Ivan Evanđelist Šarić (1871–1960) var en katolsk prelat, dikter, oversetter og erkebiskop av Vrhbosna (Sarajevo).

Liv og virke Prest

Ivan Evanđelist Šarić gikk på barneskole i hjembyen og deretter på jesuittgymnaset i Travnik (1882–1890). Etter å ha fullført der, begynte han på det erkebiskoppelige seminar og ble ordinert til prest den 22. juli 1894. Han arbeidet først i menighetstjeneste, deretter studerte han ved Det katolske teologiske fakultet ved Universitetet i Zagreb og tok doktorgraden i teologi i 1898. Hjelpebiskop i Vhrbosna Den 8. april 1908 utnevnte pave Pius X ham til hjelpebiskop av Vrhbosna og titulærbiskop av Caesaropolis. Han ble ordinert til biskop den 28. mai 1908 av erkebiskopen av Vrhbosna, Josef Stadler. Hans medkonsekrerende var Paškal Buconjić, biskop av Mostar-Duvno, og Marijan Marković, biskop av Banja Luka. Som biskop hadde han virilstemmerett i parlamentet i Bosnia-Hercegovina fra 1910 til 1915, i henhold til grunnloven.

Da erkebiskop Josef Stadler døde 8. desember 1918, ble Ivan Šarić utnevnt til apostolisk administrator for erkebispedømmet. Erkebiskop av Vrhbosna Den 2. mai 1922 utnevnte pave Pius XI ham til erkebiskop av Vrhbosna (Sarajevo), og han ble høytidelig innsatt på tronen. I over 25 år som erkebiskop og metropolitt ledet han erkebispedømmet, etablerte mange nye menigheter og bygde kirker og skoler. Han var grunnlegger og redaktør av den katolske ukeavisen og forestod en kroatisk oversettelse av Bibelen.

Han var en pioner innen Katolsk Aksjon (et prosjekt av pave Pius XI for å inkludere lekfolk i kirkens hierarkiske apostolat), og var spesielt interessert i katolsk presse. I 1922 startet og redigerte han en periode ukebladet Nedjelja (søndag), som ble forbudt av myndighetene i kongeriket Jugoslavia, deretter omdøpt til Križ (Korset), og til slutt omdøpt til Katolički Tjednik (Det katolske ukeblad). Han publiserte Vrhbosanske savremene knjižice, små bøker om erkebispedømmets samtidsanliggender, totalt 55 utgaver frem til 1941. Han skrev tjue andre diverse trykte verker. I 1925, et år der den katolske kirke feiret jubileet og kroatene feiret 1000-årsjubileet for det kroatiske kongerike, ledet Šarić den andre nasjonale pilegrimsreisen fra Jugoslavia til Vatikanet.The Vatican and Croatdom in the first half of the 20th century (until 1941) , cpi.hr; lest 30. november 2014.

Šarić investerte mye arbeid i finansieringen av to seminarer, og oppmuntret Caritas' arbeid og misjonsaktiviteter. Han forsøkte å tiltrekke seg nye mannlige ordener til bispedømmet (fransiskanerne var der allerede). Han var svært interessert i de bosniske kroatenes nasjonale aktiviteter, og han hjalp det kroatiske kultursamfunnet Napredak.

Šarićs erkebispedømme Vrhbosna ble, som del av Bosnia-Hercegovina, blitt en del av den uavhengige staten Kroatia under andre verdenskrig. Šarić brukte de katolske avisene i Sarajevo-bispedømmet han ledet som et utløp for sine politiske betraktninger så vel som sin egen poesi. Han uttrykte velvilje og entusiasme overfor den nye Ustaše-ledelsen med Ante Pavelić, i de første månedene av 1941. Denne artikkelen dukket opp en måned etter at Ustaše tok makten:

«Jeg var med vår Ustaše i Nord- og Sør-Amerika. Biskopene der, amerikanere, tyskere, irer, slovakker og spanjoler, som jeg kom i kontakt med, roste alle den kroatiske Ustaše som gode, selvoppofrende troende, som gudfryktige og patriotiske mennesker … Hvor mange ganger har jeg ikke hørt Ustaše spørre hvor de ville vært uten sine prester!Jeg sang med Ustaše av hele mitt hjerte og stemme sangen «Vårt vakre hjemland», alle med store tårer i øynene. Og med ivrig håp om dens vakre, søte og gylne frihet, løftet vi oss oppover til Gud, og ba til den allmektige om å veilede og beskytte Ante Pavelić for frigjøringen av Kroatia. Den gode Gud hørte, og se, han besvarte våre rop og bønner.»Pavelic Papers (2) , krajinaforce.com; lest 30. november 2014.

