Bassirou Diomaye Diakhar Faye (født 1980), mest kjent som Diomaye, er en senegalesisk politiker og tidligere skattefunksjonær som siden 2024 er president i Senegal. Han var tidligere generalsekretær i PASTEF og vant det senegalesiske presidentvalget i 2024 etter at partiets leder Ousmane Sonko var blitt diskvalifisert fra å stille som presidentkandidat. Sonko ble etter valget utnevnt til statsminister.
Tidlig liv Faye ble født 25. mars 1980 i Ndiaganiao i det vestlige departementet M'bour i Senegal. Han er medlem av den etniske gruppen serer fra den adelige Faye-familien. Mellomnavnet hans, «Diomaye», betyr «ærefull» på serer-språket. Etter å ha fått en tradisjonell landsbyoppvekst har han alltid lagt vekt på sin landlige opprinnelse og «gjennomsyret seg selv med pedagogiske og sosiale verdier som er typiske for landet hans, Ndiaganiao, i Serer-landet». Faren hans, Samba Faye som var mangeårig medlem av Senegals sosialistparti har sagt at sønnen hans vokste opp med venstreorienterte idealer. Bestefaren hans kjempet for Frankrike under første verdenskrig som en senegalesisk tiraljør, og ble senere fengslet etter en tvist med franske kolonimyndigheter omkring hans forsøk på å etablere en distriktsskole i Ndianganao som Faye senere gikk på.
Utdanning og tidlig karriere Han gikk på barneskolen i landsbyen sin og deretter ungdomsskole og videregående skole i M'Bour. I 2000 tok Faye en bachelorgrad. Han fullførte en mastergrad i jus ved Cheikh Anta Diop-universitetet i Dakar og meldte seg inn ved National School of Administration of Senegal (ENA). Han ble dommer i 2004. Etter endt utdanning ble Faye skatteansvarlig i skatte- og eiendomsavdelingen, hvor han ble venn med Ousmane Sonko, en annen tidligere student fra samme skole. I 2014 ble Faye og Sonkos forhold tettere i Skatte- og eiendomsforeningen, opprettet av Sonko, som da var leder for det nystiftede politiske partiet PASTEF. I løpet av sin tid som leder av foreningen kjempet Faye for å legge til rette for boligkjøp for skatte- og eiendomsagenter.
Politisk karriere venstre|miniatyr|Faye i 2024 Faye var tilstede som observatør da PASTEF ble grunnlagt, men han utviklet seg raskt til å bli en av de mest fremtredende personene i partiet. Han skulle senere bli en av ideologene og utviklerne av Sonkos program for hans kandidatur ved presidentvalget i Senegal i 2019. Sonko fikk nesten 16% av stemmene og kom på tredjeplass. I februar 2021 ble Faye generalsekretær i PASTEF etter at Sonko ble arrestert, anklaget for gjentatt voldtekt av en ansatt i en massasjesalong. Som en del av strategien for å vinne makten, forsøkte Faye å forene opposisjonen til valget i 2022, og de fikk 56 seter under alliansen Liberate the People. Samtidig stilte Faye uten hell til valg som ordførerkandidat i Ndianganao.
Fengsling og løslatelse Faye ble 14. april 2023 pågrepet da han forlot skatte- og eiendomskontoret i Rue de Thiong i Dakar. Han ble satt i politiets varetekt for anklager om blant annet «spredning av falske nyheter, forakt for retten og ærekrenkelse av et konstituert organ» etter et innlegg han publiserte på sosiale medier. I dette innlegget fordømte han den opplevde urettferdigheten i rettssystemet, og kommenterte en rettssak og dom som potensielt kunne diskvalifisere Sonko i en juridisk tvist mellom PASTEF og turistminister Mame Mbaye Niang. Etter hvert som situasjonen utviklet seg, ble det reist ytterligere anklager mot ham om «oppfordring til opprør» og «undergraving av statens sikkerhet», noe som resulterte i at han ble varetektsfengslet for en ubestemt periode.
