miniatyr|Dogū-figur fra Japan, 1000–400 f.kr. Antikk astronaut Antikke astronauter (eller antikke romvesener) refererer til et pseudovitenskaplig sett med oppfatninger som hevder at intelligente utenomjordiske vesener (fremmede astronauter) besøkte jorden og tok kontakt med mennesker i forhistorisk tid og i antikken.
Tilhengere av teorien antyder at denne kontakten påvirket utviklingen av moderne kulturer, teknologier, religioner og menneskelig biologi. En vanlig holdning er at guddommer fra de fleste, om ikke alle, religioner er utenomjordiske i opprinnelse, og at avanserte teknologi brakt til jorden av antikkens astronauter ble tolket som bevis på guddommelig status av tidlige mennesker. De stiller blant annet spørsmål ved at konstruksjoner, som pyramider, ble bygget av flere forskjellige folkeslag som ikke hadde noen kontakt med hverandre, at noen figurer er så store at de må ses fra luftfartøyer og at antikkens folkeslag hadde kunnskaper om stjerner, planeter og solen.
Ideen om at antikke astronauter eksisterte og besøkte jorden blir ikke tatt på alvor av lærde og arkeologer, som identifiserer slike påstander som uvitenskapelige. Det har ikke fått noen troverdig oppmerksomhet i fagfellevurderte studier. Når tilhengere av ideen presenterer bevis til fordel for deres tro, blir det ofte forvrengt, omtalt som bløff eller fnyst av. Noen forfattere og forskere hevder også at antikke astronautteorier har rasistiske undertoner eller effekt, noe som påvirker urfolkskulturer negativt.
Kjente talsmenn for denne teorien som har skrevet en rekke bøker eller dukket opp regelmessig i massemedier inkluderer Robert Charroux, Jacques Bergier, Jean Sendy, Erich von Däniken, Alexander Kazantsev, Zecharia Sitchin, Robert K. G. Temple, Giorgio A. Tsoukalos, David Hatcher Childress, Peter Kolosimo og Mauro Biglino.
Oversikt miniatyr|"Astronautene", ca. 1.000 f.Kr. hulekunst fra Val Camonica i Italia Ulike navn brukes for å referere til påstander om antikke astronauter, for eksempel romvesener, ufonauter, antikke piloter, intelligente utenomjordiske vesener, astronaut eller fremmede guder, eller bibelsk-SETI (Search for extraterrestrial intelligence).
De som tror på slike astronauthistorier hevder ofte at alle eller noen mennesker enten er etterkommere eller kreasjoner av utenomjordisk intelligens som landet på jorden på et tidspunkt i antikken. En tanke eller ide er at menneskelig kunnskap, religion og kultur kom fra utenomjordiske besøkende i antikken, ved at eldgamle astronauter fungerte som en «moderkultur». I tillegg hevder talsmenn ofte at reisende fra verdensrommet bygde mange av strukturene på jorden, som egyptiske pyramider og Moai-steinhodene på Påskeøya, eller hjalp mennesker med å bygge dem. Tilhengere hevder at bevisene for antikke astronauter kommer fra dokumentariske hull eller sprang i historiske og arkeologiske registreringer, mens de siterer arkeologiske gjenstander som de mener, i motsetning til de vanlige forklaringene, er anakronistiske og angivelig utenfor de tekniske evnene til menneskene som laget dem. Disse blir noen ganger referert til som «Out-of-place artifact», og inkluderer kunstverk og legender som troende omtolker for å passe historier om utenomjordisk kontakt eller teknologier.
Påstander, teorier eller tolkninger om kjente historiske byggverk og hendelser får oppmerksomhet i tabloide medier, som presenteres det som arkeologisk vitenskap, slik som History Channel-serien Ancient Aliens. Slike programmer bruker en strategi kjent som «Gish gallop» for å blande fakta med fiksjon for å spre teorier om en alternativ fortid med et overherredømme, imperialistisk, nybyggerkolonial og kristen identitetstro som er relevant for fortiden. Kjendistilhengerne av eldgamle romvesener bekjenner seg til å være en del av en undertrykt minoritet av akademikere som «konvensjonelle vitenskapelige arkeologi» konspirerer mot og ønsker å frata dem muligheten til å vise at de er seriøse.
