Lawrence Alma-Tadema (født Lourens Alma Tadema, 1836–1912) var en nederlandsk kunstmaler som ble en naturalisert borger i Storbritannia i 1873 som den siste offisielle denizen.På engelsk benyttes begrepet denization, en foreldet eller nedlagt prosess med røtter i middelalderen hvor en utlending ble en denizen og således fikk borgerlige rettigheter som kun landets innbyggere hadde, blant annet retten til eiendom. En denizen var verken undersått (med statsborgerskap eller nasjonalitet) eller utlending, men hadde en status som ligner permanent opphold i dag. «denizen (n.)», Online Etymology Dictionary Han fikk sin kunstutdannelse ved det kongelige kunstakademi i Antwerpen i Belgia. I 1870 bosatte han seg i London og tilbrakte resten av livet der.
Han spesialiserte seg i historiske sjangerscener, og begynte med middelalderske emner, men etter et besøk i Pompeii i 1863 vendte han seg mot den antikke verden. Som en maler av for det meste klassiske emner, ble han berømt for sine skildringer av Romerrikets luksus og dekadanse mot et bakteppe av blendende blå himmel og Middelhavet. Maleriene hans «fremkaller en Hollywood-visjon av antikkens Hellas og Roma med sin sanselige skildring av vakre kvinner, eksotiske kostymer og marmorerte omgivelser».«Lawrence Alma-Tadema», Art UK Alma-Tadema, en av de mest populære viktorianske malerne, ble beundret i løpet av sin levetid for sitt solide håndverk, sine idealiserte og detaljriktige skildringer av den klassiske antikken, men arbeidet hans falt av moten etter hans død, og først fra 1960-tallet har hans kunst blitt verdsatt for sin betydning innen viktoriansk maleri. Han ble slått til ridder i 1899 og mottok Order of Merit i 1905.
Liv og virke Tidlig liv thumb|left|Signaturen til Lourens Alma-Tadema thumb|Lourens Alma Tademas fødested og statue in Dronryp, Nederland Lourens Alma Tadema ble født 8. januar 1836 i landsbyen Dronryp i provinsen Friesland nord i Nederland.Swanson (1977), s. 8. Etternavnet Tadema er et gammelt frisisk patronym som betyr «sønn av Tade», mens navnene Lourens og Alma kom fra hans gudfar. Barrow (2001), s. 10 Han var det sjette barnet til faren Pieter Jiltes Tadema (1797–1840), landsbyens notar, og det tredje barnet til moren Hinke Dirks Brouwer (ca. 1800–1863). Faren hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. Hinke Brouwer var faktisk halvsøsteren til Pieter Tademas første kone.«Sir Lawrence Alma-Tadema Biography In Details» , Alma-tadema.org Foreldrenes første barn døde ungt, og det andre var Artje (ca. 1834–1876), Lourens’ søster, som han hadde stor hengivenhet for.
Familien Tadema flyttet i 1838 til den nærliggende byen Leeuwarden, hvor farens stilling som notar ville være mer lukrativ. Faren døde da Lourens var fire, og etterlot moren som enke med fem barn: Lourens, søsteren og tre gutter fra farens første ekteskap. Moren hans hadde kunstneriske tilbøyeligheter, og bestemte at tegnetimer skulle innlemmes i barnas utdanning. Han fikk sin første kunsttrening hos en lokal tegnemester ansatt for å undervise hans eldre halvbrødre.
Det var meningen at gutten skulle bli advokat; men i 1851 fikk han i en alder av femten år et fysisk og psykisk sammenbrudd. Han ble diagnostisert med tuberkulose og antatt bare kort tid igjen å leve, og fikk tilbringe de resterende dagene på fritiden til å tegne og male. Overlatt til seg selv, gjenvant han helsen og bestemte seg for å satse på en karriere som kunstner.
Flytting til Belgia thumb|left|Portrett av kunstnerens hustru Marie Pauline Gressin Dumoulin de Boisgirard, sammen med hennes mor (venstre) og hennes unge datter Laurence Tadema i kunstnerens studi (1867) thumb|Tidlig ukreditert verk av Alma Tadema, i samarbeid med Hendrik Leys i Antwerpen rådhus
I 1852 kom han inn på på det kongelige kunstakademi i Antwerpen i Belgia (Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen), et av de eldste av sitt slag i Europa,«Royal Academy of Fine Arts Antwerp», Klimt02 hvor han studerte tidlig nederlandsk og flamsk kunst, under Gustaaf Wappers. I løpet av Alma-Tademas fire år som student ved akademiet vant han flere priser.
