innsbruck Kategori:Linjen Rebiba