Julia den eldre (født 30. oktober 39 f.Kr., død 14 e.Kr.), kjent i samtiden som Julia Caesaris filia eller Julia Agusti filia (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS•FILIA or IVLIA•AVGVSTI•FILIA) var datter og eneste biologiske barn av Augustus. Julia ble født i Augustus’ første ekteskap med Scribonia, som var gravid da han innledet forholdet til sin neste kone, Livia Drusilla. Julia ble født samme dag som Augustus skilte seg fra Scribonia for å gifte seg med Livia. Augustus adopterte etter hvert flere mannlige medlemmer av sin nære familie som sine sønner. Julia var stesøster og andre hustru av Tiberius, som etterfulgte Augustus som romersk keiser, og mormor til keiser Caligula og keiserinne Agrippina den yngre.
Liv og virke Tidlig liv Da Julia ble født 39 f.Kr. hadde hennes far ennå ikke mottatt tittelen som Augustus, som siden ble det navnet han er kjent under. Han var dengang kjent som Gaius Julius Cæsar Divi Filius, skjønt moderne historikere refererer til ham som Octavian fram til 27 f.Kr., da Julia var 11 år gammel. Octavian skilte seg fra hennes mor den dagen hun ble født, og tok også barnet fra henne.Dio Cassius, 48.34.3. I henhold til romersk skikk krevde Octavian full foreldrekontroll over datteren. Hun bodde hos ham og sin stemor, keiserinne Livia, til hun giftet seg som 14-åring. Ifølge Suetonius ble hun strengt og gammeldags oppdradd, med spinning og veving.Suetonius: Vita Augusti 64 Men Macrobius nevner «hennes kjærlighet til litteraturen og betydningsfull kultur, som var lett å oppleve i denne husholdningen.»Macrobius: Saturnalia: Julia's Wit, 2.5.1-10
Julias sosiale liv var strengt kontrollert, og hun fikk bare lov til å snakke med folk godkjent av hennes far. Imidlertid var Octavian virkelig glad i sin datter, og sikret seg at hun hadde de beste lærere som var tilgjengelig. Macrobius har bevart en bemerkning fra Augustus: «Det er to selvrådige døtre som jeg må hanskes med, Romerriket og Julia.»Macrobius: Saturnalia 2.5. Sitat: «Inter amicos [Augustus] dixit duas habere se filias delicatas, quas necesse haberet ferre, rem publicam et Iuliam.»
Julia var bare to år gammel da Octavians venner Mæcenas og Agrippa inngikk en fredsavtale med Octavians rival Markus Antonius, beseglet med en forlovelse mellom Antonius' og Fulvias ti år gamle sønn Marcus Antonius Antyllus og vesle Julia.Julia, Oxford Reference]</ref> Ekteskapet ble aldri noe av, da det brøt ut borgerkrig. I slaget ved Actium i 31 f.Kr. ble Antonius og hans hustru Kleopatra 7. beseiret av Octavian og Agrippa. Senere begikk både Antonius og Kleopatra selvmord i Alexandria, og Octavian ble enehersker i Romerriket.
Første ekteskap thumb|Statue av Julia, gipskopi av romersk original fra 100-tallet e.Kr. Som med de fleste aristokratiske romerske kvinner i perioden var forventningene til Julia fokusert på ekteskap og påfølgende dynastiske allianser. Som 14-åring var hun gifteferdig, og ble i 25 f.Kr. giftet bort til sin fetter Marcus Claudius Marcellus som var tre år eldre enn henne og sønn av Augustus' søster Octavia. Marcellus ble ansett som Augustus' sannsynlige etterfølger, selv om Augustus selv benektet dette.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Marcus-Claudius-Marcellus-Roman-official-died-23-BC Marcellus i EB
Livia kan ha ønsket at Julia skulle gifte seg med hennes sønn Tiberius for å bringe ham nærmere keisertronen, men Augustus hadde aldri større sympati for stesønnen som var mutt og innadvendt. Augustus var ikke til stede da hans datter og hans søstersønn giftet seg med hverandre, han la seg syk i Spania. I stedet var Agrippa forlover. Det ble sagt at Augustus var redd for å treffe sin kone og forklare henne hvorfor han ikke foretrakk sønnen hennes som svigersønn. Men alt i september 23 f.Kr. døde Marcellus som offer for en epidemi, da han bukket under for den kuren med kalde bad og kald drikke som var ordinert av dr. Antonius Musa, og hadde reddet Augustus' liv noen måneder før.J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 72), forlaget Rosenkilde og Bagger, København 1964 Julia var da 16 år. Ekteskapet var barnløst.
