miniatyr|Orange Goblin, Tons of Rock, Oslo Dette er en liste over rockemusikksjangre bestående av undersjangere av populærmusikk som har røtter i rock and roll på 1940- og 1950-tallet, og som utviklet seg til en distinkt identitet som rockemusikk på 1960-tallet, spesielt i USA og Storbritannia. Mot slutten av 1960-tallet hadde en rekke identifiserbare rockemusikksubsjangere dukket opp, inkludert hybrider som bluesrock, folkrock, countryrock og jazz-rock-fusion, hvorav mange bidro til utviklingen av psykedelisk rock påvirket av den motkulturelle psykedeliske kulturen. Nye sjangere som dukket opp fra denne tiden inkluderte progressiv rock, som utvidet de kunstneriske elementene, glamrock som fremhevet scenepersonlighet og visuell stil, og den mangfoldige og varige store undersjangeren heavy metal, som la vekt på volum, kraft og fart. I andre halvdel av 1970-tallet intensiverte og reagerte punkrocken mot noen av disse trendene for å produsere en rå, energisk musikkform preget av åpen politisk og sosial kritikk. Punk var en innflytelse inn i 1980-tallet på den påfølgende utviklingen av andre undersjangre, inkludert new wave, post-punk og etter hvert alternativ rock-bevegelsen. Fra 1990-tallet begynte alternativ rock å dominere rockemusikk og bryte gjennom i mainstreamen i form av grunge, britpop og indierock. Ytterligere fusjonsundersjangre har siden dukket opp, samt bevisste forsøk på å revurdere rockens historie.

Rockesjangre

Acid rock Acid rock eller syrerock var ikke en sjanger som ble definert med klare regler, men et uttrykk som vokste frem midt i 1960‑tallets psykedeliske kultur. Det var rock som forsøkte å gjenskape, eller forsterke, følelsen av et utvidet sanseinntrykk. Musikken var høyere, tyngre og mer hypnotisk enn den vanlige psykedeliske rocken, og den hadde lange, improviserte partier, forvrengte gitarer og en nesten trance‑aktig rytmikk. Acid rock var ikke laget for radio, den var laget for konserter, klubber og festivaler der publikum kunne forsvinne inn i musikken.

Det som kjennetegner acid rock er følelsen av at låtene ikke nødvendigvis følger en tradisjonell struktur. I stedet bygger de seg opp som musikalske reiser, ofte drevet av tunge, repeterende riff og lange soloer. Gitaren står i sentrum, gjerne med kraftig fuzz‑forvrengning, wah‑wah‑pedaler og ekkoeffekter som gir lyden en flytende, nesten svevende kvalitet. Trommene er ofte mer drivende enn kompliserte, og bassen får en større rolle enn i tidligere rock, den pulserer, ruller og holder musikken i bevegelse. Band som Grateful Dead, Jefferson Airplane og Jimi Hendrix Experience ble sentrale fordi de kombinerte musikalsk eksperimentering med en livsstil som utfordret normene. Konsertene deres var ikke bare opptredener, men kollektive opplevelser av lys, lyd, improvisasjon og publikum smeltet sammen til noe som føltes større enn summen av delene. Acid rock var derfor både musikk og atmosfære, både lyd og kultur.

Selv om acid rock var mest fremtredende mellom 1966 og 1969, fikk den stor betydning for senere sjangre. Den åpnet døren for både hardrock, stoner rock og deler av progressiv rock. Det var musikk som våget å være fri, langstrakt og kompromissløs og som viste at rock kunne være mer enn tre minutter med refreng og vers. Acid rock var rockens mest hallusinerende gren, og selv om den var kortlivet som egen bevegelse, satte den dype spor i alt som kom etter.

