Strut-Harald var en sagnkonge i Skåne i det daværende Danmark i tidsrommet ca. 975-ca. 986.
Familie Han ble i senere tradisjon regnet som sønn av kong Gorm den gamle, men dette har ingen støtte i middelalderberetninger og avvises av moderne historikere som en senere slektshistorisk oppfinnelse.
Moderne historikere er enige om: Strut‑Harald er halv‑legendarisk. Slektskapet til Gorm er ikke dokumentert. Sagaene har en tendens til å knytte kjente personer til kongeslekter for å gi dem høyere status. Stefan Pajung og Niels Lund nevner ikke Strut‑Harald som barn av Gorm – noe som i seg selv er talende, siden artikkelen er den mest oppdaterte faglige gjennomgangen av Gorms familie.Stefan Pajung og Niels Lund: Gorm den Gamle, lex.dk, hentet 4. februar 2026.
Han skal ifølge Jómsvíkinga saga ha hatt følgende barn:Jómsvíkinga saga, kapittel 2–4. Sigvalde jarl. Torkjell Høge (død 1039). Hemming (død ca. 1014). Tove Strut‑Haraldsdatter, gift med Sigurd Kåpa på Bornholm.
Dette er Strut‑Haralds barn slik de fremstår i seine sagaer, hovedsakelig Jómsvíkinga saga (fra 1200-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet. Det finnes ingen samtidige kilder eller nær samtidige som bekrefter slektsforholdene. Dette er svært usikre historisk fakta.
Jarl og konge Ifølge Snorre Sturlason var Strut‑Harald jarl over Jomsborg i Vendland.Snorre Sturlason: Heimskringla, «Olav Tryggvasons saga», kapittel 24–25. Dette kan bygge på ukjente sagatradisjoner og har ingen kjent samtidige kilder. Han er i senere framstillinger blitt omtalt som «Skånes siste konge», ettersom sagaene forteller at han forsøkte å hevde Skånes uavhengighet mot det danske kongedømmet og kong Harald Blåtann. Forsøket skal ha mislyktes fordi befolkningen i Skåne ikke støttet ham, og han ble ifølge tradisjonen etterfulgt av sin motstander Toke Gormsson.Jómsvíkinga saga, kapittel 2–4.
Strut‑Harald fikk sitt tilnavn ifølge Jomsvikingenes saga fordi han bar en spiss, hjelmlignende kongekrone bestående av ti merker rent gull, omtrent ett kilo.Jómsvíkinga saga, kapittel 2.
Sagaene forteller videre at Svein Tjugeskjegg gjorde ham til sin jarl.Snorre Sturlason: Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kapittel 25. Da Strut‑Harald døde i 986, skal Svein ha holdt et stort gravølgilde etter ham.Jómsvíkinga saga, kapittel 3–4. I Snorres framstilling bruker kong Svein dette gjestebudet til å lokke Jomsvikingene til å avgi overmodige løfter om å angripe Norge, noe som ifølge sagaen førte til slaget ved Hjørungavåg i 986.Snorre Sturlason: Heimskringla, «Olav Tryggvasons saga», kapittel 25–27. Sigvalde jarl lover der å erobre Norge og drepe Håkon jarl innen tre år, mens broren Torkjell Høge og de andre jomsvikingene avlegger tilsvarende løfter.Jómsvíkinga saga, kapittel 4–6.
Referanser
Kategori:Dansker fra vikingtiden Kategori:900-tallet