Før han forlot akademiet, mot slutten av 1855, ble han assistent for den belgiske maleren og professoren Louis (Lodewijk) Jan de Taeye, hvis kurs i historie og historisk kostyme han hadde hatt stor glede av ved akademiet. Selv om de Taeye ikke var en framragende maler, respekterte Alma-Tadema ham og arbeidet for ham i tre år. De Taeye introduserte ham for bøker som påvirket hans ønske om å skildre merovingiske emner tidlig i karrieren. Han ble oppmuntret til å skildre historisk nøyaktighet i maleriene sine, en egenskap som kunstneren siden ble kjent for.
De Taeyes største innflytelse på sin unge elev var hans interesse for oldtidens sivilisasjoner, særskilt egypterne, først vist i «Den døende Kleopatra», påbegynt i 1859, men senere ødelagt av kunstneren selv, og «Den triste faren eller det ufordelaktige oraklet» (Opus X), malt i 1858. Opprinnelig et stort prosesjonsmaleri i arkitektoniske omgivelser, det ble senere kuttet ned til en mindre skala for å vise bare tre figurer; dette reduserte maleriet er nå i Johannesburg Art Gallery. En annen seksjon av «Den triste faren» ble modifisert av kunstneren ti år senere i 1869, og stilt ut på kunstakademiet i Antwerpen i 1871 under tittelen «Storkammerherren til Sesostris den store». Om det store originalmaleriet kom poeten og kritikeren Edmund Gosse senere til å uttale: «Som det første av en rekke egyptiske bilder, hvorav noen er å regne blant de fremste uttrykkene for Alma-Tademas geni, er «Det ufordelaktige oraklet» et verk av stor interesse.»Dumas, François Guillaume (1882): Illustrated biographies of modern artists. Paris: Librairie d’Art | Ludovic Baschet. s. 78.
left|thumb|Forberedende studier for «Det motsatte oraklet», som viser Alma-Tademas tidlige interesse for oldtidens Egypt så vel som hans oppmerksomhet på detaljer og historisk nøyaktighet. Kunstneren planla to andre malerier med egyptisk tema i årene 1857 og 1858, kalt «Går til orakelet» og «Det motsatte oraklet», hvorav en rekke forberedende tegninger som en gang var i Gosses besittelse, har blitt bevart fram til i dag. Disse maleriene ble enten aldri utført,«Sir Lawrence Alma-Tadema - Studies of a Skirt and a Tied Scarf», MasterArt ellers ødelagt, da Alma-Tadema i studieårene ofte ødela eller malte over verk som han var misfornøyd med.«Sir Lawrence Alma-Tadema - Studies of a Skirt and a Tied Scarf», MasterArt
thumb|«Undervisning av barna til Klodvig» (1861), olje på lerret, 127 × 176.8 cm, privat samling. Dronning Klotilde, hustru av kong Klodvig, er vist å trene sine tre små barn i kunsten å kaste øksen for å hevne farens død.Swanson (1977), s. 129. Som kunstnerens samtidige biograf Percy Cross Standing bemerket om Lawrence Alma-Tademas tidlige malerier av egyptiske emner: «Nøye som han var til enhver tid med detaljer, tok han ekstraordinær omsorg i utarbeidelsen av sine foreløpige skisser for disse bildene.» På spørsmål om hvorfor han hadde valgt å male egyptiske temaer, sa Alma-Tadema: «Hvor skulle jeg ellers ha begynt så snart jeg hadde blitt kjent med oldtidens liv? Det første et barn lærer om oldtidens historie handler om faraos hoff; og hvis vi går tilbake til kilden til kunst og vitenskap, må vi ikke da vende tilbake til Egypt?»Standing, Percy Cross (1905): Sir Lawrence Alma-Tadema, O.M., R.A., London, Paris, New York, Melbourne, Cassell and Company, limited. s. 33–34.
