right|thumb|Hooverdammen sett fra Nevada-siden. Hooverdammen er en demning i USA som ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada sørvest i landet. I perioden 1933-1947 var demningen kjent som Boulderdammen, se Navnekontrovers. Konstruksjonen er en 220 m høy buedam i betong. Demningen, som ligger 48 km sørøst for Las Vegas, har sitt navn etter Herbert Hoover som spilte en viktig rolle i byggingen av Hooverdammen – først som nærings- og handelsminister og senere som USAs president (1929-1933). Byggingen begynte i 1931 og den sto ferdig i 1936, to år tidligere enn planlagt.
Reservoaret som ble skapt av oppdemningen heter Lake Mead, og er oppkalt etter Elwood Mead som hadde oppsynet med konstruksjonen av demningen.
Bakgrunn
thumb|right|Hooverdammens plassering i USA
Før demningen ble bygget var det regelmessig flom og oversvømmelse i Coloradoelv-bassenget når det var stor snøsmelting i fjellkjeden Rocky Mountains. Disse flommene var en fare for jordbrukssamfunnene i de nedre deler av elveløpet. En demning ville i tillegg til flomkontroll også gjøre det mulig å utvide irrigasjonen til jordbruket i denne ellers tørre regionen. Den ville også medføre en pålitelig og regelmessig tilgang på vann til Los Angeles og andre deler av Californias søndre del.
En av de største utfordringene for prosjektet var å avgjøre den mest rettferdige fordelingen av vann fra Coloradoelven. Flere av delstatene langs elven fryktet at den rike og vannhungrige staten California skulle bli den første staten til å dra nytte av vannet, og dermed hevde retten til størsteparten. Det var åpenbart at prosjektet ikke kunne fortsette uten at det fantes en avtale om vanndistribusjonen.
Planlegging og avtaler Utredning thumb|Området hvor Hooverdammen ble bygget, før utbyggingen. En kommisjon ble opprettet i 1922 med en representant fra hver av Coloradoelvens grensestater og én representant fra de føderale myndighetene. Myndighetenes representant var Herbert Hoover, daværende nærings- og handelsminister i president Warren Hardings regjering. I januar samme år møtte Hoover guvernørene fra Arizona, California, Colorado, Nevada, New Mexico, Utah og Wyoming, med det formål å bli enige om hvordan vannressursene fra elven skulle fordeles. Resultatet var en avtale – «Colorado River Compact» – undertegnet 24. november 1922, som oppstykket elvebassenget i to halvdeler, der statene innenfor hver halvdel skulle avgjøre vannfordelingen. Denne avtalen, kjent som «Hooverkompromisset», banet vei for Boulderdam-prosjektet.
Det første forsøket på å få godkjenning fra Kongressen til bygging av demningen skjedde i 1922 med fremming av to lovforslag i Representantenes hus og Senatet. Lovforslagene ble fremmet av kongressmannen Phil D. Swing og senator Hiram W. Johnson, og var kjent til «Swing-Johnson–forslaget». Lovforslagene mislyktes i å bli tatt opp til avstemning, og ble siden fremmet på nytt flere ganger. I desember 1928 godkjente både huset og senatet lovforslaget og videresendte det til presidenten for godkjenning. 21. desember 1928 undertegnet president Calvin Coolidge lovforslaget som godkjente «Boulderdam-prosjektet». Den første bevilgningen av penger til prosjektet ble foretatt i juli 1930, da Herbert Hoover var blitt president.
Tidlige planer tilsa at demningen skulle bygges i Boulder Canyon, så derav navnet «Boulderdam-prosjektet». Demningen ble til slutt bygget i Black Canyon, men prosjektets navn forble uendret.
Byggekontrakter Byggekontrakten ble tildelt Six Companies, Inc. 11. mars 1931. Selskapet var et arbeidsfellesskap bestående av seks entreprenørfirmaer fra flere delstater. Lederen for foretaket, Frank Crowe, var også oppfinneren av flere av teknikkene som ble brukt i byggingen av Hooverdammen.
