Mykensk kultur var siste fase i bronsealderen i antikkens Hellas, og spente over perioden rundt 1750-1050 f.Kr. Knodell (2021), tabell 1, s. 7, 65. eller 1600-1100 f.Kr.<ref>[https://www.studienet.dk/oldtidskundskab/historie/minoisk-kultur-mykene «Mykensk kultur», studienet.dk]</ref> Tidsrommet representerer den første avanserte og særpregede greske sivilisasjonen på gresk fastland med sine bystater basert på palasser, kunstverk og skriftsystem. Lazaridis et al. (2017), Tilleggsinformasjon: s. 2–3 Fields (2004), s. 10–11. Mykensk kultur i antikkens Hellas ble trolig stimulert av kontakt med den rike og avanserte minoiske kulturen på Kreta og andre middelhavskulturer til å videreutvikle sitt eget samfunn. «Mycenaean Civilization», World History Encyclopedia Det mest framtredende bysamfunnet var Mykene nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas, som kulturen i denne epoken har fått navn etter. Andre maktsentre som dukket opp var blant annet Pylos, Tiryns og Mideia, også på Peloponnes, dessuten Orchomenos, Theben og Athen i Sentral-Hellas, og Iolkos i Thessalia. Mykenske bosetninger dukket også opp i Epirus,Hammond (1976), s. 139. Sitat: «Moreover, in this area a small tholos-tomb with Mycenaean pottery of III B style and a Mycenaean acropolis have been reported at Kiperi near Parga, and another Mycenaean acropolis lay above the Oracle of the Dead on the hill called Xylokastro»; Tandy (2001), s. xii (Fig. 1); s. 2. Sitat: «"The strongest evidence for Mycenaean presence in Epirus is found in the coastal zone of the lower Acheron River, which in antiquity emptied into a bay on the Ionian coast known from ancient sources as Glykys Limin (Figure 2-A).» Makedonia, Hatzopoulos (2011), s. 53. Sitat: «There is one illusion that ought to be first dispelled—that Mt Olympus and the Kambounian mountains constituted an impassable barrier between Thessaly and Macedonia. In fact recent archaeological discoveries have established that already in the second millennium bc the Mycenaean world extended well beyond Thessaly and included at least the southern part of Macedonia. Abundant Mycenaean pottery, both imported and locally produced, weapons, pins, brooches and syllabic script have been found in tombs of Orestis, Elimeia and Pieria»; Borza (1992), s. 64: «The existence of a Late Bronze Age Mycenaean settlement in the Petra not only confirms its importance as a route from an early period, but also extends the limits of Mycenaean settlement to the Macedonian frontier.» på øyer i Egeerhavet,Castleden (2005), s. 192. på sørvestkysten av Anatolia, og på Kypros,van Wijngaarden (2002), Part III: Cyprus, s. 125–202. samtidig var det bosetninger påvirket av mykensk kultur i Levanten van Wijngaarden (2002), Part II: The Levant, s. 31–124; Bietak & Czerny (2007), Sigrid Deger-Jalkotzy, «Mycenaeans and Philistines in the Levant», s. 501–629. og sørlige Italia. Peruzzi (1980); van Wijngaarden (2002), Part IV: The Central Mediterranean, s. 203–260.
De mykenske grekerne innførte flere nyvinninger innen ingeniørfag, arkitektur og militær infrastruktur, mens handel over store områder av Middelhavet var avgjørende for den mykenske økonomien. Deres stavelsesskrift, Linear B, var den første skriftlige dokumentasjonen av det greske språket, og deres religion omfattet allerede flere guddommer som også kan finnes i den olympiske pantheon og gresk mytologi. Mykensk Hellas ble dominert av et helte- og krigeraristokrati og besto av et nettverk av samfunn sentrert om palasser som utviklet rigide hierarkiske, politiske, sosiale og økonomiske systemer. I spissen for bronsealderens krigeraristokrati sto kongen, kjent som en wanax.Willms, Lothar (2010): «On the IE Etymology of Greek (w)anax». Glotta. 86 (1–4): 232–271. doi:10.13109/glot.2010.86.14.232. ISSN 0017-1298. JSTOR 41219890.