Etter at den sittende presidenten Macky Sall i februar 2024 forsøkte å utsette valget med henvisning til uløste tvister om hvem som kunne stille til valg, brøt det ut omfattende protester, og Senegals konstitusjonelle råd omgjorde utsettelsen. Som svar på protestene og omveltningen sa Sall at han ville forlate embetet som planlagt 2. april, og satte valgdatoen til 24. mars. Han uttrykte også vilje til å løslate Sonko, Faye og alle deres støttespillere. I slutten av februar la regjeringen frem et amnestiforslag for å roe ned den sosiale og politiske uroen. Flere hundre politiske fanger ble løslatt av regjeringen, og 14. mars, bare noen dager før valget, ble både Sonko og Faye løslatt fra fengselet.
Presidentvalgkamp høyre|miniatyr|Faye i 2023. Det var usikkerhet rundt muligheten for at Sonko kunne være en kandidat i presidentvalget, og PASTEF vedtok i november 2023 å støtte Faye som sin presidentkandidat til valget i 2024, til tross for at han hadde vært varetektsfengslet. PASTEF hadde imidlertid blitt forbudt flere måneder tidligere, noe som betydde at han stilte som uavhengig. Den 20. januar 2024 publiserte det senegalesiske konstitusjonelle rådet den endelige listen over kandidater til presidentvalget, og Sonko møtte ikke opp der etter flere juridiske kamper. Fayes kandidatur ble validert fordi han aldri ble dømt, selv om han forble varetektsfengslet. Sonko kunngjorde raskt sin støtte til Faye i valget.
Den 15. mars 2024, dagen etter at Faye ble løslatt fra fengselet, samlet han hundrevis av støttespillere under sin første offentlige opptreden som presidentkandidat. Tidligere president Abdoulaye Wade og hans Senegalesiske demokratiske parti (PDS) støttet Faye samme dag, noe som økte sjansene hans til å vinne valget. Dette skrittet kom etter at PDS-kandidaten Karim Wade ble diskvalifisert fra å stille til valg fordi han hadde dobbelt statsborgerskap da han sendte inn sitt kandidatur. Cheikh Tidiane Dieye, en annen kandidat i presidentvalget, trakk seg til fordel for Faye.
Under presidentvalgkampen lovet han å skape arbeidsplasser, kjempet sterkt mot korrupsjon og lovet å revurdere energikontrakter. Han stilte under slagordet «» som betyr «Diomaye er Sonko» på wolof, og uttrykte håp om at Sonkos karisma og folkelige appell blant Senegals ungdom ville øke mulighetene hans. Fayes program var likt Sonkos fra 2019. Under valgkampen publiserte Faye en oversikt over sine eiendeler og oppfordret andre kandidater til å følge etter.
Faye ble valgt til president etter en valgkamp som ble preget av et forsøk fra regjeringen på å utsette valget, men det ble til slutt avholdt 24. mars. Faye fikk over 54% av stemmene, noe som gjorde ham til den første opposisjonskandidaten som vant et valg i første runde siden Senegals uavhengighet i 1960.
President (2024–) miniatyr|Faye sammen med USAs viseutenriksminister Christopher Landau i juli 2025. Faye ble formelt innsatt som president 2. april. I sin innsettelsestale lovet han å bekjempe korrupsjon og reformere økonomien. Hans første offisielle handling var å utnevne Sonko til statsminister i Senegal, som formelt presenterte sin regjering 5. april.
Den 3. april beordret Faye en revisjon av gruve-, olje- og gassektoren, men insisterte på at investorer var «velkomne i Senegal».
Den 25. april foretok Faye sitt første utenlandsbesøk som president til Mauritania, hvor han møtte president Mohamed Ould Ghazouani i Nouakchott. Den 25. mai møtte han Guineas militærleder Mamady Doumbouya under sitt besøk der. Den 30. mai møtte han Assimi Goita, lederen for den regjerende juntaen i Mali under et besøk i Bamako. Faye hadde tidligere uttrykt sin intensjon om å bringe Mali, samt de militærstyrte statene Burkina Faso og Niger tilbake til ECOWAS.
Den 12. september oppløste Faye nasjonalforsamlingen og beordret nyvalg den 17. november. Han hadde tidligere vært i konflikt med den lovgivende forsamling og anklaget den for å blokkere hans foreslåtte reformer og budsjett. PASTEF vant valget med et stort flertall og sikret 130 av 165 plasser.
