Berliet var en fransk produsent av biler, lastebiler og andre nyttekjøretøy. Firmaet ble skiftet i 1899 av Marius Berliet, men i 1902 overtok han Audibert & Lavirottes fabrikk i Lyon og etablerte seg som en seriøs aktør i kjøretøymarkedet under det offisielle navnet Automobiles M. Berliet SA. Berliet var et suksessrikt merke som var eksportert til en rekke land deriblant Norge fram til 1967, da det ble kjøpt av Michelin. Det ble siden underlagt Renault fra 1974, og slått sammen med Saviem under et nytt navn i 1978. Merkenavnet forsvant i året 1980.Rolseth (2009) s. 36-37
Historie Marius Berliet innledet de første eksperimentene for å bygge «selvdrevne kjøretøyer» i 1894, og bygget sitt første motorkjøretøy året etter.Louis Muron - Marius Berliet - Éditions Lugd, 1995, s. 23 I 1899 startet han produksjonen av motorkjøretøyer i et bilverksted, hvor man utviklet diverse bilmodeller. I 1902 overtok Berliet en fabrikk fra Audibert & Lavirotte i Lyon. Berliet startet produksjon av firesylindrede modeller med stålramme i stedet for tre. Året etter lanserte han en modell som var svært lik den daværende Mercedes-bilen. I 1906 solgte Berliet produksjonslisenser for tre bilmodeller (20, 40 og 60 hestekrefters motordrift) til American Locomotive Company som ville sette disse i produksjon i tre år på Rhode Island.AFB - ALCO, extraits de presse américaine 1905: The Horseless Age, vol. 16 - 21/5/1905 s.10 - Cycle & Automobile Trade Journal, 8/1905, s. 68 - The automobile, 8/6/1905 s. 701 - Automobile Review, 6/15/1905, s. 583.
Første verdenskrig
Frem til 1. verdenskrig solgte Berliet en rekke modeller fra 8 til 60 hestekrefter. Hovedmodellene var utstyrt med firesylindrede motorer (2 412 og 4 398 cm³), og det ble også produsert en sekssylindret modell på 9,5 liter (9 500 cm³). En modell med 12 hestekrefter og 1 539 cm³ ble produsert mellom 1910 og 1912. Fra 1912 ble sekssylindrede modeller kun produsert på bestilling. Den første lastebilen var en frambygd lastevogn på 2 tonns nyttelast, som straks utvidet seg til en familie av ulike lastebiler fra 1 1/2 t til 4 tonns i 1909.Miller. s. 94 Den franske hæren ønsket seg motortransport, og i 1909 la krigsministeriet ut anbud for lastebilprodusentene for å finne fram noen som kunne tilfredsstille de strenge kravene, og her hadde Berliet en sterk fordel med sin Berliet Type M fra 1910. Allerede i 1914 hadde man et spektrum av ulike lastebilmodeller fra 1 tonn til 6 tonn med firesylinders bensinmotor.
CBA-modellen med 3 tonns nyttelast ble akseptert av Services des Mines i 1913, og det var tidsnok til å dekke hærens behov ved krigsutbruddet i 1914. Berlier måtte utvide sin produksjonskapasitet flere ganger i løpet av krigen og øke den månedlige produksjonen fra 142 lastebiler i januar 1916 til 1,000 i januar 1918. En stor del av lastekjøretøysparken på 3,500 lastebiler som var stilt til disposisjon for de franske styrkene på Verdun-fronten under Slaget om Verdun på den viktige forsyningsruten Voie Sacrée var av merket Berliet. Produksjonen var todelt; chassisene var bygget i Monplaisir og karosseriene i Vénissieux for å ha så raskt tempo som mulig i leveransene til det franske militæret. Man hadde også påtatt seg en del av ansvaret for produksjonen av stridsvognen Renault FT-17, 1,025 skal ha blitt levert fra Vénissieux i løpet av krigen.Article " Le char Renault FT " C.H. Tavard in l'Automobiliste nr. 50, s. 96-97. Nesten 25,000 lastebilchassis av type CBA ble levert under krigen, med kjededrift og en 5,3-liters bensinmotor.
