Viacheslav (Vjatsjeslav) Lypynskyj (på ukrainsk В'ячесла́в Липи́нський) (født 17 april 1882 i Zaturtsi i Volyn (dagens Ukraina - død 14 juni 1931 i Pernitz) ukrainsk historiker og diplomat. Han er en av de sentrale stikkelser bak ukrainsk konservativ ideologi.
Liv og bakgrunn Lypynskyj ble født 5. april 1882 i Zaturtsi i Volyn (dagens Ukraina), i en polsk-adelig familie. Han studerte historie og filosofi i Kraków og Genève, og ble tidlig opptatt av forholdet mellom historie, elite og stat.
Politisk rolle Under Den ukrainske staten 1918 var han diplomat og fungerte som ambassadør i Wien. Her arbeidet han for å sikre internasjonal støtte til en selvstendig ukrainsk stat. Lypynskyj støttet etableringen av Hetmanatet i 1918 og betraktet Skoropadskyj som en mulig samlende figur for en stabil ukrainsk stat.
I eksil fortsatte Lypynskyj å være en sentral ideolog for den såkalte hetmanbevegelsen. Han utviklet en politisk teori der hetmanen skulle fungere som et symbolsk og samlende statsoverhode, mens den reelle politiske ledelsen skulle utøves av en ansvarlig elite.
Eksil og senere liv Etter nederlaget for de ukrainske frigjøringsforsøkene levde Lypynskyj i eksil i Østerrike og en periode i Berlin. Han levde under vanskelige økonomiske forhold og var plaget av sykdom. Han grunnla en monarkistisk organisasjon (Ukrainsk union av agrariske statsmenn) og utviklet sin politiske filosofi i verket Lysty do brativ-khliborobiv (1926).
Lypynskyj var opptatt av statens opprinnelse og ulike styreformer, med en tilnærming som minner om klassiske teorier om samfunn og mennesketyper. Han var inspirert av europeiske tenkere som Georges Sorel og Vilfredo Pareto, og bidro selv til utviklingen av eliteteorier innen politisk tenkning.
Han døde 14. juni 1931 i nærheten av Wien og ble gravlagt i fødebyen Zaturtsi.
I kulturen er Viacheslav Lypynskyi en av de sentrale skikkelsene i romanen Forgottenness («Zabutja») av Tanja Maljartschuk.
Referanser
Kategori:Ukrainske diplomater Kategori:Ukrainske historikere