Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr.«Ancient Scripts: Syriac» ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet,Beyer, Klaus; John F. Healey (overs.) (1986): The Aramaic Language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. ss. 44. det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.
Gammelsyrisk blomstret fra 300- til 700-tallet e.Kr. og fortsatte å ha en viktig rolle i løpet av de neste århundrene, men mot slutten av middelalderen ble det gradvis redusert til liturgisk bruk, ettersom funksjonen som det folkelige språket og morsmål ble forbigått av flere nye nyarameiske dialekter.Brock, Sebastian P. (1984): Syriac Perspectives on Late Antiquity. London: Variorum Reprints. ISBN 9780860781479; s. 708-719.Butts, Aaron M. (2011): "Syriac Language, Gorgias Encyclopedic Dictionary of the Syriac Heritage. Piscataway, NJ: Gorgias Press; s. 390–391. Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.
Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabetet, en videreutvikling av det arameiske alfabetet.
Skriftsystem thumb|center|700px|Spredningen av gammelsyrisk språk i Midtøsten og Asia: selv om gammelsyrisk var en gang et betydelig språk i den fruktbare halvmåne, er det i dag begrenset til mindre områder som Ninevesletten, Tur Abdin, Qamishli og rundt den syriske byen Ma'loula.
Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.
LydverdiIsolertSist, midt i, førstʔܐܐ ـܐ ـܐb, ḇܒܒـ ـܒـ ـܒg, ḡܓܓـ ـܓـ ـܓd, ḏܕܕ ـܕ ـܕhܗܗ ـܗ ـܗwܘܘ ـܘ ـܘzܙܙ ـܙ ـܙḥܚܚـ ـܚـ ـܚṭܛܛـ ـܛـ ـܛyܝܝـ ـܝـ ـܝk, ḵܟܟـ ـܟـ ـܟlܠܠـ ـܠـ ـܠmܡܡـ ـܡـ ـܡnܢܢـ ـܢـ ـܢsܣܣـ ـܣـ ـܣʕܥܥـ ـܥـ ـܥp, p̄ܦܦـ ـܦـ ـܦṣܨܨ ـܨ ـܨqܩܩـ ـܩـ ـܩrܪܪ ـܪ ـܪšܫܫـ ـܫـ ـܫt, ṯܬܬ ـܬ ـܬ
Grammatikk Verb Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv). Konjugasjoner Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin). √qrs “to become dried up” a-oPealEthpeelSuffikskonjugasjonPrefikskonjugasjonSuffikskonjugasjonPrefikskonjugasjonSg3mܩܪܣqrasܢܩܪܘܣneqrosܐܬܩܩܣeṯqresܢܬܩܩܣneṯqresfܩܪܣܬqersaṯܬܩܪܘܣteqrosܐܬܩܩܣܬeṯqarsaṯܬܬܩܩܣteṯqres2mܩܪܣܬqrastܬܩܪܘܣteqrosܐܬܩܩܣܬeṯqrestܬܬܩܩܣteṯqresfܩܪܣܬܝqrastܬܩܪܣܝܢteqrsinܐܬܩܩܣܬܝeṯqrestܬܬܩܩܣܝܢteṯqarsin1cܩܪܣܬqerseṯܬܩܪܘܣᵓeqrosܐܬܩܩܣܬeṯqarseṯܐܬܩܩܣᵓeṯqresPs3mܩܪܣܘqrasܢܩܪܣܘܢneqrsunܐܬܩܩܣܘeṯqresܢܬܩܩܣܘܢneṯqarsunfܩܪܣqrasܢܩܪܣܢneqrsānܐܬܩܩܣeṯqresܢܬܩܩܣܢneṯqarsān2mܩܪܣܬܘܢqrastonܬܩܪܣܘܢteqrsunܐܬܩܩܣܬܘܢeṯqrestonܬܬܩܩܣܘܢteṯqarsunfܩܪܣܬܝܢqrastēnܬܩܪܣܢteqrsānܐܬܩܩܣܬܝܢeṯqrestēnܬܬܩܩܣܢteṯqarsān1cܩܪܣܢqrasnܢܩܪܘܣneqrosܐܬܩܩܣܢeṯqresnܢܬܩܩܣܢneṯqres
Referanser
Litteratur «The Syriac Language and Literature», i: Journal of Sacred Literature, New Series [Series 4] vol. 2 (1863) ss. 75–87 Beyer, Klaus (1986): The Aramaic language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. Brock, Sebastian (2006): An Introduction to Syriac Studies. Piscataway, NJ: Gorgias Press. ISBN 1-59333-349-8.
Eksterne lenker
Kategori:Semittiske språk Kategori:Klassiske språk