Dag Alvar Strömbäck (1900–1978) var en svensk folklorist, religionshistoriker og filolog. Han var professor ved Uppsala universitet og ledet også det svenske instituttet for språk og folklore i Uppsala .

Tidlig liv og utdanning Familien Strömbäck flyttet til Alfta da Dag var tre år gammel, da hans far ble utnevnt til prest på stedet, og der vokste han opp. En eldre bror, Helge Strömbäck, ble viseadmiral og sjef for den svenske marinen.

Etter utdannelse ved Norra Latin i Stockholm, studerte han norrønt og religionshistorie ved Uppsala universitet. Dag Strömbäck tilbrakte også noe tid ved Universitetet i Oslo og Universitetet på Island, hvor han i 1926 fungerte som lektor i svensk.

Dag Strömbäck tok sin bachelorgrad i 1921, og en doktorgrad i norrønt i 1935 med avhandlingen Sejd: Textstudier i nordisk religionshistoria ( Seiðr : Tekststudier i norrøn religionshistorie).

Karriere Mens han fullførte doktorgradsstudiene, arbeidet Strömbäck ved universitetsbiblioteket i Uppsala og deretter fra 1929 som leksikograf og redaktør ved Svenska Akademiens ordbok, det nasjonale ordbokprosjektet, i Lund ; han fortsatte å arbeide med ordboken frem til 1940. I 1935 ble han dosent i islandsk filologi ved Lunds universitet . I 1937–38 var han gjesteprofessor ved University of Chicago og ble tilbudt en fast stilling, men han returnerte til Sverige i 1939 etter ytterligere ett år.

I 1940 mottok han stillingen som direktør for Det svenske instituttet for språk og folklore ved Uppsala Universitet, hvor han i 1944 også fylte oppgaven som sjefsarkivar.

thumb|Fra venstre: Folke Hedblom, Dag Strömbäck och Stig Björklund med korrekturarkene til Dalmålsordboken.

I 1941 ble han kalt til dosent i nordiske språk ved Uppsala universitet; og professor samme sted i norrøn og sammenlignende folklore fra juli 1947. Han tiltrådte stillingen i juli 1948, og ledet instituttet frem til han ble pensjonist i juli 1967. Bo Almkvist, "Obituary: Dag Strömbäck (13.8.1900–1.12.1978)", Folklore 90.1 (1979) 98–104, , .

Fra 1959 til 1963 var Dag Strömbäck medlem av det svenske nasjonale rådet for humanioraforskning. Han ble medlem av Gustavus Adolphus-akademien i 1935, og ble valgt til president fra 1957 til 1966 av Kungliga humanistiske sällskapet i Uppsala i 1941. Han ble medlem av Kungliga svenske akademien för litteratur, historie og antikviteter i 1945, og fungerte som dets president fra 1965 til 1973.

I mange år redigerte han tidsskriftene: Arv og Saga och sed, begge utgitt av Gustavus Adolphus-akademien, og Svenska landsmål och svenskt folkliv, som etter hvert også fikk samme utgiver.

Utvalgte publikasjoner Strömbäck så på studiet av middelalderske norrøne tekster som uatskillelig fra studiet av folklore, og motsatte seg både rent metodologiske diskusjoner, og den svenske praksis at folklore skulle bli lagt inn under fagtermen etnologi og i navnet forsvinne som faglig disiplin.

Bibliografi

Sejd. Tekststudier i nordisk religionshistoria . Stockholm, 1935 (avhandling) Tidrande och diserna. Ett filologiskt-folkloristiskt utkast . Lund, 1949 Folklore och Filologi: Valda oppsatser utgivna av Kungl. Gustav Adolfs Akademien 13.8 1970 . Acta Academiæ Regiæ Gustavi Adolphi 48. Uppsala: Almqvist & Wiksell, 1970 (utvalgte essays) Islands omvendelse: En undersøkelse . Viking Society for Northern Research Text Series 6. London, 1975 Den osynlige nærværn: studier i folktro och folkdikt . Ed. Gerd Jonzon. Hedemora: Gidlund, 1989 (posthum essaysamling)

"Att helga land: Studier i Landnáma och det äldsta rituella besittningstagandet". I: Östen Undén, red. Noen sysnspunkter på begreppsbildning inom juridiken: Festskrift tillägnad Axel Hägerström den 6 september 1928 av Filosofiska och Juridiska Föreningarna i Uppsala . Uppsala / Stockholm: Almqvist & Wiksell, 1928. s. 198–220 "Författarskap och tradisjon i den isländska ättesagan". Kungl. humanistiska vetenskapssamfundet i Uppsala, Årsbok, 1943. s. 37–55 "Att binda helskor: anteckningar till Gisle Surssons saga". Kungl. humanistiska vetenskapssamfundet i Uppsala, Årsbok, 1952. ss. 37–55

Æresbevisninger Dag Strömbäck ble tildelt æresdoktortitler av Universitetet på Island og Universitetet i Aberdeen.Bo Almkvist, "Obituary: Dag Strömbäck (13.8.1900–1.12.1978)", Folklore 90.1 (1979) 98–104, 10.1080/0015587X.1979.9716128, .

Folkloristica. Festskrift till Dag Strömbäck 13 augusti 1960 inneholder hilsningsartikler fra folklorister av mange nasjonaliteter, bl.a. Laurits Bødker, Hilding Celander, Reidar Th. Christiansen, Jan de Vries, Carl-Martin Edsman, Sverker Ek, John Granlund, Bengt R. Jonsson, Magnus Olsen, Israel Ruong, Didrik Arup Seip, Jan Öjvind Swahn, Sigfrid Svensson, Archer Taylor og Lily Weiser-Aall utgitt til 60-års dagen i 1960.

Personlig liv og død Han giftet seg med Rosalie Olivecrona 24. september 1927; de hadde en datter, Gertrud Gidlund, som arbeidet som journalist og redaktør.

Dag Strömbäck ble i 1974 rammet av alvorlig syk, men helsetilstanden bedret seg, slik at han igjen kunne ta opp foredragsvirksomheten. Han foreleste så sent som våren 1978 i auditorium 1 på Sophus Bugges Hus ved Universitetet i Oslo over ledende folklorister i Norden. Han ble gravlagt på den gamle kirkegården i Uppsala.

Se også Reimund Kvideland Lily Weiser-Aall

Referanser

Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Uppsala universitet Kategori:Alumni fra Uppsala universitet Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Kategori:Folklorister