Faye ble invitert til Det hvite hus for et møte mellom president Donald Trump og diverse afrikanske ledere i juli 2025. Under møtet roste Faye Trump for hans evne til å løse kriser og hans golfferdigheter, og forsikret amerikanske investorer om Senegals politiske stabilitet.
Politiske standpunkter Faye sier han tror på systemendring og venstreorientert panafrikanisme for å gjenvinne Senegals suverenitet, noe noen analytikere mener er en hentydning til intensjoner om å distansere landet fra vestlige makter, spesielt fra det tidligere franske koloniale imperiet. Han lovet også å kjempe mot «fransk økonomisk kvelertak» over Senegal hvis han ble valgt.
Konstitusjonelle reformer Faye har lovet å redusere presidentens fullmakter og gjeninnføre visepresidentskapet.
Korrupsjonsbekjempelse Faye hevdet at han ville prioritere kampen mot politisk korrupsjon dersom han ble valgt til president, og sa: «Ingen land kan utvikle seg når korrupsjon og underslag av offentlige midler er endemisk.»
Valuta Faye har til hensikt å stoppe sirkulasjonen av CFA-francen i Senegal, fjerne den som offisiell valuta og opprette en ny nasjonal valuta. Programmet hans sier: «Vi vil gjennomføre en monetær reform som vil tillate landet vårt å ha sin egen valuta.» På en pressekonferanse la han til: «Det finnes ingen suverenitet hvis det ikke finnes monetær suverenitet.» Etter at utenlandske investorer uttrykte bekymring, sa han i mars 2023 at «Senegal vil søke å implementere en reform av CFA-francen på regionalt nivå først, og hvis det mislykkes, vil de vurdere å opprette en nasjonal valuta.»
Energi Faye tror på reforhandling av kontrakter mellom myndighetene og selskaper i sektorer som spenner fra energi til gruvedrift og fiske. Han har også lovet å fordele overskuddet likt fra et gassfelt som forventes å starte produksjon i 2024.
ECOWAS Faye ønsker å beholde Mali, Niger og Burkina Faso i ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap), samtidig som han anerkjenner Alliansen av Sahel-statene, som svar på sikkerhetskonteksten i de nevnte landene.
Militæret Faye har som mål å styrke forsvars- og sikkerhetsstyrkenes omdømme og integritet gjennom en samlet innsats for å bekjempe korrupsjon og ineffektivitet. Dette initiativet søker å sikre optimal bruk av ressurser ved å implementere programmer som tar sikte på å styrke moralen, motivasjonen og tilsynet til offiserer. I tillegg er det en forpliktelse til å heve lønningene til lavere rangert personell. Programmet hans lover å opprettholde kjerneidentiteten til Senegals væpnede styrker ved å argumentere for en tilbakevending til militære prinsipper og forhindre deres involvering i politiske anliggender. Videre inkluderer planen å styrke hærens luftkapasiteter gjennom anskaffelse av strategiske transportfly, som C-130, for å oppfylle eksterne forpliktelser effektivt.
Rettsvesenet Faye tror på maktfordeling, slik at det ikke skal være noen bånd mellom den utøvende og dømmende makt. Planen hans innebærer å gå fra det senegalesiske konstitusjonelle rådet til en konstitusjonell domstol, og posisjonere det som toppen av den rettslige strukturen. I tillegg, i et forsøk på å styrke ansvarligheten og tilsynsmekanismene, foreslår han å avskaffe politiske midler og erstatte dem med spesielle midler tildelt av nasjonalforsamlingen for kritiske operasjoner, som våpenanskaffelser og hemmelige oppdrag. Videre vil det bli innført lovgivning for å beskytte varslere, i samsvar med prinsippene som er skissert i loven om åpenhet i økonomistyring i offentlig sektor.
Språk Faye har lovet at Senegals urfolksspråk skal brukes som det primære undervisningsspråket i skolene. Etter at han ble president har han holdt sine offisielle taler på wolof og fransk.
Avkoloniseringsarbeid Faye er for å omdøpe veier med navn fra den franske kolonitiden til heller å ære landets «nasjonale helter».
Casamance-konflikten