Annie Pootoogook (1969–2016) var en canadisk inuittisk kunstner som var kjent for tegninger i penn og fargeblyant. Pootoogook avbildet ofte erfaringer fra lokalsamfunnet sitt i (da kjent under det engelske navnet Cape Dorset) i Nord-Canada, og minner og opplevelser fra sitt eget liv.
Bakgrunn Annie Pootoogook ble født i 1969 i Cape Dorset (nå ) i Canada. Pootoogook vokste opp i en kunstnerfamilie som alle var aktive i , et av de første kunstnerkooperativene stiftet i nord i 1960. Familien hennes drev med flere ulike kunstmedier og stiler, og Pootoogook ble kunstinteressert fra ung alder. Moren hennes, Napachie Pootoogook, var hovedsakelig en tegner og far hennes, , drev med trykk og billedhugging i stein. Pootoogook var barnebarnet til , en kjent billedkunstner, niesen til grafikeren og søskenbarnet til tegneren .
Karriere Pootoogook begynte å lage kunst i 1997, da ho var 28. Hun utviklet talentet sitt ved å arbeide side om side med familiemedlemmer og eldre ved i Cape Dorset (Kinngait) i Nunavut. I begynnelsen av karrieren ble hun ofte fortalt av ledere ved kooperativet at verkene hennes om moderne inuittliv, som kommenterte forbrukersamfunnet og sørlige påvirkninger i nord, ikke kom til å selge fordi de gikk imot de rådende temaene de regnet for å ha interesse i det sørlige kunstmarkedet - nemlig bilder fra inuittisk mytologi eller scener fra naturen.
2000-tallet var de mest produktive årene til Pootoogook. Hun hadde to utstillinger ved Feheley Fine Arts i Toronto. Direktøren for galleriet, Patricia Feheley, var den første forhandleren som viste fram verk av Pootoogook, først i en gruppeutstilling med tittelen The Unexpected i 2001, og senere i en separatutstilling med tittelen Annie Pootoogook—Moving Forward: Works on Paper i 2003. Dette var den første separatutstillingen hennes, og var viktig for karrieren hennes ettersom hun gjorde navnet hennes mer kjent. Det var mellom 2001 og 2007 at Pootoogook var mest produktiv i kunsten sin. I løpet av denne tiden tegnet hun intime interiørscener i hjemmet som skildret alkoholisme, vold og overgrep i hjemmet, hverdagsopplevelsene til en kvinne som bor i Nord-Canada, vansklighetene nordlige samfunn står ovenfor, og innflytelsen fra ny teknologi på tradisjonelle inuitter. Pootoogook befestet stilen og innholdet sitt i denne perioden, og begynte å tegne bilder som lett kunne tilskrives henne.
Etter en ekstrem vellykket soloutstilling på The Power Plant Contemporary Art Gallery i Toronto i 2006, begynte Pootoogook å få nasjonal oppmerksomhet utenfor kunstverdenen og den inuittiske kunstmarkedet. Hun deltok på det viktige Glenfiddich Artists in Residence-programmet i Dufftown i Skottland. Dette var første gangen hun var ute av landet og arbeidet utenfor de vanlige tidene ved Kinngait Studio. Hun syntes opplevelsen var isolerende, men produserte en rekke rike og viktige under oppholdet. Pootoogook virket som uavhengig kunstner i denne perioden, og forlot West Baffin Eskimo Co-operative i 2001.
I 2006 ble Pootoogook kåret til den første inuittiske vinneren av den prestisjetunge Sobey Art Award. Det ble til og med opprettet en ny kategori for at hun skulle kunne nomineres, "Prairies & the North". I tillegg til prispengene på 50 000 dollar fikk Pootoogook også en utstilling ved Montreal Museum of Fine Arts. Med den nye offentlige anerkjennelsen av arbeidet hennes og prisene bestemte Pootoogook seg for å bli værende i Montréal. Hun hadde det vanskelig der uten støtte fra kooperativet og det gamle lokalsamfunnet. Selv om hun vendte tilbake til Kinngait i noen måneder, flyttet hun snart sørover igjen, denne gangen til den canadiske hovedstaden Ottawa, i håp om bedre lykke. Pootoogook laget tegninger som dokumenterte livet hennes i byen, som Annie and Andre (2009). I Ottawa arbeidet hun sammen med andre inuittiske kunstnere, og stilte ut tegningene sine ved SAW Gallery.
Emne Pootoogook var kjent for tegninger i penn og fargeblyant som avbildet dagligdags inuittliv. Inuittisk liv og erfaringer påvirket karrieren hennes sterkt, og ga henne motiv som hun senere kom til å skildre i kunsten sin. Verkene hennes tar hovedsakelig for seg tre ulike emnetyper: hverdagsopplevelsene til kvinner i Nord-Canada, vansklighetene til nordlige lokalsamfunn og påvirkningen av teknologi på tradisjonelle inuittiske levemåter. Ofte er hjemlige scener kombinerte med avbildninger av alkoholisme og vold i hjemmet, slik at hjemmelivet opptrer mer truende.
Verket hennes er sterkt inspirert av det til moren Napachie Pootoogook og bestemoren Pitseolak Ashoona, som begge var kjente inuittiske kunstnere. Som moren og bestemoren arbeidet Pootoogook i den inuittiske tradisjonen sulijuk, som betyr det er sant. Dette betyr at hun avbildet livet slik hun så det, uten å legge til mye i en komposisjon.
Pootoogook sine verk har gjerne rett-fram-titler som forteller hva bildet viser, som Man Abusing his Partner, der en ser en mann som mishandler konen eller samboeren sin.
