Dagfinn Høybråten (født 1957) er en norsk politiker (KrF) og embets- og organisasjonsmann.

Han var helseminister og senere arbeids- og sosialminister i Kjell Magne Bondeviks regjeringer fra 1997 til 2000 og fra 2001 til 2005. Høybråten huskes særlig for skjerpingen av tobakksskadeloven, som forbød røyking på alle serveringssteder. Han var også pådriver for NAV-reformen.

Han var leder i Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2011. Han var også KrFs parlamentariske leder fra 2005, da han ble stortingsrepresentant.

Høybråten var generalsekretær i Nordisk ministerråd fra 2013 til 2019 og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp fra 2019 til 2025.

Bakgrunn, utdannelse og tidlig karrière Dagfinn Høybråten ble født i Oslo som sønn av veterinær Per Høybråten og laborant Åse Margrethe, født Hallen. Dagfinns morfar Ernst Hallen var prest og generalsekretær i Den norske santalmisjon i 20 år.

Han vokste for det meste opp i Oslo, men bodde tre år i Sandnes mens faren var kontrollveterinær der. Faren var også KrF-politiker, blant annet som statssekretær i Borten- og Korvald-regjeringene.

Han gikk Kristelig Gymnasium i Oslo og studerte så statsvitenskap og offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han studerte også ett år ved Luther College i Iowa.

14 år gammel meldte han seg inn i Kristelig Folkepartis Ungdom. Han var formann i KrFU fra 1979 til 1982 og personlig sekretær for KrFs parlamentariske leder Lars Korvald fra 1978 til 1981. Da Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn i Willoch-regjeringen i 1983, ble Høybråten politisk rådgiver for kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik. Han gikk av sammen med resten av regjeringen i 1986.

Karriere i organisasjoner og embetsverk Høybråten ble ansatt i Kommunenes Sentralforbund (KS) i 1986. Han var statssekretær for KrF under finansminister Arne Skauge i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990, og ble deretter direktør for kommunalpolitikk i KS. Han var oppnevnt av regjeringen som medlem av hovedstyret i Norges Bank fra 1991 til 1997.

Høybråten var foreslått som KrFs førstekandidat i Akershus ved stortingsvalget i 1993, men måtte vike for Valgerd Svarstad Haugland etter stemmelikhet og loddtrekning på KrFs nominasjonsmøte. Høybråten gikk i stedet til en sivil stilling som rådmann i Oppegård kommune fra 1994 til 1996.

Den 1. januar 1997 tiltrådte han som trygdedirektør og sjef for Rikstrygdeverket. Høybråten hadde permisjon fra stillingen mens han var helseminister, men fratrådte formelt stillingen som trygdedirektør da han ble arbeids- og sosialminister med politisk ansvar for samme etat i 2004.

Statsråd, stortingsrepresentant og senere arbeid mini|Dagfinn Høybråten taler i Stortinget i 2009.

Etter stortingsvalget 1997 ble Høybråten statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra 17. oktober 1997 til regjeringen gikk av den 17. mars 2000. Etter stortingsvalget i 2001 ble Kjell Magne Bondeviks andre regjering utnevnt, hvor Høybråten ble statsråd i Helsedepartementet fra 19. oktober 2001 til 18. juni 2004 da han ble statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet frem til regjeringens avgang den 17. oktober 2005. Som Helseminister frontet Dagfinn Høybråten et totalforbud mot røyking på alle serverings- og utesteder. Dette ble innført med endringer i lov om vern mot tobakksskader (røykeloven) fra 2004 etter stormende protester fra mange hold. Mange av protestene dempet seg etter en stund, og loven har i ettertid blitt framhevet som et godt eksempel på politisk mot og gjennomføringskraft. Selv mottok han Røykfriprisen i 2002 for sitt arbeid. I 2006 mottok han også LHLs ærespris for arbeidet med røykeloven. Høybråten var også sentral i sammenslåingen av arbeidsmarked, trygd og sosialtjenester, også kjent som NAV-reformen.