Noen fokuserer først og fremst på monumentale arkeologiske strukturer som de hevder at bare kunne ha blitt konstruert med utenomjordisk kunnskap. De er sikre på at urbefolkningen i regionene der disse monumentene er reist, ikke kunne ha bygget dem på egen hånd. miniatyr|Dogon-maske, Mali Et vanlig trekk i historiene fremstiller romvesenene som lyshudede eller ariske i hudfarge, slik den fremtredende antikke astronaut forkjemperen Erich von Däniken hevder i sitt grunnleggende arbeid Chariots of the Gods? på Norsk Erindringer om fremtiden: om fortidens uløste gåter, fra 1969. Noen antikk astronaut-tilhengere er dermed assosiert med et hvitt overherredømme, selv om deres teorier noen ganger også brukes på europeiske kulturer.
Disse påstandene er så merkelige at inntil nylig har mainstream arkeologer i hovedsak ignorert dem som absurde. De få engasjerte populærvitenskapelige skeptikerne som har uttrykt meninger om ideene har kritisert eller uttalt seg negativt. For eksempel skrev Carl Sagan, «I den lange og kjedelig listen om 'antikke astronaut' av populær-arkeologi, har man beviste feilsiteringer, unnvikelser, bedrag, bløff eller forvrengninger».
Historie om antikk romvesentro og deres talsmenn Teorien om at intelligente utenomjordiske vesener besøkte Jorden i det fjerne fortiden og påvirket menneskelig kultur, teknologi eller religion dukket først opp i den tidlige science fictionen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, inkludert 1898-romanen Edison's Conquest of Mars og i verkene til H.P. Lovecraft. Ideen ble for alvor foreslått av journalisten Harold T. Wilkins i 1954. Den vokste i popularitet på 1960-tallet, hovedsakelig på grunn av romkappløpet og suksessen til Erich von Dänikens verk, selv om det fikk begrenset interesse som en seriøs hypotese. Kritikere dukket opp gjennom 1970-tallet hvor man diskrediterte Von Dänikens påstander. Ufologer forsøkte også å skille disse ideen fra sine egne ideer og på begynnelsen av 1980-tallet kunne man finne lite gjenværende støtte.
Carl Sagan Hovedartikkel: Carl Sagan
Carl Sagan var medforfatter av en populær bok Intelligent Life in the Universe, utgitt i 1966, sammen med den sovjetiske astrofysikeren Iosif Shklovsky. I sin bok Broca's Brain fra 1979 antydet Sagan at han og Shklovsky kunne ha inspirert til bølgen av 1970-tallets antikke astronautbøker, og uttrykte forakt for von Däniken og andre ukritiske forfattere, som tilsynelatende ikke fremførte disse ideene som forsiktige spekulasjoner, men som «gyldig bevis på utenomjordisk kontakt». Sagan påpekte at mens mange myter, gjenstander og påståtte malplasserte gjenstander ble sitert til støtte for antikke astronauthypoteser, var det «veldig få som krever mer enn forbigående omtale» og kan lett forklares med mer konvensjonelle hypoteser. Sagan gjentok også sin tidligere konklusjon om at utenomjordiske besøk på jorden var mulige, men ikke utført og usannsynlige.
Erich von Däniken Hovedartikkel: Erich von Däniken miniatyr|upright=1.5|Sarkofaglokket til K'inich Janaab' Pakal I som etter von Däniken mening forestiller en astronaut i et romskip Erich von Däniken var en ledende talsmann for denne hypotesen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, og fikk et stort publikum gjennom 1968-utgivelsen av hans bestselgende bok Chariots of the Gods? og dens oppfølgere. Ifølge von Däniken krever flere strukturer en mer sofistikert teknologisk evne i konstruksjonen enn den som var tilgjengelig for de gamle kulturene som skal ha konstruert dem. Von Däniken hevder at disse gjenstandene ble konstruert enten direkte av utenomjordiske besøkende eller av mennesker som lærte den nødvendige kunnskapen fra nevnte besøkende. Disse inkluderer Stonehenge, Pumapunku, Moai på Påskeøya, de store pyramidene i Giza og de gamle elektriske batteriene i Bagdad.
