Jerry Lee Rice Sr. (født 1962) er en amerikansk tidligere amerikansk fotballspiller som spilte som wide receiver i National Football League (NFL), i hovedsak for San Francisco 49ers. Som et resultat av hans mange rekorder, prestasjoner og utmerkelser blir han av mange sett på som den beste wide receiveren i NFLs historie..
Rice er karriereleder i de fleste store statistikkategoriene for wide receivers, inkludert for mottakelser, mottatte touchdownpasninger og mottatte yards, og var en gang leder for både yards totalt og touchdowns i en sesong. Han har scoret flere poeng enn noen annen spiller, utenom kickere, i NFLs historie, med 1 256. Rice ble utvalgt til Pro Bowl 13 ganger (1986–1996, 1998, 2002) og til All-Pro 12 ganger i løpet av sine 20 sesonger i NFL. Han vant tre Super Bowls med 49ers og ett AFC Championship med Oakland Raiders. holder Rice over 100 NFL-rekorder, fler enn noen annen spiller. I 1999 ble Rice rangert som nummer 2, bak Jim Brown på Sporting News-listen "Football's 100 Greatest Players". I 2010 ble han utpekt til den beste spilleren i NFLs historie i NFL Films The Top 100: NFL's Greatest Players. Rice ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2010 og College Football Hall of Fame i 2006. Han ble også innlemmet i både Mississippi Sports Hall of Fame og Bay Area Sports Hall of Fame i 2007.
Tidlige år Jerry Lee Rice ble født i Starkville, Mississippi, og vokste opp i Crawford, Mississippi, og var sønn av en murer. Han gikk på B. L. Moor High School i Oktoc i Mississippi. Ifølge selvbiografien hans, Rice, fikk han ikke lov til å registrere seg på skolens amerikansk fotballag som freshman av moren. Da han var sophomore ble Rice oppdaget av skolens rektor mens han skulket. Etter at Rice sprang avgårde fortalte rektoren skolens hovedtrener om Rises hastighet, som i tur ble tilbudt en plass på laget. I løpet av sin tid ved B. L. Moor spilte Rice også basketball, og var medlem av skolens friidrettslag.
College-karriere Rice gikk på Mississippi Valley State University fra 1981 til 1984. Han ble kjent som en god receiver og fikk kallenavnet "World" for sin evne til å ta imot alt som ble kastet mot ham. I 1982 spilte Rice sin første sesong med quarterbacken Willie Totten, som da var en redshirt freshman. Rice tok imot 66 pasninger for 1 133 yards og syv touchdowns i sitt sophomore-år. Sammen ble de to kjent som "The Satellite Express", og satte flere NCAA-rekorder under treneren Archie Cooley, kjent som "The Gunslinger".
Rice hadde en sterkt sesong i 1983, og satte NCAA-rekorder for mottakelser (102) og mottatte yards (1 450), og ble utpekt til Division I-AA All-Americans førstelag. Han satte også en NCAA-rekord da han tok imot 24 pasninger mot Louisianas Southern University. Som senior i 1984 slo han sine egne Division I-AA-rekorder for mottakelser (112) og mottatte yards (1 845). Med 27 mottatte touchdownpasninger satte han også en NCAA-rekord for alle divisjonene.
I 1984 scoret Delta Devils 628 poeng på 11 kamper, mer enn 57 per kamp. Som et eksperiment under en trening i august hadde Cooley fått Totten til å bestemme plays på line of scrimmage uten huddle, som resulterte i imponerende statistikker på angrep. Rice tok imot 17 pasninger for 199 yards mot Southern, 17 for 294 mot Kentucky State, og 15 for 285 mot Jackson State. Han scoret fem touchdowns i én kamp to ganger i løpet av sesongen. Han ble utvalgt til hvert eneste Division I-AA All-America-lag (inkludert Associated Press' lag) og var #9 i avstemningen for Heisman-troféet i 1984. Under Blue-Gray Classic, all-star-kampen som spilles på 1. juledag, ble han utpekt til MVP. Han avsluttet karrieren med 301 mottakelser for 4 693 yards og 50 touchdowns; hans NCAA-rekord for mottatte touchdownpasninger stod til 2006 da University of New Hampshire wide receiver David Ball tok imot sin 51. touchdownpasning.
Rice ble medlem i Phi Beta Sigma da han gikk på universitetet. I våren 1999 endret skolen navnet på fotballstadionet fra Magnolia Stadium til Rice-Totten Stadium, til ære for Rice og Totten. Rice ble innlemmet i College Football Hall of Fame 12. august 2006.
