miniatyr|Overflate på vegg oppbygd av stampejord Stampejord er et materiale brukt til å bygge bl.a fundamenter, gulv og vegger. Det finnes ulike teknikker for jordhusbygging. Det mest vanlige er enten vegger av stampet jord i forskalling, også kalt pisè, eller av tørkede leirestein, såkalte adobestein.
I Norge er det dokumentert jordhus i blant annet Sandnes, Voss, Sunadal, Tynset, Fauske og Tana.
Materialet Vegger av stampejord holder mange egenskaper som kan minne om betong vegger. +MaterialegenskaperBrannklassifiseringA1 (ubrennbart)VarmeledningsevneLambda: 1,0 W/mKNominell trykkstyrke2,5 MPaTørretid4-8 ukerLydisolasjon58 dB (20 cm veggtykkelse)Nominell densitet2150-2250 kg/m3
Egenskaper i hus av stampejord Hus av stampejord kan bygges flere etasjer høye, og trenger ikke noe reisverk for å bære tak og vegger hvis de bygges på riktig måte. På grunn av at jord har dårlig isolasjonsevne vil hus av stampejord ha tykke vegger hvis ikke annen isolasjon benyttes. En vegg som er 60 cm tykk vil kunne bære et tak - men den vil trenge ekstra isolasjon. Ved tykkelser på 90 cm ivaretas isolasjonsbehovet for nordisk klima - i alle fall i sørlige strøk i Sverige, og dermed også sannsynligvis i tilsvarende områder i Norge. Hus av stampejord blir ofte sett på som hus med meget godt inneklima. Når det er kaldt lagrer stampejordveggene mye varme, og når det er varmt er det ofte svalt og behagelig.
Oppføring av hus av stampejord Byggets vegger føres opp ved at det helles jord i spesielle former som så komprimeres meget hardt, enten for hånd, eller ved maskinell hjelp. Formene flyttes rundt bygget, og deretter gradvis oppover til ønsket høyde på veggen oppnås. Åpninger til dører og vinduer blir til ved at det plasseres i overkant av åpningene.
Klimaavtrykk Å benytte stampejord kan redusere CO2-utslipp betydelig i forhold til andre vanlige byggemetoder og materialer. Ser vi på data for utslipp for stampejord er GWP (global warming potential) på sammenlignet med betong som har .
Referanser
Litteratur
Kategori:Bygningsmaterialer