thumb|right|En optisk illusjon. Flisen merket A har nøyaktig samme farge som flisen merket B

thumb|Mørke prikker ser ut til å komme og forsvinne igjen i kryssene mellom linjene

En optisk illusjon, et optisk bedrag eller et synsbedrag er når vi oppfatter et bilde som noe annet enn det faktisk er, eller som noe som ifølge fornuften vår er umulig. Informasjonen øyet vårt sender til hjernen utfordrer vår oppfatning av virkeligheten. Optiske illusjoner kan grovt deles inn i to grupper, fysiologiske og kognitive illusjoner.

Fysiologiske illusjoner Fysiologske illusjoner, for eksempel etterbilder etter skarpt lys, antas å være virkningen på øyet eller hjernen av overdreven stimuli av ett slag – lys, farge, bevegelse og så videre. Teorien er at forskjellige stimuli har hver sin nevrologiske sti i de tidligste fasene av visuell prosessering, og at gjentakende stimulering av bare en eller noen få kanaler medfører en fysiologisk ubalanse som endrer persepsjonen.

Kognitive illusjoner thumb|Neckerkuben er et berømt eksempel på en tvetydig illusjon. Er forsiden nede til venstre eller oppe til høyre? Kognitive illusjoner antas å oppstå i når synsinntrykk kobles opp mot vår oppfatning av virkeligheten. Underbevisstheten vår prøver å koble det vi ser opp mot noe kjent. Kognitive illusjoner deles gjerne opp i tvetydige illusjoner, forvrengningsillusjoner, og paradoksillusjoner.

Tvetydige illusjoner Tvetydige illusjoner er bilder eller objekter hvor oppfattelsen av bildet bytter mellom to tolkninger. Neckerkuben er et eksempel på en slik illusjon.

Forvrengningsillusjoner Forvrengningsillusjoner er karakterisert av en forvrengning av størrelse, lengde eller kurve. Et eksempel på dette er kafeveggillusjonen.

Paradoksillusjoner thumb|Kafeveggillusjonen. De horisontale linjene ser skjeve ut, men er i virkeligheten parallelle Paradoksillusjoner er figurer eller objekter som er paradoksale eller umulige. Et eksempel på en slik illusjon er Penrosetrianglet.

Optiske illusjoner i billedmediene

thumb|«Tekanna fra Utah» er en klassisk, dataskapt 3D-modell som første gang ble lagd ved universitetet i Utah i USA i 1975. Datagrafikk er som annen grafikk og bildekunst illusjoner og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk. Alle bildeuttrykk, enten det gjelder kunst eller visuelle medier, er grunnlagt på optisk effektmakeri og illusjoner som ofte skal gi inntrykk av noe annet enn det faktisk er.

Dette gjelder ikke minst den tradisjonelle billedkunsten, som i stor grad har vært et eneste stort spill med sansebedrag gjennom forsøk på å gjenskape et inntrykk, for eksempel på et plant underlag, av en levende, tredimensjonal virkelighet. Disse bestrebelsene har kommet tydeligst til uttrykk gjennom for eksempel barokkens malerstil trompe lóeil, en så naturtro gjengivelse av en gjenstand at tilskueren tror motivet er virkelig, ekvilibristisk utførte stillebener og livaktige portrettmalerier såvel som moderne tiders figurative fotorealisme og abstrakte op-kunst, også kalt op art eller optisk kunst. Med oppdagelsen av det konstruerte sentralperspektivet i renessansen oppstod anamorfose, en lek med fordreide motiver og fortegnede perspektiver. Også impresjonismen eksperimenterte aktivt med synsinntrykk, særlig pointillismen der fargeblandingene oppstod som en illusjon gjennom små punkter av grunnfarger, på samme måte som i moderne flerfargetrykk,. En kan også nevne surrealismen på 1900-tallet, en kunstretning som baserte seg på det «overvirkelige» med utstrakt bruk av optiske effekter og en lek med virkeligheten.

