thumb|Sørmarka med Ullandhaugtårnet Sørmarka er det største sammenhengende friområdet i fastlandsdelen av Stavanger kommune. Det ligger i bydelene Hillevåg og Hinna.
Sørmarka ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum og dekker et areal på ca. 2300 dekar, der om lag 1500 dekar er skog. I nord dominerer Ullandhaug, med landemerket Ullandhaugtårnet. I den sørlige delen er Hinnaberget høyeste punkt. Den åpne Hinnamarka ligger lengst sør i området. Omkring skogen ligger en blanding av jordbrukslandskap og boligområder. Motorveien E39 mellom Stavanger og Sandnes deler skogen, selv om veien går delvis i tunnel gjennom området. På nordsiden av Ullandhaugveien ligger Limahøyden med Jernaldergården.
Geografisk beskrivelse
Delområder Stavanger kommunes disposisjonsplan for Sørmarka bruker følende oppdeling av friområdet:
Trafoskogen. Området rundt transformatorstasjonen sørøst for Ullandhaug. Her er skog, men et stort område med sitkagran er hogget. Nyplanting av løvtrær er planlagt. Vest for transformatorstasjonen ligger en teig tidligere kalt Fattiggårdsskogen.J.E. Waula: Sørmarkas historie s.137 Landbruksområdet. Området rundt Ullandhaug økologiske gård. Åker og eng samt beite for dyr. Botanisk hage. Ullandhaug. Skogen rundt tårnet og ned mot Sørmarkskrysset. Plantet gran og sitkagran, men også felt med løvtrær. Ullandhaug kalles også Store Ullandhaug, for å skille fra Litle Ullandhaug på andre siden av Ullandhaugveien. Limahaugen med Jernaldergården, nord for Ullanhaugveien. Hinnahøyden. Det største området, med skog og åpent landskap. Her er Hinnaberget det høyeste punktet. Nær Hinnaberget ligger Salamanderdammen. I den åpne Hinnamarka i sør er et større område frigitt for hundeeiere som vil la hunden løpe fritt. Ellers er det båndtvang hele året i skogen. På Hinnamarka ligger en annen liten vanndam, kalt Kudammen.
Høyder
Kartverket oppgir en høyde på 136,8 meter for Ullandhaug. Dette er litt lavere enn Jåttånuten sør for friområdet, registrert med 138,2 meter. Hinnaberget er 112,1 meter og Limahaugen om lag 108 meter.
Turveier I området finner en et godt utbygd turveinett på cirka 8 km, inkludert om lag 3,7 km lysløype. Området er familievennlig, og Sørmarkas Venner har bygd en tømret gapahuk på Hinnaberget, åpen for fri bruk og med tørr ved alltid tilgjengelig.
Et veidele midt i skogen er navnsatt «Oskars plass», til minne om Oskar Birkeland (1919?-2001). Han var en drivkraft i skogplanting i Sørmarka og i Stavanger kommune ellers. Fra 1968 var han sekretær og kasserer i Stavanger Skoglag.Informasjonsplakat på Oskars plass i Sørmarka. Navnet «Sørmarkskrysset» blir også brukt om veidelet.
En ridesti gjennom skogen gjør det mulig å ta turer med hest.
Natur Sørmarka består av variert barskog og lauvskog, og i tillegg finner en noe eng og beitemark. Det meste av skogen er plantet, og størst innslag finner en av gran og furu. Også mer varmekjære trær som bøk og lerk er plantet.
I området finner en ekorn, flere kaniner, og også et par harer. Mår har også etablert seg i skogen. En bestand av rådyr finner seg godt til rette i blandingen av skog og jordbrukslandskap.
Til sammen 44 fuglearter er funnet hekkende i friområdet.Opplev Hinna. En guide til bydelen. Informasjonsbrosjyre med kart. Hinna bydelsutvalg i samarbeid med Vaulen O-klubb og Stavanger Turistforening. 2004. To kull kattugler er merket i skogen.
Som navnet gjenspeiler, kan en i Salamanderdammen finne småsalamander.
Berggrunnen i området består av fyllitt, lokalt kalt «råtafjell», med et tynt dekke av morenejord. Denne kombinasjonen gir begrenset infiltrering av vann til grunnen, noe som gir overvannsutfordringer ved kraftig nedbør. Det er registrert 15 flyttblokker i fra istiden i friområdet.
Attraksjoner thumb|Minnesteinene etter Haraldstårnet I tilknytning til Sørmarka finner en Stavanger botaniske hage, Jernaldergården og den interkommunale flerbrukshallen Sørmarka Arena.