Krigsproduksjonen hadde utvidet Berliets kapasitet, men reduserte kjøretøysprogrammet til et absolutt minimum slik at man måtte begynne helt på nytt. Da den franske regjeringsmakten autoriserte salg av etterkrigskjøretøyer og krigsmateriell fra 3. november 1919, opplevde man i likhet med mange andre europeiske kjøretøyprodusenter et kollaps i markedet.La loi du 2 juillet 1919 institue une forme de dépôt de bilan pour les entreprises brutalement privées de commandes militaires après l'Armistice. Dette rammet den franske bilindustrien så sterkt, at Berliet var nødt til å søke finansiell redning.Louis Muron, " Marius Berliet, 1866-1949", Éditions Lugd, 1995 - s. 99. Det tok lang tid å komme seg over kneiken, men med fornyet energi gjenreiste man tilbudsprogrammet med nye modeller.
Mellomkrigstiden Marius Berliet presenterte sin personbil i Paris-motorutstillingen i oktober 1919. Den var av type 14 CV (3 296 cm³) torpedo (snutebil) «Berliet Type VB». Den var basert på den amerikanske Dodge som hadde fått rykte på seg for å være meget robust under krigen, men det var brukt fransk stål av dårligere kvalitet enn amerikansk stål, og det oppsto en klagestorm så snart dette kvalitetsfallet var oppdaget. Dette var meget skadelig for firmaets rykte som bilprodusent, ikke minst ettersom man var meget ambisiøse med planer om 100 biler per dag. Det ble et tapsprosjekt på 55 millioner franc i løpet av ett år, og Marius Berliet var tvunget til å akseptere administrasjonsstyring under press fra bankene for å redde firmaet. Markedet tok seg opp samtidig som Berliet konsentrerte seg om å ha et bredt program av ulike modeller, slik at gjelden kunne nedbetales, og i 1929 gjenvant han kontrollen på nytt. Klok av skade presenterte han mange ulike modeller under Paris-motorutstillingen i oktober 1924, selv om de alle delte den samme 4-liters motoren med mindre variasjoner. «Type VI»: Lansert 1924 med en 1,160cc (7HK/CV) OHC motor. Akselavstand Prislapp Okt. 1924: 16,260 francs (bare chassis), 21,500 franc (Torpedo), 25,500 francs (berline/saloon/sedan) «Type VRC» med en 2,603cc (12 HK/CV) sideventilmotor. Akselavstand Prislapp Okt. 1924: 20,600 franc (bare chassis), 26,500 francs (Torpedo), 34,000 franc (berline/saloon/sedan) «Type VM» med en 3,296cc (16 HK/CV) sideventilmotor. Akselavstand Prislapp Okt. 1924: 24,800 francs (bare chassis), 33,000 franc (Torpedo), 41,650 franc (berline/saloon/sedan) «Type VRK» / 2½-liter" med en 2,480cc (16 HK/CV) OHV engine. Akselavstand Prislapp Okt. 1924: 30,000 francs (bare chassis), 46,500 franc (Torpedo), 48,500 francs (berline/saloon/sedan) «Type VK» med en 3,958cc (18 HK/CV) OHV motor. AkselavstandPrislapp Okt. 1924: 48,500 franc (bare chassis)Fra 1925 produserte Berliet sine egne bilkarosseri, og innenfor lastebilmarkedet hadde man vunnet seg kunder med firehjulsdrift i 4x4 og 6x6 hjuloppsetting med både frontmotor og hekkmotor, samtidig som man viet alternative drivstoff i tillegg til bensin oppmerksomhet. Vedgassgeneratorer av Imbert-systemet var utviklet og testet, og deretter satt i produksjon fra 1927. Batteridrift var også testet på lastebilmodeller. Dette ble oppfulgt med installasjon av dieselmotor i en gammel CBA-lastebil i 1930, og i det neste året kom Berliet GD2 i produksjon med dieselmotor.
I 1927 ble sekssylindermotoren introdusert for publikum, og i oktober 1928 under Paris-motorutstillingen ble fire nye bilmodeller offentliggjort, av disse hadde tre bilmodeller sekssylindersmotorer. «9CV»: 1.5-liter 4-sylinders motor. Akselavstand «10CV»: 1.8-liter 6-sylinders motor. Akselavstand «11CV»: 2.0-liter 6-sylinders motor. Akselavstand «20CV»: 4.0-liter 6-sylinders motor. Akselavstand
Da krakket kom i 1929, sendte det kjøretøysmarkedet ut i krise samtidig som Berliet var nødt til å rasjonalisere i tilbudsprogrammet, ved å kutte ned på personbilene til fordel for lastebilene og bussene. Den klassiske lastebilen av type CBA var endelig avløst av den mer moderne etterfølgeren GDL i 1933.Miller, s. 95 I dette året ble den siste personbil som sedan introdusert på Paris-motorutstillingen, og den siste personbilen som ble satt i produksjon, er Berliet Dauphine 11CV med en 1 990 cm³ stor motor. Produksjonen stoppet i 1939, og de siste chassisene ble levert med Peugeot 402-karosseri.