Da Valgerd Svarstad Haugland og resten av partiledelsen trakk seg i 2004 grunnet det dårlige kommunestyre- og fylkestingsvalget året før, ble Høybråten valgt til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte. Han ble valgt inn på Stortinget for første gang fra Rogaland i 2005 og ble da også parlamentarisk leder for partiet. Etter et år i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ble han i 2006 medlem av Stortingets utenrikskomité, hvor han ble værende frem til han ble permittert. Han var ellers medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd fra 2005, medlem av delegasjonen til Europaparlamentet fra 2006, president i Nordisk råd 2007–2008 og medlem av Europautvalget fra 2009.

Den 2. oktober 2010 fortalte Høybråten til NRK at han ville gå av som partileder på landsmøtet i april 2011, og at han heller ikke ville ta gjenvalg som stortingsrepresentant i 2013. På landsmøtet i 2011 ble Knut Arild Hareide valgt som ny partileder. Hans Olav Syversen tok over som parlamentarisk leder etter Høybråten ved utgangen av stortingssesjonen 2010/2011. Høybråten tok samtidig over som 5. visepresident i Stortinget etter Line Henriette Hjemdal.

I desember 2012 ble det kjent at Høybråten ville få permisjon fra Stortinget fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær i Nordisk ministerråd. Kjell Arvid Svendsen rykket opp om fast representant for resten av stortingsperioden. I mars 2019 overtok Paula Lehtomäki stillingen som generalsekretær.

I 2016 ble Høybråten valg inn som styremedlem i «Board of International Advisors» i det Shanghai baserte Fudan Development Institute. Han var 2018–2023 leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som gransket fornorskingspolitikk og urett gjort mot samer, kvener og norskfinner.

1. april 2019 tiltrådte han som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Vaksinealliansen Gavi Høybråten ble valgt som uavhengig styremedlem i den globale vaksinealliansen GAVI i 2006. I 2011 ble han valgt til styreleder i vaksinealliansen. Han etterfulgte Mary Robinson, Gracca Machel og Nelson Mandela i dette vervet og er den lengst sittende styreleder i organisasjonen. Gavi ble etablert i 2000 som et samarbeid mellom offentlig og privat sektor med et felles mål om å redde barns liv og bedre folks helse gjennom å øke tilgangen til vaksinering i verdens fattigste land.

I 2015 viste ny statistikk at Gavi har bidratt til å vaksinere en halv milliard barn og å redde sju millioner liv siden organisasjonen ble etablert. I løpet av Høybråtens tid som styreleder hadde vaksinealliansen Gavi to store ressursmobiliseringskampanjer for å finansiere det globale vaksinearbeidet. Både i London 2011 og i Berlin 2015 overoppfylte giverne målsettingene, og vaksinealliansen Gavi fikk inn henholdsvis 4,3 og 7,539 milliarder USD.

Dagfinn Høybråten har etter han gikk av som styreleder i desember 2015 tatt på seg oppgaven som spesialutsending for Gavi Alliansen.

Utmerkelser I 1999 ble Høybråten utnevnt til ærespresident av Yiyang Central Hospital i Hunan-provinsen i Kina. Sykehuset ble grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar, Jørgen Edvin Nilssen, som var misjonslege og senere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap.

I 2004 ble det åpnet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildelt St. Olavs Orden, som Høybråten da ble kommandør av.

I 2005 ble han utnevnt til æresdoktor i rettsvitenskap ved Luther College i Iowa.

I 2024 ble Høybråten tildelt Kreftforeningens hederspris.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Kategori:Norske arbeidsministre Kategori:Norske helseministre Kategori:Kristelig Folkepartis ledere Kategori:KrFUs ledelse Kategori:KrF-statsråder Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik I Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II Kategori:Norske statsråder etter 1945 Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF Kategori:Stortingsrepresentanter for Rogaland Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013 Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009 Kategori:Politiske rådgivere fra KrF Kategori:Statssekretærer fra KrF Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Syse Kategori:KrF-politikere i Akershus Kategori:Norske embets- og tjenestemenn Kategori:Rådmenn Kategori:Norske statsvitere Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Æresdoktorer Kategori:Personer fra Nesodden kommune