Prinsesse Irene av Hellas og Danmark (1942–2026) var det yngste barnet og den andre datteren til kong Paul av Hellas og hans hustru, dronning Friederike. Hun var yngre søster av dronning Sofia av Spania og kong Konstantin II av Hellas. På 1960-tallet hadde hun en kort karriere som profesjonell pianist. Fra 1981 og frem til sin død bodde Irene fast i Spania, der hun ble en del av den utvidede spanske kongefamilien som søster av dronning Sofia, hvis familie hun sto svært nær. I 2018 frasa hun seg sitt greske statsborgerskap og fikk spansk statsborgerskap. Tidlig liv Irene ble født 11. mai 1942 i Cape Town i Unionen Sør-Afrika, der foreldrene oppholdt seg i eksil på grunn av den tyske invasjonen av Hellas under andre verdenskrig. Hun var den yngste datteren til Paul, kronprins av Hellas (senere kong Paul), og hans hustru Friederike av Hannover. Hun ble døpt tre uker etter fødselen i foreldrenes leide bolig i Claremont av metropolitten for det hellige erkebispedømmet Johannesburg og Pretoria, og ble oppkalt etter sin tante på farssiden, prinsesse Irene, hertuginne av Aosta. Hun hadde ti faddere, blant dem general Jan Smuts, Lady Katherine Brandram (tante på farssiden), kong Georg II av Hellas (onkel på farssiden), dronning Mary av Storbritannia og hertuginnen av Kent (tremenning på farssiden).

I 1944 flyttet familien til Egypt, og i 1946 vendte de tilbake til Hellas etter at videreføringen av monarkiet ble godkjent i en folkeavstemning under ledelse av onkelen Georg II. I 1947 ble faren konge av hellenerne etter sin brors død. Irene fikk sin utdannelse ved Arsákion-skolen ved Psykhikó-palasset i Hellas og ved Schule Schloss Salem i Baden-Württemberg i Tyskland. Irene begynte å spille piano i 1962. Hun var elev av konsertpianisten Gina Bachauer og ble selv profesjonell konsertpianist. Sammen med Bachauer gjennomførte hun en turné i USA i 1967 og opptrådte i Royal Festival Hall i London med Cincinnati Symphony Orchestra i juni 1969. Som ung kvinne ble Irene kurtisert av prins Michel, greve av Évreux, yngre sønn av den orléanistiske tronpretendenten Henri, greve av Paris, inntil han i 1967 møtte og senere giftet seg med en fransk adelskvinne uten farens samtykke.Herrero, Nieves. Beatriz de Orleans , El Mundo Magazine. 4. oktober 2009Philippe de Montjouvent. Le Comte de Paris et sa Descendance. Editions du Chaney, 1998, Charenton, France. pp. 21, 23–26, 34–36, 40–41, 187, 197, 310, 313, 467-468. (French) . Hun ble også nevnt som en mulig brud for kronprins Harald (senere kong Harald V), som i 1968 giftet seg med Sonja Haraldsen. Irene var en av brudepikene i bryllupet mellom den spanske prins Juan Carlos og prinsesse Sofía i 1962. Hennes bror Konstantin ble konge i 1964 etter farens død.

Mellom farens død og fødselen av niesen prinsesse Alexia var Irene tronfølger i påvente (arving presumptiv) til den greske tronen. Eksil og senere liv

Etter at broren ble avsatt ved oberstenes kupp 21. april 1967, flyttet Irene og kongefamilien til Italia etter Konstantins mislykkede motkupp mot juntaen. Sammen med moren bodde Irene i Roma. Senere flyttet de til India, der mor og datter fordypet seg i hinduistisk filosofi. Irene studerte filosofi ved Universitetet i Madras under T. M. P. Mahadevan. Etter hvert som Mahadevan ble skrøpeligere, dikterte han sine memoarer til Irene.

Etter morens død i 1981 bosatte Irene seg i Spania, i en leilighet ved Zarzuela-palasset i Madrid, residensen til søsteren dronning Sofia og svogeren kong Juan Carlos.