Gift med Agrippa I 21 f.Kr., da hun var blitt 18 år gammel, ble Julia giftet bort til Agrippa, en mann fra lavadelen som hadde steget opp til å bli en av Augustus' fremste generaler og nær venn. Mæcenas skal i forkant ha bemerket: «Du har gjort ham så stor at enten må du gjør ham til svigersønn eller få ham drept.»Dio Cassius, 54.6 Siden Agrippa var bortimot 25 år eldre enn bruden, var det et typisk arrangert ekteskap med Julia som en brikke i sin fars dynastiske planer. I denne tiden skal hun ifølge Tacitus ha hatt en langvarig affære med Sempronius Gracchus. Ifølge Suetonius, antagelig feilaktig, var Julias ekteskapelige status ingen hindring for at hun også forelsket seg i sin stebror Tiberius.Suetonius: Vita Tiberii 7. Sitat: «vulgo existimabatur».
De nygifte bodde i en villa i Roma som i moderne tid har blitt utgravd i nærheten av dagens Farnesina i bydelen Trastevere i Roma. Agrippa og Julia fikk fem barn: Gaius Cæsar, Julia den yngre (kalt Julilla), Lucius Cæsar, Agrippina den eldre (Caligulas mor), og Agrippa Postumus (dvs. den posthume, fordi han var født etter sin fars død). Fra 20. juni f.Kr. til våren 18 f.Kr. var Agrippa guvernør av Gallia, og trolig fulgte Julia ham dit. Kort tid etter ankomsten ble deres første barn Gaius født, og i 19 f.Kr. datteren Vipsania Julia (Julilla, Julia den yngre). Etter at de kom tilbake til Italia fulgte et tredje barn, Lucius. I 17 f.Kr. adopterte Augustus den nyfødte Lucius og den tre år gamle Gaius.Dio Cassius, 54.18Suetonius: Vita Augusti, 64 Han underviste dem personlig i litteratur og svømming, og i å etterligne håndskriften hans, men adopterte ikke den yngste, Postumus, før i 4 e.Kr. da Julia var landsforvist, og de eldste brødrene Gaius og Lucius begge var døde. thumb|Inskripsjon med Agrippa og Julia i Efesos. Den greske historikeren Nikolaos fra Damaskus og den romersk-jødiske historikeren Josefus nevner at i sitt ekteskap med Agrippa fulgte Julia ham der han førte krig. En gang inntraff en plutselig flom i Ilium (Troja) nær vestkysten av Anatolia, og de holdt på å drukne.Nikolaos i Jacoby, Felix: Fragmenta der Griechischein Historiker, 2 A: 421-2Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 16.2.2 Agrippa bøtela i sinne lokalbefolkningen med 100 000 drakmer. Ingen torde å protestere. Først da Herodes, jødenes konge, ba om ettergivelse på folkets vegne, trakk Agrippa boten tilbake. Våren 16 f.Kr. reiste Agrippa og Julia gjennom de østlige provinsene, hvor de også besøkte Herodes. I oktober 14 f.Kr. besøkte de Athen, hvor Julia fødte deres fjerde barn, Agrippina.
Etter vinteren vendte familien tilbake til Italia. Julia var gravid med sitt femte barn da Agrippa brått døde i mars 12 f.Kr. i Campania i en alder av 51 år. Han ble gravlagt i Augustus' mausoleum. Julia oppkalte den posthume sønnen etter hans far: Marcus Agrippa Postumus. Umiddelbart etter at gutten var født, og mens hun fortsatt var i sorg, forlovet Augustus henne medDio Cassius, 54.31 sin stesønn, den senere keiser Tiberius, som hun også ble gift med.