Afropunk Afropunk beskriver en felles innflytelse innenfor punken og den alternative rocken for svarte menneskers. Det er mer enn bare en musikalsk merkelapp og har utviklet seg til en global kulturbølge og festivalbevegelse som feirer radikal selvutfoldelse, mote og alternativ svart identitet utenfor tradisjonell hiphop og R&B. Musikalsk strekker det seg fra historiske hardcore-pionerer som britiske Death og amerikanske Bad Brains, til moderne band som utfordrer musikalske rammer over hele verden.

Afrorock Afrorock er en rytmisk fusjonssjanger som smelter sammen vestlig rockemusikk med tradisjonelle afrikanske rytmer og populærmusikk.

Album oriented rock Album Oriented Rock, eller Adult Oriented Rock, en musikkstil som opprinnelig ble kalt album-oriented radio, da den stammen fra amerikansk radiovirksomhet hvor en fokuserte på rockeartister.

Alternativ rock Uttrykket alternativ rock dukket opp tidlig i 1980-årene for å skildre rockeartister som ikke passet inn i de andre sjangrene som fantes på denne tiden. Band som ble kalt «alternative» kunne ha en nesten hvilken stil som helst så lenge den ikke var vanlig å høre på radio. De fleste alternative rockebandene var likevel påvirket av pønkrockbevegelsen. Viktige band som hørte til denne sjangeren i 1980-årene var R.E.M., Sonic Youth, The Smiths, the Pixies, Hüsker Dü, The Cure og mange andre. Artistene ble stort sett gitt ut på selvstendige plateselskaper og bygde opp en stor tilhengerskare i undergrunnsmiljø gjennom studentradio, fanmagasiner og turnering. Selv om disse gruppene ikke oppnådde store salgstall påvirket de generasjonen av musikere som dukket opp i 1980-årene og flere endte opp med stor suksess i 1990-årene. Av undersjangre som hører til alternativ rock i 1980-årene er jangle pop, gothrock, studentrock og indiepop. Det neste tiåret skulle alternativ rock komme frem i lyset med grunge i USA og britpop i Storbritannia.

Americana Americana er en allsidig musikksjanger som har dype røtter i tradisjonell amerikansk folkemusikk. Sjangeren er en sammensmeltning av sjangre som country, folk, bluegrass, blues og rock. Musikken preges av ekte instrumenter som akustisk gitar, banjo, fele og pedal steelgitar, der det akustiske ofte får mer plass enn det elektroniske. Tekstene står i fokus og forteller gjerne jordnære historier om levd liv, nostalgi og hverdagens utfordringer. Sjangeren ble formelt etablert på 1990-tallet som et motsvar til den polerte, kommersielle countrymusikken på radioen.

Anatolsk rock Anatolsk rock, også kalt tyrkisk psykedelisk rock, er en unik musikksjanger som oppsto i Tyrkia på midten av 1960-tallet. Sjangeren blander tradisjonell tyrkisk folkemusikk og folkepoesi med elementer fra vestlig rock og psykedelia. Musikken kjennetegnes av at klassiske rockeinstrumenter som elektrisk gitar og synthesizer spilles side om side med tradisjonelle strengeinstrumenter som bağlama (saz).

Arena rock The Beatles, The Rolling Stones, Grand Funk Railroad og The Who begynte å spille for store publikum på arenaer og stadioner. Den økende populariteten til metall- og progressive rockeband førte til at flere band klarte å selge ut store konsertsteder. Underholdningsselskaper markedsførte en rekke arenarockband som Journey, Boston, Styx, REO Speedwagon, Heart og Foreigner sent i 1970-årene. Denne musikkstilen blir noen ganger også kalt «stadion rock», «klassisk rock» eller «gitarrock».

Flere band var med på å drive frem ny teknologi for å avholde store konserter. Dette var band som The Who, Led Zeppelin, Peter Frampton, Pink Floyd og Queen. Et annet arenarockband er U2, som la ut på en av de mer overdådige arenarockturneene gjennom tidene med Zoo TV Tour, som bestod av den nyeste teknologien som var tilgjengelig i tidlig 1990-årene med mange store TV-skjermer.