Galleri (Personbiler)
Den andre verdenskrigen I løpet av 1930-tallet markerte Berliet seg som en fremragende lastebilprodusent med bussproduksjon i tillegg, med størst fokus på mellomtunge og tunge lastebiler. Man hadde ulike modeller i hele spektrumet opptil 15 tonns nyttelast ved krigsutbruddet i 1939, de fleste i frambygde førerhus selv om de tyngste hadde motoren foran frontakselen. Både bensin- og dieselmotor var tilgjengelig for de fleste modellene, spesielt 5-tonneren. Et eksempel er Berliet DDR-modellen fra 1934 som var i produksjon i 17 år, fordelt på diesel (45 %), gass (31 %) og bensin (24 %). Men denne suksessen forstyrres av politiske inngrep med et restriksjonsregime som rammet veitransporten sterkt, og produksjonstallene for de franske lastebilprodusentene fulgt ikke de internasjonale tendensene - i året 1936 var 25,000 lastevogner levert - mot Tyskland som hadde 76,000 og mot Storbritannia som hadde 104,000.AFB - L'Argus, nr. 506 bis - 25:05:1937 - statistiques annuelles.
Krigsutbruddet i september 1939 fulgt til omstillingsarbeid for å forbedre Berliet-fabrikkene for ammunisjonsproduksjon, men etter Frankrike var beseiret i sommeren 1940, ble lastebilprodusenten kastet ut i en meget turbulent tid, og Berliet med hans sønnene ble anklaget for kollaboratørvirksomhet innenfor Vichy-regimet og under den tyske okkupasjonen. Berliet-produksjonen hadde falt meget drastisk slik at bare 2,04 % av de leverte franskbygde kjøretøyene fra 1. oktober 1940 til 31. juli 1944 var kommet fra hans fabrikk - ennå besluttet republikkskommisærene i Lyon som var utpekt av Charles de Gaulle, å sette Marius Berliet i arrest og konfiskere hans fabrikkene.Renaud de Rochebrune - Jean-Claude Hazera " Les patrons sous l'occupation " - Éditions Odile Jacob, s.97 Marius Berliet som et resultat av den meget dårlige behandlingen ble syk, og døde i 1949.Monique Chapelle " Berliet " - Éditions le Télégramme, 2005 - s.17.. Berliet-fabrikkene var utsatt for en fiendtlig overtagelse som ble reversert i 1949 da staten måtte gi fra seg kontrollen.
Etterkrigstiden thumb|Berliet GLR. thumb|Berliet TR semitrailer. thumb|Berliet Stradair Lastebilene Etter firmaet var returnert til eierne, begynte produksjonen å ta seg opp på nytt, blant annet ble Berliet GLR med en totalvekt på 13 tonn presentert under Paris-motorutstillingen i oktober 1949. Denne lastebilen var i produksjon fram til 1977 med over 100,000 eksempler - de tyngste variantene hadde en totalvekt på 19 tonn.Monique Chapelle " Berliet " Éditions Le Télégramme, 2005,s. 53 Dette var etterfulgt av Berliet GLG i 1951, Berliet GLM og Berliet GLA i 1953 - sistnevnt var den siste lastebil med bensinmotor, med en 5-liters bensinmotor på 100 hestekrefter, med en totalvekt på 7,75 tonn (4-5 tonns nyttelast). Den kunne også ha dieselmotor, og var et populært valg for distribusjonsoppdrag.Monique Chapelle " Berliet " Éditions Le Télégramme, 2005, s. 48..
Berliets eksport var rettet østover og sørover, med Kina, Afrika og Sør-Amerika som satsingsområder for selgerne som også hadde hellet med seg i Spania og Portugal. I Spania ble SA de Vehicules Automoviles i Valladolid åpnet for lisensproduksjon av Berliet-kjøretøyer i 1957, og var i full produksjon blant annet av GCW GPS-modell på 38 tonn, fram til 1965. I 1964 hadde Berliet fått i stand en avtale med Alvis Ltd. om gjensidige støtte - de franskbygde 6x6 kjøretøyene vil bli tilgjengelig for det britiske markedet som Alvis-Berliet, mens Berliet vil åpne opp markedet på Vest-Europa for Alvis Stalwart 6x6 kjøretøyer. Men denne avtalen ble avbrutt da Leyland Motor Corps. kjøpt Alvis mens SA Andre Citroen overtok Berliet i 1967.