Under påfyll og herding av betongen var det nødvendig å føre kjølevann gjennom rør i den våte betongen. Dette var for å avlede varmen som ble dannet gjennom de kjemiske reaksjoner som pågikk mens betongen herdet. Det ble beregnet at uten avkjøling ville herdeprosessen tatt omtrent 120 år. Six Companies gjorde mye av arbeidet, men de fant ut at de ikke hadde den nødvendige ekspertise for et så stort avkjølingsprosjekt. På grunn av dette ble selskapet Union Carbide Corporation leid inn for å assistere med avkjølingsdelen av prosjektet.
Selskapet ble også leid inn for å bygge en ny by for anleggsarbeidere. Byen skulle hete Boulder City. Bygningsarbeidet ble forøvrig framskyndet ved starten av den store depresjonen, da myndighetene forsøkte å sysselsette så mange som mulig. Dette medførte at byen ikke var ferdigstilt da de første bygningsarbeiderne ankom tidlig i 1931.
Frank Crowe Ingeniør Frank Crowe ble ansatt i Six Companies som anleggsleder for byggingen av Hooverdammen. Crowe hadde på det tidspunktet erfaring som anleggsleder fra seks tidligere damutbygginger og var ansett som USAs dyktigste mann på området. Han hadde en brysk og kontant fremtoning, passet på at arbeiderne sto på og jobbet, var beryktet for å dukke opp der arbeiderne minst ventet det, og gikk under tilnavnet «Hurry-Up-Crowe».
Arbeidsforholdene
For å innkvartere arbeidsstokken ble det bygget en hel by, Boulder City, rett i nærheten av anleggsplassen. Men den første sommeren etter at byggingen hadde startet var bygningsarbeiderne og deres familier plassert i midlertidige leirer, slik som Ragtown i Nevada, mens arbeidet med å ferdigstille Boulder City pågikk. Misnøye med Ragtown og hasardiøse arbeidsforhold ved demningen, førte 8. august 1931 til en streik blant bygningsarbeiderne. Det var spesielt ledelsens avslag på kravet om å dele ut kaldt drikkevann til arbeiderne som utløste streiken. Six Companies svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber. Resultatet var at alle arbeiderne, som på det tidspunktet var ca. 1 200, fikk sparken. En del av dem fikk tilbake jobben da det ble ansatt nye, og ledelsen sørget også for å bedre drikkevannsforsyningen. Misnøyen med bo- og arbeidsforholdene førte til at myndighetene framskyndet ferdigstillelsen av Boulder City, og da våren 1932 kom, hadde Ragtown blitt forlatt.
Hoover Dam Police ble opprettet i 1931 og har i dag i oppdrag å beskytte demningen og dens ansatte og besøkende.
Gambling, drikking og prostitusjon var ikke tillatt i Boulder City mens byggingen av Hooverdammen pågikk. Den dag i dag er Boulder City, sammen med Panaca, de eneste stedene i Nevada som ikke tillater gambling. Salg av alkohol i byen var også ulovlig fram til 1969.
Under arbeidet i tunnelene led mange av arbeiderne på grunn av utslipp av karbonmonoksid som kom fra mye av maskineriet, inkludert lastebilene som de kjørte. Arbeidsgiverne hevdet at sykdommen var lungebetennelse, og at det derfor ikke var deres ansvar. Noen av bygningsarbeiderne ble alvorlig syke og døde på grunn av denne såkalte «lungebetennelsen». De fleste av disse er ikke regnet med i de offisielle dødstallene for prosjektet. I en rettssak hevdet en av saksøkerne (Ed Kraus) at forgiftningen hadde gjort ham impotent. Dette ble avvist etter at en prostituert, som var ansatt av arbeidsgiverne, vitnet mot. Som et resultat av dette greide ikke juryen å bli enig, så saksøkeren tapte rettssaken. Etter at dammen var ferdigstilt inngikk likevel Six Companies forlik med en del av arbeiderne som pådro seg helseskader under byggingen.
Byggingen av Hooverdammen pågikk under den store depresjonen så entreprenøren hadde ingen problemer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Godt kvalifisert såvel som ukvalifisert arbeidskraft strømmet til fra hele USA med håp om å få jobb. På det meste jobbet 5 000 mann samtidig på anleggsplassen. Men en gruppe glimret med sitt fravær – de svarte. Etter å ha blitt satt under press av aviser og myndigheter gikk Six Companies med på å ansette svarte arbeidere. Men det ble kun ansatt et par titalls stykker, og de ble satt til å jobbe på de varmeste og mest ubehagelige stedene, så mange av dem reiste igjen raskt.