Alle som bruker visuelle virkemidler arbeider altså i vid forstand med synsbedrag på en eller annen måte. Blant kunstnere som mer direkte og inngående har jobbet med tydelige optiske illusjoner er imidlertid den italienske maleren Giuseppe Arcimboldo (1523–1597), den amerikanske illustratøren Charles Allan Gilbert (1873–1929), den fransk-amerikanske konseptkunstneren Marcel Duchamp (1887–1968), den nederlandske grafikeren M.C. Escher (1898–1972), den spanske surrealisten Salvador Dalí (1904–1989), den svenske Oscar Reutersvärd (1915–2002) og den britiske maleren Bridget Riley (født 1931).

Optiske illusjoner brukes også flittig i filmens verden gjennom forskjellige slags filmtriks, ikke minst animasjoner. For øvrig er også filmmediet, som i virkeligheten er en rekke stillbilder vist så raskt at de oppleves som en sammenhengende og «levende» bevegelse, i seg selv en effektfull optisk illusjon. Også datagrafikk, særlig 3-D-grafikken, bygger grunnleggende på synsbedrag og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.

Bruken av visuelle illusjoner er også viktig for scenografi og kulisser på teater og selvfølgelig innen trylling og illusjonisme.

Se også thumb|right|Magisk vannkran. Det ser ut som om vannet strømmer fra en kran som henger i løse luften, men i realiteten er det et rør som går opp gjennom vannet Anamorfose, forvridd projeksjon eller et fortegnet perspektiv Trompe l'oeil, «naturtro» illusjonsmaleri Synkverving – fata morgana, luftspeiling Drosteeffekten, rekursivt bilde med hovedmotivet gjengitt i liten størrelse inne i seg selv Entasis, designteknikk for å motvirke visse optiske forstyrrelser i arkitektur Pareidoli, tilfeldige sanseinntrykk som blir tillagt mening, for eksempel å se ansikter og figurer i et abstrakt mønster Maurits Cornelis Escher illusjonisme – illusjonist Spesialeffekter i film Fargeblindhet Kamuflasje Persepsjon, iakttagelse, sansning, oppfattelse Kognitiv psykologi, psykologi som har med kunnskap og erkjennelse å gjøre Potemkintrappen i Odessa

Litteratur thumb|Penrosetriangelet er en velkjent paradoksillusjon thumb|right|De to sirklene ser ut til å bevege seg når du beveger hodet fram og tilbake mot prikken i midten Eagleman, D. M. (2001) Visual Illusions and Neurobiology. Nature Reviews Neuroscience. 2(12): 920-6. (pdf) Gregory Richard (1997) Knowledge in perception and illusion. Phil. Trans. R. Soc. Lond. B 352:1121-1128 (pdf) Purves D, Lotto B (2002) Why We See What We Do: An Empirical Theory of Vision. Sunderland, MA: Sinauer Associates. Purves D, Lotto RB, Nundy S (2002) Why We See What We Do. American Scientist 90 (3): 236-242. Purves D, Williams MS, Nundy S, Lotto RB (2004) Perceiving the intensity of light. Psychological Rev. Vol. 111: 142-158. Renier, L., Laloyaux, C., Collignon, O., Tranduy, D., Vanlierde, A., Bruyer, R., De Volder, A.G. (2005). The Ponzo illusion using auditory substitution of vision in sighted and early blind subjects. Perception, 34, 857–867. Renier, L., Bruyer, R., & De Volder, A. G. (2006). Vertical-horizontal illusion present for sighted but not early blind humans using auditory substitution of vision. Perception & Psychophysics, 68, 535–542. Yang Z, Purves D (2003) A statistical explanation of visual space.Nature Neurosci 6: 632-640.

Eksterne lenker

Se daglig oppdaterte illusjoner Et utvalg av de beste illusjonene Stort galleri med optiske illusjoner Teorier rundt optiske illusjoner Optical Illusions: Computer Art in the Classroom Utforsk, lær og ha det gøy med optiske illusjoner Optiske illusjoner og visuelle fenomener Akiyoshi's illusion pages Project LITE Atlas of Visual Phenomena

Kategori:Optiske fenomener Kategori:Psykologi Kategori:Bevissthet Kategori:Trylling