Flere av hans tidlige egyptiske malerier har presise skildringer av gjenstander og omgivelser, som gjenspeiler kunstnerens nærstudie av en viktig oppslagsbok fra hans tid: John Gardner Wilkinsons The Manners and Customs of Ancient Egyptians, utgitt i 1837.Manners and Customs of the Ancient Egyptians, Cambridge Core
Alma-Tadema forlot Taeyes studio i november 1858 og reiste tilbake til Leeuwarden før han bosatte seg i Antwerpen, hvor han begynte å jobbe med maleren Hendrik Leys,Barrow (2001), s. 15 hvis atelier var et av de mest anerkjente i Belgia. Under hans veiledning malte Alma-Tadema sitt første store verk: «Undervisningen av barna til Klodvig» (1861). Dette maleriet med emne fra merovingertiden skapte en sensasjon blant kritikere og kunstnere da det ble stilt ut samme år på kunstkongressen i Antwerpen. Det ble sagt at det la grunnlaget for hans berømmelse og rykte.Swanson (1977), s. 12. Alma-Tadema fortalte at selv om Leys mente det ferdige maleriet var bedre enn han hadde forventet, var han kritisk til hans framstilling av marmor, som han sammenlignet med teksturen til ost. Alma-Tadema tok denne kritikken svært alvorlig, og den førte til at han forbedret teknikken og ble verdens fremste maler av marmor og spraglete granitt. Han samarbeidet med Hendrik Leys om en serie med veggmalerier i Leys Hall i andre etasje i Antwerpen rådhus, som framstilte viktige øyeblikk i Nederlands historie.
I 1860 ble Alma-Tadema venn med den anglo-nederlandske kunstnerfamilien Dommersen i Utrecht, representert av brødrene Pieter Cornelis Dommersen og Cornelis Christiaan Dommersen. I 1862 laget han blyanttegninger av deres mor Cornelia og en annen bror.«Pieter Cornelis Dommersen», Benton Fine Art
Tidlige arbeider right|thumb|«Egyptiske sjakkspillere» (1865), olje på tre, 39.8 × 55.8 cm. Privat samling. Merovingernes historie var malerens fortrukne emner fram til midten av 1860-tallet. Interessen for merovingerne var begrenset til Belgia og Frankrike og hadde imidlertid ikke en bred internasjonal appell. Derimot var oldtidens Egypt blitt populært i løpet av 1800-tallet, og Alma-Tadema begynte å studere egyptisk oldtidshistorie. I 1862 forlot Alma-Tadema studioet til Leys for å begynte sine gen uavhengige karriere, og etablerte seg som en betydelig klassisk kunstner.
thumb|left|«'Dette er vårt hjørne'»: Portrett av kunsnerens døtre, Anna and Laurense Alma-Tadema (1873) 1863 kom til endre kursen i Alma-Tademas personlige og profesjonelle liv: den 3. januar døde hans invalidiserte mor, og den 24. september ble han gift i Antwerpen rådhus med Marie-Pauline Gressin-Dumoulin de Boisgirard, datteren til Eugène Gressin-Dumoulin, en fransk journalist bosatt i nærheten av Brussel.Swanson (1977), s. 13. Lykken ble relativt kortvarig. Ingenting er kjent om møtet deres og lite om Pauline selv, da Alma-Tadema aldri snakket om henne etter hennes død i 1869. Han malte hennes portrett bare tre ganger, det mest bemerkelsesverdige dukket opp i «Mitt studio» (1867).Barrow (2001), s. 20 Paret fikk tre barn. Deres eldste og eneste sønn levde bare noen få måneder og døde av kopper. Deres to døtre, Laurence (1865–1940) og Anna (1867–1943), hadde begge kunstneriske tilbøyeligheter: førstnevnte i litteratur, sistnevnte i kunst. Ingen av dem ville gifte seg.
thumb|«Speilet», 1868 Alma-Tadema og hans nye hustru tilbrakte bryllupsreisen i Firenze, Roma, Napoli og Pompeii. Dette, hans første besøk til Italia, utviklet hans interesse for å skildre livet til det antikke Hellas og Roma, spesielt sistnevnte ettersom han fant ny inspirasjon i ruinene av Pompeii, som fascinerte ham og ville inspirere mye av arbeidet hans i de kommende tiårene. Der møtte han Geremia Discanno, en italiensk sjangermaler som hadde fått i oppdrag av arkeolog Giuseppe Fiorelli å reprodusere malte freskomaleriene i sterke farger som ble avdekket i utgravningene av Pompeii og Herculaneum før de bleknet fra eksponering. Alma-Tadema kom siden til å konsultere Discanno flere ganger før Discannos død i 1907 for å sikre at maleriene hans fra antikken ville gjenspeile livsstilen til innbyggerne i den gresk-romerske verden så nøyaktig som mulig. Vinella, Pasquale Roberto (juli 2021): Geremia Discanno il pittore di Pompei. Barletta, Italia: Editrice Rotas. ISBN 978-88-94983-81-4.