På 1980-tallet, under BSE-utbruddet, organiserte Irene transport av tusenvis av overskuddskyr fra Europa og USA til India, der de unngikk slakting. Hun var grunnlegger og president for organisasjonen World in Harmony (Mundo en Armonía) fra 1986 til 2023. Under kuppforsøket i Spania i 1981 befant Irene seg ved Zarzuela-palasset sammen med kong Juan Carlos og søsteren dronning Sofia. Senere fortalte hun om frykten de opplevde, preget av minnene fra kuppet i Hellas noen år tidligere. Irene fulgte ofte Sofia i hennes aktiviteter, men med en diskret profil.

I 2002 tilkjente Den europeiske menneskerettsdomstol henne 500 000 britiske pund i erstatning for tapet av familiens eiendom i Hellas, og hun donerte hele beløpet til veldedighet. I 2007 ble biografien Irene of Greece, the Rebel Princess utgitt. Den 16. mars 2018 fikk Irene spansk statsborgerskap og frasa seg sitt greske statsborgerskap.

Den 23. april 2008 ble hun gudmor til Simeon-Hassan av Bulgaria. Gudfaren var kong Mohammed VI av Marokko, og seremonien fant sted i St. Johannes av Rila-kirken ved Tsarska Bistritsa.https://www.kingsimeon.bg/2008/04/printsesa-irene-gratska-i-n-v-tsar-simeon/ Privatliv

Irene giftet seg aldri og hadde en sterk interesse for piano og arkeologi. Hun var også opptatt av paranormale fenomener, okkultisme, parapsykologi og utenomjordisk liv. Hun var kjent for å være eksentrisk og ha en god sans for stil, men hun mislikte smykker. Sammen med Sofia deltok hun i utgravninger ved området til den antikke landsbyen Dekeleia, og de skrev begge, sammen med arkeologen Theophanó A. Arvanitopoulou, to essays. I 2000 donerte Irene et utvalg sjeldne bøker og arkeologiske gjenstander fra familiens samling til Benaki-museet.

Hun oversatte engelske filosofiske tekster til gresk og spansk og samarbeidet også uformelt med revisjon av verk knyttet til Jiddu Krishnamurti.

Etter farens død ble Irene vegetarianer. Helse og død I 2002 ble hun frisk fra brystkreft etter cellegiftbehandling. I november 2023 ble det offentlig kjent at Irene led av kognitiv svikt. Hennes siste offentlige opptreden var i bryllupet til nevøen og gudsønnen prins Nikolaos i februar 2025 i Athen. Sommeren samme år forverret sykdommen seg, og hun trakk seg tilbake fra offentlige aktiviteter der hun tidligere hadde fulgt søsteren dronning Sofia, som tilpasset sitt program til Irenes helsetilstand.

Den 13. januar 2026 kunngjorde det spanske kongehuset at tilstanden hennes hadde forverret seg, og dronning Sofía avlyste alle offentlige oppdrag for å være ved hennes side. Irene døde ved Zarzuela-palasset i Madrid 15. januar, 83 år gammel.

Etter private seremonier ved Zarzuela-palasset ble Irenes kiste – eskortert av den kongelige garde – lagt til skue i katedralen St. Andrew og St. Demetrius i Madrid 17. januar. Den spanske kongefamilien og representanter for de greske, bulgarske og bourbon-to-sicilianske kongehusene, blant andre, deltok i rekviemmessen. Politikere og andre profilerte personer med tilknytning til kongefamilien var også til stede. Etter den private seremonien var kirken åpen for publikum frem til ettermiddagen.

Dagen etter ble kisten fløyet til Athen, og 19. januar ble hun lagt til skue i St. Eleftherios-kirken før gravferden fant sted i Metropolitankatedralen i Athen. Hun ble gravlagt sammen med sine foreldre og sin bror ved den kongelige gravplassen i Tatoi.

Fotnoter

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Danske prinsesser Kategori:Greske prinsesser Kategori:Huset Glücksburg Kategori:Personer fra Cape Town Kategori:Riddere av Elefantordenen