Profesjonell karriere
San Francisco 49ers Speidere i NFL fikk øynene opp for Rice etter sin rekordsettende sesong ved Mississippi Valley State. Hans tid på 40-yard dash varierer, fra 4,45 sekunder til 4,71 sekunder. Både Dallas Cowboys og San Francisco 49ers uttrykte interesse. I første runde av NFLs draft i 1985 hadde Dallas pick #17 og San Francisco, som vant Super Bowl sesongen før, hadde siste pick. 49ers' hovedtrener Bill Walsh skal ha blitt interessert i Rice etter å ha sett på hans høydepunkter lørdagskvelden før San Francisco skulle spille mot Houston Oilers 21. oktober 1984. På draftdagen byttet 49ers sine to første picks til New England Patriots for deres pick #16 og valgte Rice. I United States Football Leagues (USFL) draft ble han plukket opp aller først av Birmingham Stallions, men USFL ble nedlagt etter 1986-sesongen.
thumb|right|170px|Rices trøye fra desember 1987, da han satte en ny rekord for touchdowns og mottakelser med 49ers. Til tross for at han til tider hadde problemer (han mistet ofte pasninger) imponerte Rice i nykommersesongen sin med 49ers i 1985, spesielt med 10 mottakelser for 241 yards mot Los Angeles Rams i desember. I løpet av sin nykommersesong tok han imot 49 pasninger for 927 yards, i snitt 18,9 yards per mottakelse, og ble utpekt til NFC Offensive Rookie of the Year av United Press International (UPI). Sesongen etter tok han imot 86 pasninger og ledet ligaen med 1 570 yards og 15 touchdowns. Det var den første av seks sesonger hvor Rice ledet NFL i mottatte yards og touchdowns. I 1987 ble han utpekt til NFLs MVP av Newspaper Enterprise Association–stemt frem av andre spillere i NFL–og Pro Football Writers Association. AP utpekte ham til Offensive Player of the Year. Han ble ogs tildelt Bert Bell Award fra Maxwell Football Club som årets spiller i NFL. Til tross for at han kun spilte i 12 kamper den sesongen ettersom at spillerne i NFL gikk ut i streik, nådde han 1 078 mottatte yards og satte en NFL-rekord med 22 mottatte touchdownpasninger, som ikke ble slått før i 2007 da Randy Moss tok imot 23 touchdownpasninger over 16 kamper. I 1987 hadde andreplass i mottatte touchdownpasninger, Philadelphia Eagles' Mike Quick, kun 11. Dette var første gang siden sammenslåingen av NFL og AFL at en kategorileder doblet den neste spilleren på topp.
I 1988 satte Rice en personlig rekord med 20,4 yards per mottakelse (64 pasninger for 1 306 yards) og 9 touchdowns. 49ers vant igjen NFC West, 10–6. I sluttspillet spilte han en stor rolle i 49ers' 28–3 seier over Chicago Bears i tittelkampen for NFC, da han tok imot 5 pasninger for 123 yards og to touchdowns, men hans prestasjoner i Super Bowl XXIII var enda mer imponerende. Rice tok imot 11 pasninger for 215 yards og en touchdowns, og hadde også 5 yards på løp, mens 49ers vant 20–16 over Cincinnati Bengals. Han satte Super Bowl-rekorder for både mottakelser og mottatte yards. Han ble den tredje wide receiveren til å vinne Super Bowl MVP.
I 1989 nådde San Francisco igjen Super Bowl, og Rice tok imot 82 pasninger for 1 483 yards og 17 touchdowns i løpet av seriespillet, og 12 mottakelser for 169 yards og to touchdowns i de to sluttspillkampene. Han spilte igjen en viktig rolle i 49ers tittelseier, da han avsluttet Super Bowl XXIV med syv pasninger for 148 yards, og satte en Super Bowl-rekord med tre mottatte touchdownpasninger.
Rice hadde nok en sterk sesong i 1990, da han ledet ligaen i mottakelser (100), mottatte yards (1 502) og mottatte touchdownpasninger (13), og ble den første spilleren i NFL til å lede ligaen i alle tre kategoriene i Super Bowl-æraen. Det er kun Sterling Sharpe (1992), Steve Smith Sr. (2005) og Cooper Kupp (2021) som har klart det samme i ettertid. I en kamp mot Atlanta Falcons i uke seks satte Rice en personlig rekord med 5 mottatte touchdownpasninger. San Francisco avsluttet året på toppen av ligaen, 14–2, men klarte ikke å sikre en tredje Super Bowl-seier på rad etter et tap mot New York Giants, 15–13, i NFCs tittelkamp.
