Svaneapoteket i Bergen ligger i Strandgaten. Apoteket har bakgrunn i at de første apotekerne i byen i 1595 fikk bevilling til drift av kong Christian IV og har vært i kontinuerlig drift siden 1688 eller tidligere. Dette regnes som Norges første apotek og med utgangspunkt i 1595 som landets eldste bedrift.Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995, Bergen 1995, side 24 Nic. Aagaard Sverre konkluderte med at Svanapoteket er en direkte etterfølger etter apotekene som begynte sin virksomhet i 1588–1593 og fikk bevilling i 1600.
Apoteket fikk navnet Svaneapoteket i 1705, etter at Løveapoteket ble etablert av danskfødte Esaias Wilhelm Promm. Nederlenderen Lambert Gregersøn Friis hadde trolig begynt apotekvirksomhet i Bergen i 1588. Bergen var på den tiden det eneste stedet i Norge med fastboende lege.
Apoteket har lokaler i Strandgaten på hjørnet mot Christian Michelsens gate. Etter brannen i 1916 ble området regulert på nytt og Strandgaten utvidet og litt forskjøvet. Apotekets tomt var før brannen midt i dagens gate noen meter sør for dagens tomt. Apoteket har holdt til i Strandgaten siden rundt 1700 eller tidligere.
Historie thumb|Reseptkonvolutter fra Svaneapoteket i Bergen Bakgrunn Københavns første apotek var Svaneapoteket etablert i 1546. I årene imellom hadde Viborg, Kolding, Århus og Helsingør fått apoteker med bevilling. En forordning fra 1619 fastsatte apotekernes virkeområde i forhold til leger, kirurger og «empirikeres», og gjorde apotekene til en del av helsevesenet. Apotekene skulle inspiseres to ganger årlig av en lege. Kjemikalier skulle oppbevares på avlukkede steder og ikke overlates til uvedkommende. Apotekerne fikk forbud mot å behandle innvortes sykdommer, og de skulle adlyde legene. I 1672 kom en ny forordning om leger og apotekere, der det var bestemt at apotekere måtte inneha kongelig «bestallingsbrev» (bestalling: «ansettelse», «utnevnelse»«bestalling» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet august 2026)), fullføre eksamen og avlegge ed til kongen. Apotekerne skulle ikke drive legepraksis. Deres arvinger fikk rett til å videreføre driften, forutsatt at de tok eksamen og avla ed. Christiania fikk sitt første apotek, Svaneapoteket, i 1628, etablert av tyskeren Baltazar Brabant. Trondheim fikk sitt første apotek, Løveapoteket, i 1661.
Bergen var på 1500–1600-tallet en av Skandinavias største byer, og klart større enn Stockholm. På 1700-tallet var Bergen omtrent jevnstor med Altona (som også var dansk område) mens hovedstaden København var klart størst. Bergen som handelssenter og en stor andel utlendinger i befolkningen, særlig tyske, medvirket trolig til at byen var tidlig ute.
Etter hvert ble det vanlig med kjøp og salg av apotek, der privilegium (lisens), apotekgård (bygning) og utstyr inngikk som verdigjenstander. Etter lovendring i 1850 ble det bare utstedt personlig bevillinger som gjaldt for levetiden. Det ble ikke lenger utstedt evigvarende og omsettelige lisenser.
De første apotekerne i Bergen Nederlenderen Lambert Gregersøn Friis (også kalt Lambert Gjertsen, Lambert Gregersen eller Lambert Giertsøn Apoteker) regnes som byens første apoteker og trolig Norges første. Friis tok borgerskap i 1588 og innførte og solgte medisinske urter. Friis ble innført i borgerboken som apoteker og begynte handel med apotekvarer uten særskilt bevilling eller privilegium. I 1593 flyttet Henrik Høyer til Bergen fra Stralsund og begynte legepraksis. Friis ville ikke selge varer til Høyer fordi Høyer ble en konkurrent til den legen som allerede var etablert i byen.
I 1593 begynte Nicolaus de Freund (også omtalt som de Freundt, innvandret i 1551, trolig fra Nederland) å innføre legemidler på forespørsel fra Høyer. Friis leverte klage på de Freunds virksomhet til lensherren og de Freund måtte forklare seg for rådstueretten i Bergen. Rådstueretten konkluderte med at de Freund burde få drive sin virksomhet fordi det ville være uheldig om byens innbyggere var begrenset til å handle hos en «krydderkremmer eller apoteker». Friis hadde heller ikke fått tildelt noe privilegium. Apotekerne i Bergen drev på den tiden med generell handel og ikke bare apotekvarer.
de Freund ga seg ikke, og 13. desember 1595 fikk begge ved «kongebrev» bevilling til å drive apotek. de Freund drev også vinstue og holdt selskap for Christian 4. ved kongens besøk i 1599. 23. juni var kong Christian og følget hans gjester i de Freunds hus, og «da vi havde drukket og dandset nok, slog vi alle Apothekerens Vinduer ud og lod til Erindringstegn Kapitænen Christian Fredriksens (dvs. kongens) Vaaben, tilligemed vore egne, sætte i dem.» Apotekeren fikk altså nye vindusruter dekorert med kongens og adelsmennenes våpenskjold. Også bakerovnen rev de ned.Carsten Hopstock: «Til bords med Christian 4.» Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1988 (s. 160)
de Freunds apotekbevilling ble stadfestet ved kongens besøk i 1599. På den tiden hadde Bergen handelsmonopol på Færøyene, og de Freund og to andre fikk handelsprivilegier på øyene. Han ble såkalt rådmann i Bergen i 1602, et verv han sa fra seg to år senere. de Freund drev hvalfangst og var innehaver av gården Gravdal. Han drev apotek til han døde i pesten i 1618. Han og hans etterfølgere var blant Bergens rikeste.