Gift med Tiberius Tiberius giftet seg med Julia i 11 f.Kr., men måtte først skille seg fra Vipsania Agrippina som han var svært glad i, og som attpåtil var mor til hans sønn Drusus. Vipsania var datter av den nettopp avdøde Agrippa i hans første ekteskap med Pomponia Caecilia Attica, som igjen var datter av Ciceros venn Atticus.Agrippas første kone Attica Vipsania var Julias stedatter gjennom ekteskapet med Vipsanias far; nå skulle Julia overta stedatterens ektemann i et tvangsekteskap som ikke falt heldig ut, selv om paret fikk en sønn som døde som spedbarn.Suetonius: Vita Tiberii 7.3
Suetonius hevdet at Tiberius ikke hadde en god oppfatning av Julias karakter,Suetonius: Vita Tiberii 7.3. Sitat: «Iuliae mores improbaret». mens Tacitus hevdet at Julia så ned på Tiberius som under hennes rang - noe som høres tvilsomt, siden hennes forrige ektemann Agrippa kom fra lavadelen - og faktisk sendte et brev til sin far, ført i pennen av Sempronius Gracchus, som angrep ham. I 6 f.Kr. fikk Tiberius tildelt et femårig embete, samt oppgaven å slå ned uroen i Armenia. Men Tiberius ønsket bare fred og ro til å studere filosofi. Augustus protesterte i senatet, og Livia appellerte til sin sønn privat, men samme år brøt han like fullt opp fra ekteskap og Roma, og flyttet til Rhodos.J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 82)
Skandale Julia var 37 år da hennes tredje ekteskap slo feil. Sønnene hennes ble opptatt i det offentlige liv, Gaius i 5 f.Kr., Lucius i 2 f.Kr. - og samme året ble hun arrestert, anklaget for utroskap og forræderi. Når det gjaldt hennes faktiske handlinger, er kildene fåmælte. Det ble sagt noe om fyllekalaser på Forum Romanum og til og med selveste Rostra, talerstolen. Hun og vennene hennes skulle ha pyntet Marsyas-statuenMarsyas-statuen med blomsterkranser. Så kom det noen påstander om at hun skulle søkt om lisens til å bli offentlig skjøge og bruke Rostra som bordell. Ingenting ved hennes oppførsel frem til da tilsa at dette kunne stemme. Om Augustus festet lit til anklagene, kunne han sendt henne i eksil på landet. I stedet besluttet han å dra offentligheten inn i hele saksgangen. Til folks forferdelse brøt han loven, også lover han selv hadde vedtatt. Da han ikke fikk tak i Tiberius, lot han seg skille fra datteren i svigersønnens navn. Han skrev også et brev til senatet, der han listet opp hva datteren skulle ha foretatt seg. Hun ble helt ulovlig nektet å forsvare seg, men forvist til Pandateria utenfor kysten av Campania. Det ble også besluttet at hun ved sin død ikke skulle gravlegges i Augustus' mausoleum. Da Julias frigitte slavinne Phoebe tok sitt liv, trolig av skrekk for å bli forhørt under tortur, sa han: «Jeg skulle ønske det var hun som var min datter.»J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 84)
Folk husket at Augustus hadde latt seg skille fra Julias mor Scribonia fordi hun var så snerpet. Nå reiste denne snerpete damen til Pandateria for å ta seg av datteren som ble tatt fra henne som nyfødt. Julia hadde vært godt likt, og folk var lamslått over at keiseren kunne behandle sitt eneste barn så grusomt. De sammenlignet Scribonias oppofrelse med Augustus' hensynsløshet, og da han møtte protestene med å si at ild og vann før ville blande seg, enn at datteren hans kom tilbake til Roma, tok de til å sette fyr på trestykker og hive dem i Tiberen. Augustus uttalte at hvis noen noengang tok opp saken igjen, håpet han at «gudene ville gi dem slike døtre eller koner». Men protestene fortsatte i fem år etter eksilet.Augustus' avstraffelse av datteren Dette ble så pinlig at Augustus til sist ga datteren lov til å bosette seg i Rhegium. Han uttalte til og med at han angret på det han hadde skrevet om henne til senatet. Tacitus påpekte at når Augustus sidestilte ekteskapsbrudd med helligbrøde og høyforræderi, tilsidesatte han ikke bare den nedarvete romerske rettsoppfattelsen, men «selve lovens ord»J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 85)