Etter sesonger med 80 mottakelser for 1 206 yards og 14 touchdowns i 1991, 84 mottakelser for 1 201 yards og 10 touchdowns i 1992 (han slo også rekorden for mottatte touchdownpasninger, som tidligere var på 100 og tilhørte Steve Largent), og 98 mottakelser for 1 503 yards og 15 touchdowns i 1993, nådde Rice igjen Super Bowl med 49ers i 1994, da han satte en personlig rekord med 112 mottakelser for 1 499 yards og 13 touchdowns. I sesongåpningen mot Los Angeles Raiders tok han imot 7 pasninger for 169 yards og to touchdowns (og hadde én touchdown på løp), og klatret til førsteplass for touchdowns i en spillers karriere med 127. I uke 3 forbigikk han Art Monk som NFLs aktive leder med sine 147 mottatte yards, og forbigikk også Charlie Joiner for tredjeplass noensinne. I uke 16 gikk han forbi Steve Largent og klatret til andreplass på topplisten.Career receiving yards, 1993 vs. Career receiving yards, 1994 Selv om han kun tok imot 6 pasninger i San Franciscos to sluttspillkamper det året, var han viktig i 49ers' 49–26 seier over San Diego Chargers i Super Bowl XXIX, da han tok imot 10 pasninger for 149 yards og 3 touchdowns–til tross for å ha spilt med en skulderskade i store deler av kampen.
I 1995 satte Rice en personlig rekord med 122 pasninger, og satte en NFL-rekord med 1 848 mottatte yards og 15 touchdowns (han hadde også 1 touchdown på løp, kastet en touchdownpasning, og returnerte en fumble for en touchdown). 49ers tapte derimot i divisjonsrunden av sluttspillet mot Green Bay Packers, til tross for Rices 11 mottakelser for 117 yards. Året etter tok han imot 108 pasninger (han ledet igjen ligaen) for 1 254 yards og åtte touchdowns. San Francisco vant i wildcard-runden, men tapte igjen mot Packers i divisjonsrunden. de tre sesongene mellom 1994 og 1996 tok Rice imot 342 pasninger for 4 601 yards og 36 touchdowns.
I 49ers' sesongåpningskamp i -sesongen revnet han sitt innvendige sideleddbånd og fremre korsbånd da Tampa Bay Buccaneers' Warren Sapp tok tak i Rices ansiktsmaske og rev han ned i bakken. Skaden førte til at Rices rekke på 189 kamper på rad ble brutt. Fjorten uker senere returnerte han til kamp, mye tidligere enn legene anbefalte. Han scoret en touchdown, men knuste kneskålen i venstre kne da han tok imot touchdownpasningen. Han gikk glipp av Pro Bowl for første gang på 11 år, men kom seg helt før 1998-sesongen, hvor han tok imot 82 pasninger for 1 157 yards og ni touchdowns, og ble utvalgt til sitt 12. Pro Bowl.
1999-sesongen var den første hvor Rice ikke nådde 1 000 mottatte yards etter å ha spilt i alle sesongens 16 kamper. Det samme skjedde i 2000, som skulle bli hans siste i San Francisco.
Oakland Raiders Ettersom at San Francisco hadde plukket opp Terrell Owens, og måtte foreta nedskjæringer på lønningssiden, forlot Rice 49ers til fordel for Oakland Raiders etter 2000-sesongen. Da han signerte for Oakland ble han sammen med Tim Brown del av den eldste receiver-duoen i NFL.
De to presterte bra sammen, da Rice tok imot 83 pasninger for 1 139 yards og ni touchdowns. I 2002 tok han imot 92 pasninger for 1 211 yards og syv touchdowns, ble utpekt til sitt 13. Pro Bowl, og hjalp Okland til en AFC-tittel og en plass i Super Bowl XXXVII. Laget tapte derimot 48–21 mot Buccaneers i Super Bowl, hvor Rice tok imot fem pasninger for 77 yards og en touchdown. Hans 48-yard touchdown i fjerde kvarter gjorde ham til den første spilleren til å ta imot en touchdownpasning i fire Super Bowls.
Den 11. november 2002, mot Denver Broncos, score Rice sin 200. touchdown, og forbigikk Walter Payton til å bli NFLs karriereleder i yards samlet. Oakland gikk fra å avslutte 2002-sesongen 11–5 til å avslutte 2003-sesongen 4–12, som ledet til at Rice ble frustrert over sin rolle på laget. Han ba eventuelt om å bli byttet til et annet lag.
Seattle Seahawks