På 1600-tallet hadde byen en eller to apotekere med kongelig bevilling som kunne selges videre. De stadige bybrannene og apotekerprivilegiet til salgs gjør det vanskelig å knytte apotektvirksomhetene til ett bestemt sted. Kjøpmenn med apotekbevilling drev denne sammen med sin øvrige virksomhet, og trolig ble apoteket flyttet dit ved overtakelse av privilegiet. Fordi de ikke var faglærte, var de avhengige av legens kunnskaper.
Ludvig Daae skrev at det er vanskelig å påvise at Svaneapoteket var en direkte fortsettelse av Friis' eller de Freunds apotekervirksomhet, blant annet fordi «successionen» ikke alltid er klar. Det har vist seg vanskelig å klarlegge den fullstendige rekkefølgen på kjøp og salg av privilegier. Da det på 1600-tallet utviklet seg typiske apotekerfamilier, ble det vanlig at disse drev apoteket fra sin gård der de også hadde bolig, slik tilfellet var med de Besche. Trolig kom apotekervirksomheten i Bergen inn i mer ordnete former da de Besche overtok.
Noen av apotekerne Johan de Besche, født i Sverige, var den første apoteker med formell utdannelse. De Besche kjøpte i 1688 Henrik Bladts apotek og i 1691 Samuel Schirenbecks apotek. Som innehaver av begge apotek i byen søkte de Besche kongen om enerett til å drive apotek i Bergen, noe som ble innvilget. I 1705 ble det etablert et apotek til i byen, Løveapoteket, og de Besche ga sitt apotek navnet Svaneapoteket. Etter dette fikk apotekene i byen faste navn. Disse to var byens eneste til 1858. Apotekeren dyrket urter i Maartmannshagen (også kalt Apotekerhagen) på det området som senere ble Ole Bulls plass og Festplassen (skapt til dels ved utfylling i Lille Lungegårdsvann). Svaneapoteket ble solgt ut av familien de Besche til Ole Bornemann Bull i 1796. Johan Storm Bull (far til Knud, Georg Andreas og Ole Bull) overtok apoteket etter sin far. Ole Bull og hans brødre ble født i huset.https://nbl.snl.no/Georg_Andreas_Bull Johan de Besche gjorde apotekerhagen om til et parkanlegg. Johan Carl de Besche døde i 1787, og apoteket ble overtatt av datteren og hennes mann C.F. Neblung. Neblung og hans kone flyttet etter et par år til Altona der de overtok apoteket etter hans far. J.B. Qvislin skal etter dette ha vært innehaver av Svaneapoteket et par år før Bull overtok.
Bygningen Før 1916
Apoteket har holdt til i Strandgaten minst siden slutten av 1600. Butikklokaler på 1600-tallet var nokså primitive, og kremmere drev ofte virksomheten i boder og kjellere eller inne i sin privatbolig. Apotekene var blant de første med fullverdig butikkinnredning (disker, hyller og vekter), slik andre butikker etter hvert fikk. Apotekerne fikk ofte lov til å servere alkohol som en del av apotekbevillingen. Johan de Besche drev apotek i en trebygning i Strandgaten 4, trolig den som gikk tapt i brannen i 1916, da et nytt apotek ble reist i Strandgaten 6. Georg Andreas Bull laget i 1848 en tegning av bygget som brant i 1916. Strandgaten var den gang byens hovedgate med livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stengt for hanseatisk handelsvirksomhet av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561. Nedenfor gaten var en rekke sjøboder bygget utover i Vågen. Hopene mellom dem gjorde at skipene kunne legge til ved bodene for å laste og losse. Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.
På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i 1702. Det var en del murhus i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Døren fra denne kjelleren ble senere utstilt i Svaneapotekets lokaler.
Apoteket var samtidig et slags konditori hvor den som hadde råd, tok nachspielet. I praksis var apotekene døgnåpne, siden de hadde nattevakt. Der kunne det kjøpes godteri som krydderkaker, og ikke minst jordbærakevitten som var så etterspurt på 1600-tallet.Carsten Hopstock: «Til bords med Christian 4.», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, årbok 1988 (s. 160)
I 1756 brant den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Georg Andreas Bull tegnet i 1848, er nyere. Steinkjelleren hadde inskripsjonen 1699 og har derfor overlevd brannene både i 1702 og i 1756. Muligens var det i denne steinkjelleren det første apoteket åpnet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.
Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten, var i en byggestil typisk for bergensk trearkitektur fra 1700-tallet. I bygningen var både apoteket og apotekerens bolig.
Apotekersmuget forbandt Strandgaten med Markeveien og hadde navn etter Svaneapoteket. Apotekersmugets trasé tilsvarer omtrent Christian Michelsens gate som ble anlagt etter brannen i 1916.
Brannen 15.–16. januar 1916
Klokken fem om ettermiddagen lørdag 15. januar 1916, var noen arbeidere i ferd med vareopptelling hos jernhandler Berstad i en bod ved Murallmenningen. Ute blåste det sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde.
Regulering av sentrum
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På én natt var det gamle sentrum med middelalderens gateløp lagt i aske. Først måtte brannområdet inngjerdes, og ruinene sprenges. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, der den buete fasaden gjenspeiler det gamle gateløpet. Det ble ryddet gater for å skaffe forbindelse ut til Nordnes og Engen. En stor reguleringskonkurranse ble utlyst, og vinneren, Albert Lilienberg, og 2. prisvinneren, Georg Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.