Ingrid Birgitta Berglund (født 1948) er en svensk-norsk arkeolog. Hun er professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Vitenskapsmuseet.
Berglunds hovedinteressefelt er, ifølge hennes NTNU-side, midt-skandinavisk arkeologi, først og fremst jernalder, middelalder og 1600–1700-tallet. Hun studerer maktsentre, bosetningshistorie og gravskikker. Et annet av hennes interesseområder er kulturminner i utmarka, spesielt klebersteinsbrudd. I samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU), har hun arbeidet med å bestemme hvor klebersteinen kommer fra, både i kirker og i hverdagslivets gjenstander. Resultatene sees så i forbindelse med samfunnsforhold. Hun undersøker også hvordan embetsmenn fremstilte seg selv gjennom sin materielle kultur på 1600–1700-tallet. Når det gjelder gravskikker, er Berglund opptatt av hvordan man kan spore sosiale grupper gjennom måten mennesker har vært gravlagt på, og hun har kommet fram til nye resultat om dette. Hun har også vist at små gravrøyser kan romme flere gravlegginger gjennom et langt tidsrom.
Hun kom til NTNU som student og feltleder ved arkeologiske utgravinger og registreringer i 1972, etter studier ved Uppsala Universitet.
Berglund ble mag.art. ved Universitetet i Oslo 1980 med avhandlingen Tunanlegget på Tjøtta – en økonomisk og demografisk miljøstudie og dr. philos. ved Universitetet i Trondheim 1995 med avhandlingen Tjøtta-riket – En undersøkelse av maktforhold og sentrumsdannelser på Helgelandskysten fra Kr.f. til 1700 e.Kr.
I tillegg til forskning og formidling har Berglund ved Vitenskapsmuseet arbeidet med utgravings- og registreringsprosjekter, forvaltning av kulturminner, samlingsarbeid og undervisning. Hun var med og startet arkeologiundervisningen ved Vitenskapsmuseet i 1994 og fortsatte med undervisning til hun gikk av med pensjon.
Hun var redaktør for, og bidragsyter til, flerbindsverket Helgeland Historie (bind 2) utgitt av Helgeland Historielag.
I 1995 ble hun utnevnt til æresmedlem i historielaget.
Dunprosjektet Berglund leder «Dunprosjektet» der flere institusjoner i Norge og Sverige har bidratt. Utgangspunktet er dunværene på Helgelandskysten, men også midtnorske dunvær er med i prosjektet. Dunprosjektet tar for seg dun og fjær i norske og svenske gravfunn fra yngre jernalder, det vil si fra rundt 570 til 1030 e.Kr. Ett mål er å finne ut mer om hvilke fugler disse duna og fjærene stammer fra.
Norges forskningsråd, Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet har bidratt til finansieringen av Dunprosjektet.
Artikkel om Dunprosjektet fra 2021: B. Berglund & J. Rosvold 2021: Microscopic identification of feathers from 7th century boat burials in Central Sweden: Specialized long-distance feather trade or local bird use?
Formidling av forskningen og resultatene i SVT Nyheter: «Järnålderns elit begravdes på bäddar av dun i de spektakulära båtgravarna».
Bibliografi Birgitta Berglund engasjerer seg i forholdene for kommende arkeologer og deres studieforhold ved NTNU i Trondheim. Hun uttaler seg blant annet i Universitetsavisa om forholdene.
Nasjonalt vitenarkiv inneholder Berglunds publikasjoner og forskningsresultater.
Referanser
Kategori: Svenske arkeologer Kategori: Professorer ved NTNU