Sent i april 1941 skrev han en lovtale til Pavelić, Kada Sunca Sija (Når solen skinner), og fikk den utgitt av sitt bispedømmetidsskrift Vrhbosna. Der stod injene: «For Gud selv var ved din side, du gode og sterke ... Slik at du kunne utføre dine gjerninger for hjemlandet ... Og mot jødene, som hadde alle pengene ... Som ville selge våre sjeler ... de elendige forræderne ... Dr. Ante Pavelić! Det kjære navnet! Kroatia har en skatt fra himmelen i seg».Jasenovac – Pavelić papers , jasenovac-info.com; accessed 30 November 2014.

Šarajevos bispedømmeavis publiserte disse ordene av en viss Pitar Pajić: «Frem til nå har Gud talt gjennom pavelige encyklikaer, prekener, den kristne pressen ... Og de var døve. Nå har Gud bestemt seg for å bruke andre metoder. Han vil forberede misjoner! Verdensmisjoner! De vil ikke bli opprettholdt av prester, men av hærførere ledet av Hitler. Prekenene vil bli hørt ved hjelp av kanoner, maskingevær, stridsvogner og bombefly.».Šarić ledet begravelsen for biskop Alojzije Mišić den 29. oktober 1942, tre dager etter Mišićs død. Erkebiskopen utnevnte deretter Petar Čule til vikar for bispedømmet Mostar-Duvno. Etter denne implisitte anbefalingen utnevnte pave Pius XII Čule til biskop. Myndighetene i NDH motsatte seg dette, da de ikke var blitt konsultert på forhånd. Justis- og religionsminister Mirko Puk sendte et brev til alle katolske menigheter i Hercegovina der han oppfordret til boikott av den nye biskopen. Til tross for dette ordinerte erkebiskop Šarić msgr. Čule i Mostar den 4. oktober 1942, med erkebiskop Aloysius Stepinac som medkonsekrerende og benediktinerabbeden Giuseppe Ramiro Marcone som assisterende.

Non grata Han ble beskyldt for å ha vært en tilhenger av Ustaše og for å ha gått svært langt i så måte; videre at han var befengt med både anti-serbiske og anti-jødiske holdninger. Han så seg tvunget til å forlate sitt erkebispedømme og landet kort tid etter slutten av andre verdenskrig, og emigrerte til Spania via Østerrike og Sveits. Han og Gregorij Rožman, biskop av Ljubljana, bodde først under britisk tilsyn i det biskoppelige palass i Klagenfurt i Østerrike (Foreign Uffice 371) i oktober 1946. Rožman emigrerte senere til USA, hvor han døde. Šarić flyttet til Madrid.

I 1957 ble han plassert på et sykehjem i Madrid. Etter å ha vært sengeliggende i tre år døde han av en lungeemboli den 16. juli 1960, i en alder av nesten 89 år.

Han ble gravlagt på Cementerio de Nuestra Señora de La Almudena. Han fant sitt siste hvilested 26. april 1997 i St. Josef-kirken i Sarajevo.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785 Pave Pius VIII (1761-1830) *1816 Pave Pius IX (1792-1878) *1827 Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874 Erkebiskop Josef Stadler, O.F.M. Ref. (1843-1918) *1881| Biskop Ivan Evanđelist Šarić'' (1871-1960) *1908www.catholic-hierarchy.org saric, lest 22. oktober 2025

Referanser

Kategori:Bosniske katolske biskoper Kategori:Kroatiske katolske biskoper Kategori:Kroatiske forfattere Kategori:oversettere Kategori:redaktører Kategori:Personer fra kanton Sentral-Bosnia Kategori:Linjen Rebiba