Menrva (også stavet Menerva, Menfra, Merva og Mera) var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse. Hun har bidratt mye til mytologien hos den romerske gudinnen Minerva.
Menrva var en del av en hellig triade sammen med Tinia og Uni. Dette ble senere reflektert i den romersk tilsvarigheten med Jupiter, Juno, og Minerva, kalt for kapitoltriaden.
thumb|left|upright|Paris' dom på et etruskisk bronsespeil fra 300-200-tallet f.Kr. (Louvre). Menrva er den andre figuren fra venstre. Selv om Menrva ble sett på av greskpåvirket etruskere som deres motpart til Athene i gresk mytologi,Prosessen, som analogt med interpretatio graeca, ble gitt begrepet interpretatio etrusca av L.B. van der Meer, Interpretatio Etrusca': Greek Myths on Etruscan Mirrors (Amsterdam) 1995. har Menrva en del unike trekk som gjør det åpenbart at hun ikke var et rent lån fra antikkens Hellas.
Etruskiske kunstnere under gresk innflytelse likte å portrettere Menrva med gorgoneion, hjelm, spyd og skjold, og på baksiden av et speil ble hun framstilt som født fra forhodet av sin far Tinia,E.g. baksiden av et bronsespeil, ca. 450–425 f.Kr., fra Praeneste, illustrert i Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith: Etruscan Myths (Series The Legendary Past, British Museum/University of Texas), 2006, fig. 28, s. 43. tilsvarende som i myten hvor Athene ble født fra forhodet av sin far Zevs. Hun er også vanligvis sett på som beskytter av Hercle (greske Herakles) og Pherse (greske Persevs).de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 76
På et bronsespeil funnet ved Praeneste er hun sammen med Pherse som rådfører seg med to graiere (i gresk mytologi tre gamle kvinner)Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 30, s. 45. eller, på det andre, holder Medusas hode høyt mens hun og den sittende Pherse begge ser trygt på gjenspeilingen av Medusa i bassenget ved deres føtter.Illustrert i Bonfante & Swaddling (2006), fig. 31, s. 46.
Disse bildene reflekterer antagelig heller en litterær tradisjon enn en kultpraksis. Imidlertid med Esplace (greske Asklepios) som bandasjerer Prometheus' bryst er Menrva tilstede i en scene hvor Prometheus er uinnbundet på et bronsespeil fra Bolsena, ca. 300 f.Kr.Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 23, s. 38. Hun er ofte avbildet i en mer vesentlig etruskisk stil som en som kaster lyn; og den senantikke forfatteren Martianus Capella nevner Menrva som en av ni etruskiske lynguder. I motsetningen til Athene synes Menrva å ha vært assosiert med værfenomener.de Grummond, Nancy Thomson: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, (Philadelphia, 2006) side 71.
Menrvas navn er stedegen til Italia og kan faktisk også ha vært av ekte etruskisk opprinnelse, skjønt opprinnelsen av navnene Menrva og Minerva har vært meget diskutert.de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 71 Carl Becker har merket seg at hennes navn har ordstammen «mn-», noe som er knyttet til minne og hukommelse.Becker, Carl (2004): A Modern Theory of Language Evolution, s. 190: nevner *MN bevart på gresk som Mnemosyne, og latin som Minerva. Se Mnemosyne (gresk μνημοσύνη) og «mnestis» (gresk μνῆστις): «minne», «hukommelse», «erindring».
Menrva ble ofte avbildet i Paris' dom, hvor Paris ble kalt for Elcsntre (= Aleksander, hans alternative greske navn) på etruskisk, en av de mest populære mytene i Etruria i den førromerske perioden.
Referanser
Litteratur Izzet, Vedia (2007): The Archaeology of Etruscan Society, Cambridge University Press, s. 58
Eksterne lenker «Menrva», popularisert versjon
Kategori:Krigsgudinner Kategori:Visdomsgudinner Kategori:Etruskisk mytologi