Som musikkstil er den meget velproduserte, som omfattet dramatiske sanger og langsommere, sentimentale powerballader, med sterkt fokus på melodi og benyttet hyppig hymnelignende kor. Andre karakteristiske trekk er framtredende gitareffekter og stor bruken av tangentinstrumenter.

Beatmusikk Beatmusikk, ofte bare kalt beat, er en populærmusikksjanger som oppsto i Storbritannia på starten av 1960-tallet, med byen Liverpool som det absolutte episenteret for stilen Mersey beat. Sjangeren smeltet sammen elementer fra amerikansk rock and roll, rhythm and blues og tradisjonell skifflemusikk. Lydbildet kjennetegnes av en energisk og markant fire-fjerdedelstakt, elektriske gitarer og fengende, flerstemte vokalsymfonier.

Black metal

Blackgaze Blackgaze er en fusjonssjanger som kombinerer elementer av black metal og shoegaze.

Bluesrock Bluesrock oppsto som en naturlig forlengelse av både elektrisk blues og den nye rockens energi på slutten av 1960‑tallet. Bluesrock var jordnær, mer kroppslig og mer forankret i tradisjon. Den tok bluesens rå nerve, de tre akkordene, de bøyde tonene, den klagende gitaren, og koblet den til rockens kraft, volum og fremdrift. Resultatet var en musikkform som både var tradisjonell og nyskapende, og som ga gitaren en helt ny rolle i rockens uttrykk.

Bluesrock ble formet av musikere som vokste opp med Muddy Waters, Howlin’ Wolf og B.B. King, men som spilte med en intensitet som var typisk for rockens tidsalder. Gitaren ble ikke bare et instrument, men et uttrykksmiddel – et sted der følelser kunne presses ut gjennom forvrengning, vibrato og lange, improviserte soloer. Artister som Eric Clapton, Peter Green og Rory Gallagher tok bluesens språk og gjorde det mer aggressivt, mer elektrisk og mer ekspansivt. Samtidig brakte band som Led Zeppelin og Cream bluesrocken inn i en tyngre og mer eksperimentell retning, der riffene ble større og lydbildet mer massivt.

Det som skiller bluesrock fra ren blues, er ikke bare volumet eller tempoet, men holdningen. Bluesrock er mer direkte, mer fysisk og ofte mer improvisert. Den beholder bluesens melankoli og uttrykkskraft, men den kanaliserer den gjennom rockens energi. Trommene er hardere, bassen mer drivende, og gitaren får en frihet som gjør at låtene ofte strekker seg utover tradisjonelle strukturer. Likevel er røttene alltid tydelige, det er musikk som aldri mister forbindelsen til bluesens historie.

Bluesrock ble også en viktig bro mellom generasjoner. Den gjorde bluesen tilgjengelig for et ungt rockepublikum og ga samtidig bluesens pionerer en ny relevans. Mange eldre bluesartister fikk et nytt publikum fordi britiske og amerikanske rockere løftet frem musikken deres. På den måten ble bluesrock både en hyllest og en videreføring av en sjanger som respekterte tradisjonen.

Boogierock miniatyr|Hans Petter Baarli og Backstreet Girls spiller rock, hovedsakelig boogierock Boogierock utviklet seg på slutten av 1960-tallet som en avlegger av den tunge og harde bluesrocken. Musikken kjennetegnes av et upolert, energisk og repeterende lydbilde som setter den drivende rytmen og selve grooven i sentrum fremfor lange, tekniske instrumentalsoloer. Sjangeren henter store deler av sitt rytmiske fundament fra tidlig rock and roll og den historiske, pianobaserte boogie-woogie-tradicjonen.

British Invasion British invasion eller den britiske bølgen er et historiske rocke-begrepet på den britiske bølgen som erobret USA på 60-tallet.

Britpop