Ullandhaugtårnet
Ullandhaugtårnet er 64 meter høyt, 78 meter med mast og antenner. Fram til 2020 var tårnet drevet av Telenor, men ansvaret ble våren 2020 overtatt av Lyse.
En lite kafé på utsiktsplatået er vanligvis åpen søndag mellom klokka 12 og 15, drevet på frivillig basis av Sørmarkas Venner.
Minnesteinene for slaget i Hafrsfjord
Rett ved siden av Ullandhaugtårnet ligger 16 hvite marmorsteiner i sirkel, til minne om småkonger og steder som er knyttet til slaget i Hafrsfjord. Steinene omkranset opprinnelig Haraldstårnet, som ble reist på haugen i 1896. Marmoren er hentet fra Talgje. Innskriften på steinene er
Her hefir Haralds hinn harfagri nafnkunnr drottinn Noreg samnat 872 Utsteinn Stafangr Hafrsfjord Rygjafylki Erling Skjalgsson Ragna Adilsdottir Soli Iadari Eikundasund Leif Eriksson Eiriks Raudi Agvaldsnes Pjodolfr or Hvini Haugar Þorbjørn Hornklofi
Idéen til minnesteinene kom fra Jonas Dahl i Stavanger Turistforening.
Den botaniske hagen
Urtehagen ved Ullandhaug ble forsiktig startet opp i 1977, etter et privat initiativ fra botaniker og hage-entusiasten Ingjerd Røynlid Høie. Tanken var først å lage en demonstrasjonshage for nyttevekster, og de første plantene kom fra Høies egen hage. I starten brukte en navnet Ullandhaughagen.
Urtehagen ble gradvis utvidet, for eksempel ved at kommunen i 1978 stilte et område fra den gamle kommunegården på Ullandhaug til disposisjon.J.E. Waula: Sørmarkas historie s.161
Høie både tegnet og anla hagen. Hun drev også hagen på frivillig basis fram til 1983, i samarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger og Rogaland folkemuseum. Urtehagen ble drevet som en frittstående tiltak, med økonomisk støtte fra kommunen og fylket.
I 1983 overtok Stavanger kommune ansvaret, med Høie som ansatt for å drive hagen. Navnet ble også endret til Stavanger botaniske hage. I dag finner en rundt 3000 arter planter i hagen. Arealet er nå på 126 dekar, og hagen har tre kilometer med gangveier.
Gravrøys på Hinnamarka
På Hinnamarka er det registrert en gravrøys, et lag stein lagt inntil en større stein. Denne er fredet, men likevel utsatt for sterk slitasje, på grunn av stor ferdsel.
Svinasteinen og Jentesteinen Svinasteinen og Jentesteinen er to navngitte flyttblokker. Svinasteinen på Limahaugen er fredet, på grunn av funn fra jernalderen i tilknytning til steinen.
Jentesteinen er navnet på en stor flyttblokk av fyllitt som ligger like ved Sørmarksveien, opp mot Ullandhaug. Navnet har opphav i en hendelse i fra 1822.J.E. Waula: Sørmarkas historie s.141f Den 29 år gamle ugifte tjenestepiken Elisabeth Johannesdatter Mallevold fødte en sønn i utmarka bak steinen, og ifølge hennes egen beretning var barnet dødfødt. Barnefaren ble oppgitt som Torgjer Torgjersen fra Bjerkreim. Hun forsøkte å grave ned liket, men det var vinter og frost, så hun nådde ikke særlig dypt. Elisabeth var fra husmannsplassen Mallevoll (kanskje Madlavold?) under Ullandhaug. Etter et par uker kom gårdshunden til Gabriel Olsen Uldenhaug, som Elisabeth tjente hos, hjem til gårds med rester av barneliket. Da det ble oppdaget at Elisabeth var barnemoren, ble hun først jaget hjem til sin egen familie. Deretter fikk hun 10 år på tukthus som straff, for å ha født i «dølgsmål». Barnet ble senere gravlagt igjen på Stavangers fattigkirkegård.
Historie
Den eldste historien Under pløying av en åker vest for Ullandhaug ble det funnet flint og kvartsittbryner fra bronse- eller jernalder.
Mange spor etter tidlig bosetning er funnet nær der Jernaldergården ligger i dag: hustufter, rydningsrøyser og en gravhaug. Her har vært bosetning i folkevandringstid, en gang mellom år 350 og 550, og Jernaldergården er et forsøk på å rekonstruere bosetningen. Antagelig ble gården forlatt en gang midt på 500-tallet, etter en brann.J.E. Waula: Sørmarkas historie s.140 På gårdsanlegget er det funnet et fiskesøkke i gneis (12 cm langt), et vevlodd av tørket leire (11 cm) og en flintdolk. De to første funnene er fra folkevandringstiden, dolken i fra yngre steinalder. Også dolken kan ha blitt benyttet i den senere tidsperioden, og den er blitt tolket som en tordenkil. Dette var i folketroen en stein som var blitt skapt ved et lynnedslag. Ved å grave en slik stein ned i gulvet kunne en beskytte huset, siden lynet aldri slo ned to ganger på samme sted.