Byggingen
thumb|right|Hooverdammen sett fra oppsiden (Lake Mead i forgrunnen).
Omdirigering av elven For å kunne omdirigere elven rundt byggeområdet ble det laget fire tunneler gjennom fjellveggene – to på Arizona-siden og to på Nevada-siden. Disse tunnelene var 17 meter i diameter. Den sammenlagte lengden til alle fire tunneler var nesten 4 877 m. Arbeidet med de nedre delene av Nevada-tunnelene ble påbegynt i mai 1931. Kort tid etter ble arbeidet med Arizona-tunnelene påbegynt. I mars 1932 begynte arbeidet med å dekke tunnelveggene med betong. Betonglaget i tunnelene er 0,9 meter tykt, noe som minsket de ferdige tunnelenes diameter til 15,2 meter.
Bygging av fangdammene For å skjerme byggeplassen fra vannmassene ble det konstruert to fangdammer, en på oppstrøms side og en på nedstrøms side av byggeplassen. Byggingen av den øvre fangdammen begynte i september 1932, selv om elven ennå ikke hadde blitt omdirigert gjennom de fire tunnelene som var under bygging i fjellet. Et midlertidig hesteskoformet dike beskyttet fangdammen på Nevada-siden av elven. Etter at Arizona-tunnelene var ferdige og elven hadde blitt omdirigert kunne arbeidet med å bygge selve demningen for alvor begynne. Da begge de midlertidige demningene hadde blitt bygget, og omdirigeringstunnelene som ledet vannmassene utenom byggeplassen var satt i drift, begynte arbeidet med utgravingen for fundamentet. For å hindre at vann skulle trenge gjennom løsmasser under demningen, og på den måten undergrave selve demningen, noe som kunne føre til at den ville bryte sammen, var det nødvendig å bygge demningen på massive steinformasjoner. Derfor var det nødvendig å fjerne alt løst materiale fram til man nådde fast fjell. Arbeidet med fundamentet ble ferdig i juni 1933. Under utgravingen ble det fjernet om lag 1 150 000 m³ med materiale, inkludert materiale som ble fjernet fra fjellveggene i kløften.
Fjerning av løsmassene Før byggingen av selve demningen kunne begynne måtte de 2–300 meter høye og nesten vertikale fjellveggene renskes for løse steiner. Til dette krevdes det spesialister, som ble kalt «high-scalers». Deres jobb var å klatre ned fjellveggene i tau, og underveis fjerne løse steiner med trykkluftbor og dynamitt. Når de jobbet satt de på et sete på størrelse med en huske, og verktøy og utstyr ble firt ned til dem. Mange av de som jobbet som «high-scalers» var tidligere sjømenn, og var vant til å klatre i høye master. Andre hadde en fortid som sirkusartister, og enkelte av disse klarte ikke å dy seg men svingte seg langt ut fra fjellsiden der de hang i huskene. En av dem ble kjent som «den levende pendelen».
Fylling av betong thumb|Demningen under bygging. Den første betongen ble helt i forma den 6. juni 1933. Siden det ikke tidligere hadde blitt bygget en så massiv betongkonstruksjon som Hooverdammen var mange av metodene som ble brukt uprøvde. Et av problemene som konstruktørene sto overfor var varmeutviklingen som dannes når betong herder, og faren for sprekkdannelser i demningen på grunn av den påfølgende avkjølingen og sammentrekningen av betongen etter at den har herdet ferdig. I stedet for å bli bygget som én stor betongblokk, ble demningen bygget som en rekke sammenkoblede, trapesformede betongbjelker, dette for å la den enorme varmeutviklingen fra den herdende betongen unnslippe. Ingeniører fra «The Bureau of Reclamation» regnet ut at hvis demningen ble bygget som én stor blokk ville det ha tatt 125 år før betongen hadde blitt avkjølt. Resultatet av dette ville ha blitt sprekkdannelser, med fare for lekkasjer og sterkt redusert levetid for demningen som følge.