Stil Verkene til Pootoogook bruker minimalistiske strektegninger med figurer sett forfra eller fra siden. Kunstneren bruker ettpunktsperspektivt for å gi en illusjon av dybde, men manipulerer denne dybden ved å gjøre perspektivet til motivene flatt. Bildene hennes har ofte store flater med hvitt rom og avdempet fargebruk. Verket hennes er blitt omtalt som «rudimentært» og «barnlig» ettersom det ikke opprettholdt realisme i verken form eller rom. Kunstkritikerne Bloom og Glasberg har sagt: "Her preferred medium of 'primitive' or child's crayon also refers back to the art market that has brought her recognition and success and suggests an untold story of pressured adaptation."
Dr. Phil Et kjent verk av Annie Pootoogook er Dr. Phil, som viser en ung jente som ser det amerikanske fjernsynsprogrammet av samme navn i sitt hjem i Kinngait i Nunavut. Verket er en typisk tegning av Pootoogook som viser påvirkningen av teknologi på nordlige samfunn. Det inkluderer også klokkemotivet, som Pootoogook gjerne gjentok, og har en lignende stil som andre verk av henne. Bruken av en populær TV-personlighet gjorde dette verket særmerkt. Tradisjonelt har inuittkunst ofte vist typiske aktiviteter i nordlige samfunn, som jakt, fiske og åndelige hendelser. Bruken hennes av ikke-tradisjonelle bilde appellerer til samtidskunstsamlere, som ofte ikke er like interesserte i tradisjonell inuittkunst eller levesett.
Priser og utmerkelser I november 2006 vant Pootoogook Sobey Art Award og ble tildelt en prissum på 50 000 canadiske dollar. Sobey Award blir tildelt en kunstner som er 39 år eller yngre og har vist frem kunst i et galleri i Canada i de siste 18 månedene. Pressemeldingen i forbindelse med tildelingen skrev at «her work reflects both the current moment of a specific tradition and of a contemporary drawing practice.»
Etter å ha vunnet Sobey Award fortsatte hun med å få oppmerksomhet. Hun stilte ut på store kunstutstillinger som Biennale de Montreal, Art Basel og Documenta 12. Pootoogook var den første inuittiske kunstneren til å delta på Documenta, en utstilling av samtidskunst holdt i Kassel i Tyskland.
Fra 2009 til 2010 blei verkene hennes vist i soloutstillinger i flere gallerier, blant annet Agnes Etherington Art Centre i Kingston i Ontario, National Museum of the American Indian i Washington, D.C. og George Gustav Heye Centre på Manhattan i New York. I 2010 ble verk av henne også utstilt ved Biennale of Sydney.
Pootoogook tok del i en av de siste utstillingene sine i 2012 ved Massachusetts Museum of Contemporary Art. Utstillingen, med tittelen Oh, Canada, hadde Denise Markonish som kurator, og viste verk av 62 kanadiske kunstnere, blant de av Pootoogooks kusine Shuvinai Ashoona. Pootoogook var den eneste profesjonelle kunstneren fra Ottawa-regionen som var representert i utstillingen.
Den 7. november 2021 ble Annie Pootoogook Park viet til kunstneren. Parken ligger ved siden av Sandy Hill Community Centre og University of Ottawa i Ottawa. Innvielsesseremonien ble holdt på , og hadde flere medlemmer av Pootoogooks familie til stede, blant annet den ni år gamle datteren hennes, inuittiske eldre og den første inuittiske guvernør-generalen i Canada, Mary Simon.
Samlinger
Død Annie Pootoogook druknet i i Ottawa 19. september 2016, i det politiet erklærte som et mistenkelig dødsfall. Liket hennes ble funnet en kort tur unna herberget hun hadde bodd i. To obduksjoner fant at dødsårsaken var drukning, men det ble aldri erklært at noen andre hadde druknet henne.
Etter dødsfallet skrev etterforskningslederen Chris Hrnchiar kommentarer på internett at det var trolig at Pootoogook hadde dødd på grunn av alkoholisme eller narkotikamisbruk på grunn av etnisiteten sin; kommentarer som ble fordømt og erklærte som rasistiske. Før etterforskningen skrev han «it's not a murder case» på sosiale medier. Etter dette ble oppførselen til Hrnchiar etterforsket. I november 2016 erklærte Hrnchiar seg skyldig til to punkt av «discreditable conduct» under loven Police Services Act, og for å ha kommentert en åpen etterforskning.
Liket til Annie Pootoogook ble sendt tilbake til hjemstedet, der det ble holdt begravelse for henne. Hele seremonien ble utført på morsmålet hennes inuktitut. Den yngste datteren til Pootoogook var til stede under begravelsen, og møtte der mange fjerne slektninger for første gang.
Referanser
Litteratur Allen, Jan. Annie Pootoogook: Kinngait Compositions. Kingston, ON: Agnes Etherington Art Centre, 2011. Burant, Jim. Ottawa Art & Artists: An Illustrated History. Toronto: Art Canada Institute, 2022. Campbell, Nancy. Annie Pootoogook: cutting ice = Ini Putugu: tukistittisimavuq takusinnggittunik. Fredericton, NB: Goose Lane Editions with McMichael Canadian Art Collection, 2017. Campbell, Nancy. Annie Pootoogook: Life & Work. Toronto: Art Canada Institute, 2020. .
Kategori:Canadiske kunstnere Kategori:Inuittiske kunstnere Kategori:Personer fra Nunavut