Hemaris affinis Hemaris alaiana Hemaris beresowskii Hemaris croatica Hemaris dentata Hemaris diffinis Hemaris ducalis Hemaris fuciformis Hemaris gracilis Hemaris ottonis Hemaris radians Hemaris rubra Hemaris saundersi Hemaris senta Hemaris staudingeri Hemaris thysbe Hemaris tityus
Humlesvermere (Hemaris) er en slekt av tussmørkesvermere.
Gruppen består av 17 arter, hvorav to fins i Norge: Smalkantet humlesvermer (Hemaris tityus) og bredkantet humlesvermer (Hemaris fuciformis). Begge finnes spredt i Sør-Norge, men de er ikke tallrike.
Utseende Middelsstore, men små til svermere å være (vingespenn 30-50 millimeter), tettbygde svermere. De har en lang sugesnabel og ganske lange og tynne forbein som de bruker til å holde seg fast i blomstene som de henger på svirrende vinger foran. Kroppen er kort spoleformet med et forholdsvis lite hode og nokså lange, mørkfargede, lett kølleformede antenner. Hodet og kroppen er mest kledt med gulaktige hår, bakkroppen har gjerne et svart eller mørkrødt tverrbånd, halen er ofte hvithåret. Vingemembranen er tynt skjellkledt når de klekkes, men disse skjellene slites fort av slik at sommerfuglene får glassklare, skjell-løse vinger, bortsett fra ytterkantene som oftest er rødlige. Svermerne har en overflatisk likhet med humler, men atferden er ganske ulik. Eggene er små, kuleformede og blekt skinnende grønne på farge. Larvene er små og sylindriske med en ru overflate, ofte med korte hår. Selv om de fleste larvene er grønne og brune, finnes det mange andre fargeformer. Alle har en karakteristisk blek stripe fra hodet til følehornene. Larvepuppen omsluttet i en løs spunnet kokong som er skinnende hos de fleste arter.
Levevis Av de norske artene utvikler larven til smalkantet humlesvermer på arter i kardeborrefamilien, særlig blåknapp (Succisa pratensis), mens larvene til bredkantet humlesvermer lever på vivendel (Lonicera periclymemum). Ellers lever mange av artene på planter i kaprifolfamilien.
De ferdigutviklete individene er dagaktive tussmørkesvermere som ligner humler i utseende, derav navnet humlesvermere. De ligner også kolibrier siden de skaffer seg nektar på den samme måten. I motsetning til for eksempel dagsvermer (Macroglossum stellatarum) bruker humlesvermerne framføttene til å «forankre» seg i blomsten når de suger nektar.
Utbredelse Slekten har en holarktisk utbredelse. I de varmere delene av den Gamle verden blir den erstattet av den nærtstående slekten Cephonodes, de to slektene møtes bare i Japan.
Systematisk inndeling
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Ditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Overfamilien Bombycoidea Familien svermere, Sphingidae Underfamilien Macroglossinae Slektsgruppen Dilophonotini Slekten humlesvermere, Hemaris Dalman, 1816 Hemaris affinis Bremer, 1861 Hemaris aksana (Le Cerf, 1923) Hemaris alaiana (Rothschild & Jordan, 1903) Hemaris beresowskii Alpheraky, 1897 Hemaris croatica (Esper, 1800) Hemaris dentata (Staudinger, 1887) Hemaris diffinis (Boisduval, 1836) Hemaris ducalis (Staudinger, 1887) Bredkantet humlesvermer, Hemaris fuciformis (Linnaeus, 1758) Hemaris galunae Eitschberger, Müller & Kravchenko, 2005 Hemaris gracilis (Grote & Robinson 1865) Hemaris molli Eitschberger, Müller & Kravchenko, 2005 Hemaris ottonis (Rothschild & Jordan 1903) Hemaris radians (Walker, 1856) Hemaris rubra Hampson, Hemaris saldaitisi Eitschberger, Danner & Surholt, 1998 Hemaris saundersii (Walker, 1856) Hemaris senta (Strecker, 1878) Hemaris staudingeri Leech, 1890 Hemaris syra (Daniel, 1939) Hemaris thetis Boisduval, 1855 Hemaris thysbe (Fabricius, 1775) Smalkantet humlesvermer, Hemaris tityus (Linnaeus, 1758) Hemaris venata (Felder, 1861)
Kilder Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 2.10. 2012.
Eksterne lenker
Kategori:Svermere Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Dalman