Mykensk Hellas gikk til grunne med sammenbruddet av bronsealderkulturen i det østlige Middelhavet, for å bli etterfulgt av de mørke århundrer i Hellas, en overgangsperiode uten skriftlig dokumentasjon som førte fram til det arkaiske Hellas hvor betydelige endringer skjedde fra den sentraliserte palasskulturen til desentraliserte former for sosioøkonomisk organisasjon (blant annet den omfattende bruken av jern). Morris (1996), «Greece: Dark Age Greece», s. 253–256. Ulike teorier har blitt foreslått for slutten av denne sivilisasjonen, blant dem mangelen på tinn for å produsere bronse, den doriske invasjonen eller aktiviteter knyttet til «havfolkene». Ytterligere teorier som naturkatastrofer som jordskjelv og klimatiske endringer har også blitt foreslått. Den mykenske perioden ble den historiske rammen for mye oldtidens gresk litteratur og gresk mytologi, blant annet den trojanske episke syklusen. I hvilken grad Homer forsøkte eller lyktes i å gjenskape eller formidle en "mykensk" bakgrunn, undersøkes i Finley, Moses I. (1954): The World of Odysseus
Bakgrunn: De mykenske palasser thumb|Palasset i Mykene, tegning av Evangelos Olympios thumb|Levningene av murene i Mykene ved Gravsirkel B Det greske fastlandet har vært bosatt siden steinalderen og øyene i Egeerhavet ble det brutt obsidian, en form for vulkansk glass med stor hardhetsgrad. Både det greske fastlandet, Kreta og mineralrike øyene Kykladene ble bosatt i neolittisk tid (bondesteinalderen). Fra 3000 f.Kr., det vil si fra slutten av steinalderen og inn i bronsealderen, spilte kykladisk sivilisasjon en rolle i handelen i det østlige Middelhavet før øyene kom under innflytelse fra den minoiske kulturen på Kreta.Waterfield (2008), s. 13 De første indoeuropeerne som ga opphav til gresk språk, kom antagelig nordfra på det greske fastlandet sammen med hesten i tiden før 2000 f.Kr. De ble opphavet til den første store sivilisasjonen i Europa og fikk navn etter Mykenes palass-sentrerte bysentrum. Mykenske sivilisasjon begynte å utvikle seg fra 1650-tallet f.Kr., og blomstret fra 1500 til 1200 f.Kr. da den minoiske innflytelsen avtok, og ble overtatt av den mykenske.Waterfield (2008), s. 14
Mykenske samfunn var befestet og dominert av et palass med omliggende jordbruksland og grender. Noen av disse vokste til småbyer: ved Pylos dekket bosetningen rundt 20 hektar, ved Mykene rundt 32 hektar.Price & Thonemann (2011), s. 25. Hvert palass hadde en konge, wanax, øverst i et hierarki hvor han var både militær, politisk og religiøs leder for befolkningen, og den som styrte langdistansehandelen. Strukturen med palasser utviklet seg først på Kreta med rundt ti eller flere, der Knossos og Phaistos ruvet mest. De utviklet seg senere på gresk fastland etter et fast mønster, men annerledes enn på Kreta. Det best bevarte var i Pylos, beskjedent i størrelse, knapp en halv hektar, men synes å etterligne de minoiske.Price & Thonemann (2011), s. 23. Alle de mykenske var omgitt av tunge befestninger, store steiner i tykke murer. De storstilte mykenske gravene for eliten var karakteristiske, mens det på Kreta under den andre palassperioden er få spor etter graver i det hele tatt, i motsetning til de forgående periodene. Minoiske palasser var større enn de mykenske, men begge var langt mindre enn samtidige palasser i Midtøsten. Mykene var på 1 hektar innenfor festningen på nær 4 hektar, mens palasset i Knossos var på 2 hektar. Til sammenligning var palasset i Hattusa på hele 180 hektar innenfor festningsverkene.Price & Thonemann (2011), s. 28.
Som historikeren Robin Waterfield slo fast: «Alle de mykenske stedene rundt Egeerhavet viser en overraskende enhetlig kultur.(...) Lokale forskjeller besto ikke så mye av nye stilarter eller gravpraksiser som variasjon over samme tema. De snakket et lignende språk; de tilbad de samme eller lignende guder.(...)En ganske høy grad av kulturell ensartethet i kombinasjon med politisk mangfold, er det tilbakevendende mønster i gresk liv og historie.»Waterfield, Robin (2018), s. 15-16. De ulike mykenske sentrene var kulturelt ensartede, men politisk motstridende og innbyrdes konkurrenter. Den smme kulturelle og politiske situasjonen kom til å prege greske samfunn de følgende århundrene.