Også nær Litle Ullandhaug er det funnet en gravrøys fra jernalderen.
En sølvskje, antagelig fra andre halvdel av 1400-tallet, er funnet på Ullandhaug. Skjeen har en latinsk tekst om evig kjærlighet.
Mesteparten av friområdet har tidligere tilhørt matrikkelgårdene Ullandhaug og Hinna. Den østlige delen av Hinnaberget har tilhørt matrikkelgården Auglend.
Etablering av friområdet Området rundt Ullandhaug ble tidlig et turmål for borgere i Stavanger. Stavanger Turistforening ble stiftet i april 1887, og i årboken fra 1893 kan en lese følgende: «Veien til Ullenhaug har man besørget udbedret, saa at den nu kan befares med hvilkesomhelst Kjøreredskaber, og ved kjøp af et større areal af ,,store Ullenhaug´´ har man erhvervet seig Eigendomsrett og Adgang til det samme, og er man betænkt paa i den nærmeste Fremtid at opføre en Bygning paa Toppen, hvorfra der haves en storartet Udsigt saavel indover Fjeldene som udover Havet».*
Fattiggårdskogen på vestsiden av transformatorstasjonen ble kjøpt av Stavanger kommune i 1892, til bruk for byens fattiggård, senere kalt Stavanger Arbeids- og Aldershjem.J.E. Waula: Sørmarkas historie s.139
Da Stavanger kommune overtok ansvaret for Haraldstårnet på Ullandhaug i 1899, kjøpte kommunen også et lite område rundt tårnet, med en radius på 20 favner eller litt under 40 meter rundt tårnet. I 1910 ble kommunens eiendom utvidet til å omfatte 24,5 mål rundt tårnet. Ytterligere 50 mål ble kjøpt i 1916. Samme år kontaktet også eieren av et lite småbruk sør for Ullandhaug, Marie Nilsen, kommunen og tilbød småbruket for salg. Kjøpet ga kommunen nye 24,8 mål eiendom. En annen gårdbruker, Eilert Lund, valgte også i 1918 å selge gården sin til kommunen, og denne eiendommen ble utgangspunktet for Ullandhaug økologiske gård.
Området ved Ullandhaug var på slutten av attenhundretallet lynghei og jordbruksland, men et større skogreisningsprogram startet i 1910.. I 1933 satte fylkesskogmester Andersen fram et forslag om et større sammenhengende skogområde sør for Ullandhaug, kalt «Sørmarka». Idéen ble positivt mottatt av formannen i Rogaland skogsselskap, Cornelius Middelthon. To ganger i året var elever fra skolen i Stavanger med på sette ut nye trær i området. I fra 1930 og i mange år framover ble det hvert år plantet ut om lag planter. Målet var å etablere et sammenhengende skogområde på 1000 dekar, i et samarbeid mellom Stavanger kommune, Hetland kommune og As. Skog. Aksjeselskapet Skog var blitt stiftet i 1919 av Rogaland Skogselskap, med formål å drive nyplanting på innkjøpt grunn. I 1936 ble Sørmarkseiendommen utvidet med 108 mål, kjøpt fra Karl Hinna.
Stavanger Skoglag ble stiftet i 1942. Planen var at Sørmarka skulle være en naturpark, og styret i Skoglaget sendte i 1943 en søknad til Stavanger kommune om å frede et skogsfelt på 458 dekar: 74 dekar i Auglendsmarka, 55 dekar i Smiths minne, 345 dekar i Revheimsmarka og 110 dekar i Sørmarka. Skoglaget skulle ta seg av å pleie områdene. Planen ble godkjent av kommunen i 1944.
Haraldstårnet og Ullandhaug thumb|Haraldstårnet - et populært turmål Redaktøren i Stavanger Aftenblad tok i 1895 opp et forslag om å bygge et utsiktstårn på Ullandhaug.J.E. Waula: Sørmarkas historie s.143 E. Thoring: På tur i Stavangers natur s.170 Han utfordret i en leder Stavanger Byselskap til å gjennomføre prosjektet. Vålandstårnet var nettopp fullført og hadde gitt mersmak. Det ble imidlertid Stavanger Turistforening som tok opp ballen, med presten Jonas Dahl i spissen. I 1896 var