thumb|Hakekors eller svastika er en korsfigur med fire, like lange armer med «haker» som vender i samme retning. Tegnet har lang tradisjon som dekor på kulturgjenstander og som symbol over hele verden, særlig som uttrykk for roterende bevegelser og som lykkebringer, freds- og solsymbol i buddhismen og hinduismen. Et vinkelrett og høyrevendt hakekors var «arisk» hovedsymbol for nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har tegnet siden blitt et ideologisk hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og høyreekstrem antisemittisme. Hakekors (etter tysk Hakenkreuz) er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning. Hakene står vanligvis i rett vinkel på armene (卐, 卍), men kan også stå på skrå eller være buet.
I India er varianter av hakekorset kjent under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). På gresk kan figuren kalles tetraskelon, «fire bein», på latin crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma (Γ).
Symbolet er kjent siden førhistorisk tid og i de fleste kulturer over hele verden uavhengig av hverandre. Figuren kan være nøytral dekorasjon eller et meningsbærende tegn. Den kan symbolisere roterende bevegelser eller representere religiøse, magiske eller politiske ideer. Svastikaen er hellig sol- og fredssymbol i buddhismen og hinduismen og står i Asia for positive verdier. I Vesten er hakekors derimot et ideologisk hatsymbol for ultranasjonalistisk, voldelig og anti-demokratisk høyreekstremisme, nazisme, nynazisme, rasisme, antisemittisme og hvit makt.
Tidlig på 1900-tallet var hakekorset populært lykkesymbol og ornament i Europa og Nord-Amerika. Det ble også benyttet som militæremblem i Finland. På norske og svenske kart og i firmalogoer kunne merket symbolisere elektrisitet og vannkraftverk.
Samtidig etablerte hakekorset seg som «arisk» og «urgermansk» symbol for den tyske nasjonalismen i völkisch-bevegelsen. I 1920 valgte lederen Adolf Hitler hakekorset, med haker som dreier mot høyre, som partimerke for nazistpartiet i den omfattende propagandaen.Hitlers skisser til hakekorssymbol 1920, side 200 i Billy F. Price: Adolf Hitler als Maler und Zeichner (Forschungsarbeit) (1983) Partisymbolet ble også offisielt nasjonalsymbol i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra Flaggvernloven ble vedtatt i 1935 til andre verdenskrigs slutt i 1945.
Etter krigen ønsket de allierte seiersmaktene å avnazifisere det tyske samfunnet, og i Tyskland og flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. § 86a i tysk straffelov forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».§ 86a Verwenden von Kennzeichen verfassungswidriger und terroristischer Organisationen (den tyske lovteksten om forbudet mot grunnlovsstridige symboler) thumb|Den 7.000 år gamle Samarra-skålen dekorert med hakekors. Vorderasiatisches Museum, Berlin.
Historie og utbredelse Som andre enkle dekorelementer og tegn, er også hakekorset oppstått og brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre. Eldste kjente bruk til ornamentering er Samarra-skålen fra slutten av neolittisk tid rundt 5000 f.Kr.Mogens Rud (red.): «Hagekors», Arkæologisk ABC (s. 125), Politikens forlag, København 1972 Hakekorset ble anvendt i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det blant annet i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer langs Donau. Helt fra oldkirken har hakekorset vært brukt som kristent symbol, blant annet i katakombene i Roma og på kirkeklokker i England, der det også opptrer heraldisk under navnet «fylfot».Fylfot-motiv, Smithsonian Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en synagoge.
Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der svastikaen brukes som lykkebringende og religiøst symbol. I buddhismen og i den tibetanske Bøn-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen knyttes det til blant andre Vishnu, og i jainismen står korsets armer for «eksistensens fire plan». I Kina er det et lykketegn og tradisjonelt talltegn for ti tusen,Omland, Atle; Hatlehol, Gunnar D.: «hakekors» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. september 2022 fra i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter og markerer tempelbygninger på kart.Hakekors i Japan Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i afrikansk kultur. thumb|Hakekors er et urgammelt symbol for kretsløpet i naturen, solas bevegelse over himmelen, liv og utvikling. Her brukt som dekor på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år f.Kr. Betydning Den særpregende og slående formen til hakekorset er både stillestående og i bevegelse rundt midten. Bruken av figuren har vært svært utbredt, og den er blitt tolket på mange måter i religiøse og magiske sammenhenger. I jernalderen symboliserte den solen.Lisbeth Imer: «Hva står det på runesteinen?» videnskab.dk 26. juni 2015
I hinduismen, buddhismen, jainismen og tantrismen kan symbolet gjenspeile de fire hellige veda-skriftene, menneskets fire mål (purusartha'er), livets fire stadier, åndelig reinhet, livsenergien (prana) og livsløpet og tidens gang. Også fargene kan tillegges symbolsk betydning. Figuren kan i tillegg tolkes som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein, eller to kryssende Z-formede lynkiler.
Svastikavarianter der hakene enten dreier mot høyre eller mot venstre, tolkes som symboler for motsatte prinsipper i likhet med yin og yang. Noen hevder at hinduer tolker formvarianten der haken øverst peker mot høyre (i klokkeretningen) som en representasjon for sola og den livgivende, beskyttende og opprettholdende guddommen Vishnu, mens varianten som dreier mot venstre (kalt asvastika eller sauvastika) symboliserer natt, magiske krefter og den ofte grusomme gudinnen Kali. Andre hevder at dette er en misforståelse.