Kronologi Se hovedartikkel, Helladisk tidthumb|Levningene av festningsmurene rundt Mykene, sett fra fra «Agamemnons grav». Bronsealderen på det greske fastlandet betegnes ofte som «den helladiske perioden» av moderne arkeologer, avledet av navnet Hellas. Denne perioden er inndelt i tre underperioder: Tidlig helladisk (EH) periode (ca. 3200–2000 f.Kr.) «The Bronze Age on the Greek Mainland: Early Bronze Age – Early Helladic I», Athens: Foundation of the Hellenic World. 1999–2000. var en tid med velstand og bruk av metaller, samt vekst i teknologi, økonomi og sosial organisering. Midtre helladiske (MH)-periode (ca. 2000–1700/1675 f.Kr.) hadde et langsommere utviklingstempo, også i utviklingen av bygningsstrukturen kalt megaron, store palasslignende bygninger, og en gravtradisjon i hellekister. De to siste fasen av midtre helladisk, midtre helladisk III (ca. 1750–1675 f.Kr.) og sen helladisk (LH) periode (ca. 1700/1675–1050 f.Kr.) sammenfaller omtrent med mykensk tid i Hellas.
Sen helladisk periode er videre inndelt i LHI og LHII, som begge faller sammen med midtfasen av mykensk Hellas (ca. 1700/1675–1420 f.Kr.) og LHIII (ca. 1420–1050 f.Kr.), ekspansjonsperioden, og tilbakegang av mykensk sivilisasjon. Overgangsperioden fra bronsealder til jernalder i Hellas er kjent som sub- eller undermykensk tid (ca. 1050–1000 f.Kr.).
Basert på nyere forskning vurderer Alex Knodell (2021) begynnelsen av den mykenske bosetning på Peloponnes i midtre helladisk III (ca. 1750–1675 f.Kr.), og inndeler hele den mykenske perioden i tre kulturelle perioder: Tidlig mykensk (ca. 1750–1400 f.Kr.) f.Kr.), bronsealderens palasskultur (ca. 1400–1200 f.Kr.), og bronsealderens etter-palasskultur (ca. 1200–1050 f.Kr.). + Tidlige helladiske (ca. 1750–1400 f.Kr.) Keramisk periode Dato f.Kr. Midtre helladiske III 1750/1720–1700/1675 Sen helladiske I 1700/1675–1635/1600 Sen helladiske IIA 1635/1600–1480/1470 Sen helladiske IIB 1480/1470–1420/1410 + Bronsealderens palasskultur (ca. 1400–1200 f.Kr.) Keramisk periode Dato f.Kr. Sen helladiske IIIA1 1420/1410–1390/1370 Sen helladiske IIIA2 1390/1370–1330/1315 Sen helladiske IIIB 1330/1315–1210/1200 + Bronsealders etter-palasskultur (ca. 1200–1050 f.Kr.) Keramisk periode Dato f.Kr. Sen helladiske IIIC (Tidlig) 1210/1200–1170/1160 Sen helladiske IIIC (Midtre) 1170/1160–1100 Sen helladiske IIIC (Sen) 1100–1070/1040 Identitet thumb|Hjelm dekket av hoggtennene til villsvin med dobbel krok på toppen. Mykene, kammergrav 515, 1300–1200 f.Kr. N°6568 thumb|Rhyton i hamret eller siselert sølv med horn i gull, Gravsirkel A i Mykene, 1500-tallet f.Kr. (Arkeologisk museum, Athen) Dechiffrering av det mykenske Linear B, et skriftsystem tilpasset bruken av det (indoeuropeiske) greske språket fra sen bronsealder, som kalles mykensk gresk,Chadwick (1976), s. 617. demonstrerte kontinuiteten i gresk tale fra det andre årtusen f.Kr. inn i det åttende århundre f.Kr. da et nytt fønikisk-avledet alfabetisk skrift dukket opp.Latacz (2004), s. 159, 165, 208–209 Dessuten avslørte den at bærerne av mykensk kultur var etnisk knyttet til befolkningen som bodde på den greske halvøya etter slutten av denne kulturelle perioden.Latacz (2004), s. 159, 165. Til slutt markerte dechiffreringen framveksten av et indoeuropeisk språk i Egeerhavet i motsetning til ikke-beslektede tidligere språk som ble snakket i tilstøtende områder. Beckwith (2009), s. 43. Ulike samlebetegnelser for innbyggerne i det mykenske Hellas ble brukt av Homer i hans epos Iliaden fra 800-tallet f.Kr. med henvisning til den trojanske krigen. Latacz (2004), s. 120.