Von Däniken skriver at antikk kunst og ikonografi over hele verden illustrerer luft- og romfartøyer, ikke-menneskelige, men intelligente skapninger, antikke astronauter og disse gjenstandene ser ut til å være mye mer teknologisk avanserte enn man forventer basert på den tidsalderen de stammer fra. Von Däniken hevder også at geografisk adskilte historiske kulturer deler kunstneriske temaer, som han hevder innebærer et felles opphav. Hans tolkning av sarkofaglokket fra graven til den klassiske Maya-herskeren i Palenque, K'inich Janaab' Pakal, har en utforming som etter von Däniken mening forestiller en sittende astronaut. Ikonografien og den tilhørende Maya-teksten identifiserer den imidlertid som et portrett av herskeren selv med Mayamytologiens mesoamerikanske verdenstre.
Opprinnelsen til mange religioner tolkes av von Däniken som reaksjoner på møter med en fremmed rase. Ifølge hans syn betraktet mennesker teknologien til romvesenene som overnaturlig og romvesenene selv for å være guder. Von Däniken uttaler at de muntlige og skriftlige tradisjonene til de fleste religioner inneholder referanser til fremmede besøkende i form av beskrivelser av stjerner og kjøretøy-objekter som reiser gjennom luft og rom. En slik er Ezekiels åpenbaring, som Däniken tolker som en detaljert beskrivelse av et landende romfartøy. Von Dänikens hypoteser ble popularisert i USA etter NBC-TV-dokumentaren In Search of Ancient Astronauts produsert av Rod Serling, og filmen Chariots of the Gods.
Kritikere hevder at von Däniken ga en feilaktig fremstilling av data, at mange av påstandene hans var ubegrunnede, og at ingen av hans kjernepåstander har blitt grundig undersøkt. Spesielt de kristne kreasjonistene er sterkt kritiske til det meste av von Dänikens arbeid. Young Earth kreasjonist-forfatteren Clifford A. Wilson publiserte Crash Go the Chariots i 1972 der han forsøkte å diskreditere alle påstandene som ble fremsatt i Chariots of the Gods.
I Chariots of the Gods?, angående Nazcalinjene, uttaler von Däniken at «sett fra luften gjorde den 60 km lange sletten i Nazca et tydelige inntrykket på meg, jeg fikk inntrykk av en flyplass». Med tanke på at han var i ferd med å søke bevis på eldgamle romvesener, mener man at von Däniken går i en bekreftelsesfelle. Dette etiske geoglyfen som han presenterer kunne lett aksepteres av en leser som er kjent med flyreiser, og lite kunnskap om geoglyfenes natur. Siden flertallet av leserne av Chariots of the Gods? ikke er utdannet i å se på gjenstander fra den antikke sivilisasjoner blir deres tolkninger i sterkt grad preget av von Dänikens meninger om gjenstandene. Kenneth L. Feder hevder at en leser som ser Nazca-linjene for første gang i en bok om romvesener vil bli påvirket til å assosiere disse funksjonene med utenomjordisk opprinnelse, snarere enn fra en sivilisasjon som eksisterte på jorden.
I 1970 innrømmet von Däniken at Nazca-markeringene «kunne ha blitt laget i deres gigantiske skala ved å jobbe fra en modell ved bruk av et system av koordinater», men hvorfor lages dem så store at de ikke kan oppfattes på bakkenivå.
Zecharia Sitchin Hovedartikkel: Zecharia Sitchin miniatyr|Sumerisk relieff Zecharia Sitchins sin serie The Earth Chronicles, som begynner med The 12th Planet, dreier seg om Sitchins unike tolkning av gamle sumeriske og Midtøsten-tekster, megalittiske steder og gjenstander fra hele verden. Han antar at gudene i det gamle Mesopotamia var astronauter fra planeten «Nibiru», som Sitchin mener at sumererne trodde var en avsidesliggende 12. planet, når man regner solen, månen og Pluto som planeter, assosiert med guden Marduk. I følge Sitchin fortsetter Nibiru å gå i bane rundt solen i en 3600 år lang bane. Moderne astronomi har ikke funnet noen bevis som støtter Sitchins ideer.