Retningen på hakene spiller imidlertid rolle når det gjelder baskernes tradisjonelle lauburu-hakekors. Baskiske kors som dreier mot høyre kan bety «liv», mens den motsatte versjonen kan bety «død» og brukes som gravmerke. Speilvendte former av svastikaer brukes også for å skape symmetri i ornamenter og dekorative mønstre.
I nyere tid thumb|upright|Hakekorset ble fra slutten av 1800-tallet et motepreget lykkesymbol i vestlig kultur, som på dette amerikanske reklamemerket fra 1927, en «lykkeamulett» med oppfordringen Drink Coca Cola in bottles 5 cent. thumb|Utsnitt av et sporveiskart fra Taipei på Taiwan med en svastika i form av et speilvendt «vestlig hakekors» som kartsymbol for buddhistisk tempel. thumb|Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen Falun Gong består av fem hakekors, symbol på lovhjulet Dharmachakra og Buddha, og fire Taiji-symboler (yin og yang) i daoist-tradisjonen. Hakekorset ble et populært symbol i Europa etter at den driftige tyske amatør-arkeologen Heinrich Schliemann fra 1871 fant en mengde svastika-symboler under sine sensasjonelle utgravninger av Troja i Tyrkia, den greske oldtidsbyen kjent fra Homers Iliaden.Lorraine Boissoneault, Smithsonian Magazine 6. april 2017: The Man Who Brought the Swastika to Germany, and How the Nazis Stole It Schliemann knyttet hakekorssymbolene fra antikken til liknende figurer på potteskår funnet i Tyskland, og påstod at korsfiguren var et betydningsfullt religiøst symbol fra «germanernes» fjerne forfedre. Mot slutten av 1800-tallet var det stor interesse for oldtidshistorien, Den nære orient og India, og språkvitere og andre akademikere mente hakekorsene dokumenterte en «arisk» felleskultur i Europa og Asia.
Ettersom mange amerikanske urinnvånere var soldater i US Armys 45. infanteridivisjon med hovedsete i Oklahoma 1920–68, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Det ble imidlertid skiftet ut i 1939 fordi det kunne forveksles med tyske merker.*45th Infantry Division Museum Blant urinnvånerne i Nord-Amerika var korssymbolet kjent fra tekstiler og graver, og Navajo-stammen forteller om «den virvlende tømmerstokken» (tsil no'oli' ) i sine religiøse seremonier.
Fram til 1920- og 1930-årene hadde hakekors flere betydninger i vestlig kultur, men den vanligste utenfor Tyskland og Østerrike tidlig på 1900-tallet var som allment symbol for framgang og kjærlighet. Tegnet var religiøst lykkesymbol i Asia, ikke minst på tempelbygg.Campion, Mukti Jain (23. oktober 2014): «How the world loved the swastika - until Hitler stole it», BBC Det er mange eksempler på hakekors brukt som upolitiske dekorelementer og positive symboler i europeisk og nordamerikansk arkitektur, kunsthåndverk, produktdesign og populærkultur i årtiene før og særlig etter det forrige århundreskiftet, slik som logoen for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn i 1930-årene. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett hakekorset på en studiereise, og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåingen med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter.Eksempel på Carlsberg-etikett med hakekors Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode. Mer sannsynlig er det at Jacobsen var kjent med symbolet fra en runestein fra 700-/800-tallet kjent som «Snoldelev-stenen», funnet i 1770 og oppstilt i Nationalmuseet.«Snoldelev-steinen», hentet fra Wayback Machine På Snoldelev-steinen er innskriften risset inn, delvis over et hjulkors som er et religiøst symbol fra bronsealderen. Der er også et hakekors, som i jernalderen hadde fått en annen betydning, som et symbol for solen.Lisbeth Imer: «Hva står det på runesteinen?» videnskab.dk 26. juni 2015
Speiderbevegelsen Speiderbevegelsen, grunnlagt av briten Robert Baden-Powell i 1907, benyttet, i tillegg til den velkjente «speiderliljen», svastika som symbol på takknemlighet og som æresutmerkelse. Forbundets hederstegn, kalt «svastikakorset», et omvendt hakekors, ble imidlertid endret til «Den hvite hedersliljen» i ny utførelse i 1936.Speidermuseet.no om Den hvite lilje Dette ble gjort for å unngå mistanke om tilknytning til nazismen.
Finland Finland tok hakekorset i bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det pryder fortsatt flere finske ordenstegn og det finske presidentflagget der Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekors som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Det samme gjaldt Latvia som hadde svastika som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden. Også lottene i Lotta Svärd, som opprinnelig støttet de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, benyttet hakekors i sitt emblem.
Det finske flyvåpenet uttalte i 2025 at de ville fjerne hakekorset fra sitt emblem, blant annet på grunn av reaksjoner fra besøkende og fra partnere i NATO.
Asia Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957, og India i 1977, å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningene ble imidlertid avslått.
Fra 1990-årene er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for sitt «lovhjul».
Baskisk kors, også kalt lauburu, er formet av fire dråper som danner en svastika. Også triskele med tre spiralsnodde armer minner om hakekorset. I Japan kan det dråpeformede symbolet tomoe tegnes i et mønster satt sammen av fire dråper til en slags rund, knivformet hakekorsfigur.
Hakekorset og nasjonalsosialismen