miniatyr|Skilt utenfor Svaneapoteket i Oslo. miniatyr|Interiør fra arabisk apotek på 1200-tallet Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg av reseptpliktige legemidler i Norge.
De fleste apotek i verden har vært i privat eie, men utviklingen går mot at storparten er tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek i Norge er offentlig eid gjennom de forskjellige regionale helseforetakene.
Ordet apotek Ordet apotek stammer fra gresk αποθήκη (apothēkē), og betegner et lagerrom eller oppbevaringssted. I de katolske klostre ble ordet (latinisert til apotheca) og etter hvert benyttet om det rom der man oppbevarte medisinske urter.
Historie miniatyr|Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni i et apotekinteriør miniatyr|Apotekoffisin fra Luzern hvor det er hengt opp en utstoppet fisk i taket. miniatyr|Prospektet av Løveapoteket i Bergen er det eldste bilde av et norsk apotek vi kjenner til og viser et godt utstyrt apotekoffisin på 1700-tallet. Ved flytting av apoteket i 1966 ble interiøret revet ned og «senket på Vågens bunn».
Det første offentlige apotek ble opprettet i Bagdad i det 8. århundre. Det var vanskelig å livnære seg bare på salg av medisiner, så vareutvalget besto også av parfymeartikler som f.eks. sandeltre. Her var mye av «vestens visdom» samlet, og antikke skrifter ble kopiert og oversatt med den største nøyaktighet.
Kunnskapen om medisin og farmasi vandret tilbake til Europa gjennom Spania og via Sicilia. Grunnlaget for institusjonen apotek ble lagt i Palermo på Sicilia og i det universitetsmiljø som var bl.a. i Salerno på 1200-tallet der en fikk både lovverk og utdanning. Den lov som skapte den egentlig europeiske farmasi stammer fra Salernoediktet, en bestanddel av en lovsamling keiser Fredrik II (1194–1250) lot sette sammen mellom 1231 og 1243, og som gjaldt for Kongeriket Sicilia (Sør-Italia og Sicilia). Konstitusjonene fastslo apotekervesenets funksjoner, og brukte betegnelsen apotek for forretninger hvor droger og bruksferdige legemidler ble solgt og oppbevart. Edsvorne embetsmenn skulle visitere apotekene som ikke måtte eies eller ledes av leger. Ved ed måtte apotekeren (kalt confectionariis i lovteksten) forplikte seg til å fremstille legemidler nøyaktig etter de anvisninger som var gitt av Salernoskolen. Det ble fastsatt offentlig medisinaltakster som apotekene måtte følge. Apotek måtte bare opprettes i de større byene.
Disse forordningene virket som forbilde for medisinallovgivningen i de sydlige og tysktalende landene og senere i de nordiske. Etter dette spredte apoteket seg nordover og nådde Norge i det 16. århundre. I de fleste land var antall apotekutsalg relativt lite i begynnelsen. Antall apotek økte i takt med at byene vokste i størrelse. Apotekene var en av de institusjonene som ble først opprettet når byen vokste.
Apotekutsalg miniatyr|Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo miniatyr|Selvvalg fra Askøy apotek etter ombygging 1994
Apotekene var i middelalderens første tid meget primitivt utstyrt og holdt i alminnelighet til i utilfredsstillende lokaler som f. eks. i boder ved torv, beferdede gater og broer. Forholdene bedret seg etter hvert og alle legemiddelutsalg eksempelvis i Basel fra 1250 hadde lokaler i hus. I løpet av tidsrommet 1500 - 1800 utviklet apotekene seg til institusjoner som har stor likhet med våre dagers apotek.Sverre 1982 s. 74
Overalt hørte apotekene til de fornemste og best vedlikeholdte utsalgslokaler på et sted. I det 16.århundre ble det alminnelig i blant annet Tyskland å anlegge apotek i dertil egnede bygninger. Det 16. århundrets tallrike «Destillierbücher» m.m. var ofte forsynt med utmerkete illustrasjoner (tresnitt), som gjør det mulig til en viss grad å rekonstruere datidens apoteklokaler, utstyr og innredning. Apotektakster, visitasjonsprotokoller og takstdokumenter fra den samme periode bidrar til å gjøre bildet mer fullstendig.
De første interiørbilder av apotek viser et rom med en mengde hyller og med apotekbord med vekter og andre instrumenter for tilberedning av legemiddler. Ekspedering til publikum foregikk gjennom vinduet eller gjennom en luke. Lokalet var ofte utstyrt med utstoppede krokodiller og andre eksotiske dyr som var hengt opp i taket. Etterhvert ble det påbud om å skille mellom produksjon, varer og publikum og en fikk utviklet apotekskranken.
Ett av verdens eldste apotekutsalg, Officina Profumo Farmaceutica, ble etablert av medlemmer av dominikanerordenen i 1221 i Firenze i Italia.
Norges eldste apotek, Svaneapoteket i Bergen i 1595 med en forløper fra 1588. Deretter fulgte Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger 1650, Elefantapoteket i Kristiansand 1651 og Løveapoteket i Trondheim (1661).
Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være regulert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek. Reguleringen gikk i hovedsak ut på etableringskontroll og krav om at eieren skulle være farmasøyt.
Reguleringen bestod i i 400 år frem til vi fikk dagens lov om apotek (apotekloven) 1. mars 2001. Den første dispensasjon ble innvilget etter vel 250 år, da Rikshospitalet fikk opprette eget apotek eid av Staten i 1856. I 1950 ble det gitt generell adgang for stat og kommune til å etablere sykehusapotek etter behovsprøving.
Danmark I Danmark har apotekene monopol på salg av reseptpliktig medisin. Apotekene eies av private apotekere, som av Sundhedsministeriet har fått tillatelse til å drive et bestemt apotek – en såkalt apotekerbevilling. Der er ikke fri etableringsrett, da ministeriet fastsetter hvor i landet det skal være et apotek, og skal gi tillatelse hvis en apoteker ønsker å flytte sitt apotek. Dermed er apotekerne liberale erhverv, som er offentlig regulert. De fleste apoteker i Danmark er medlem av bransjeorganisasjonen Danmarks Apotekerforening, liksom apotekene typisk er tilknyttet en privat apotekerkjede.
Apotekene kan ikke selv fastsette deres priser på legemidlene. Prisene fastsettes ved at legemiddelprodusentene innsender deres priser til Lægemiddelstyrelsen, hvoretter det legges en fast prosentsats til. Prosentsatsen utgjør apotekenes avanse.
Avansen forhandles jevnlig mellom Danmarks Apotekerforening og Sundhedsministeriet med utgangspunkt i apotekenes gjennomsnittlige overskudd i kroner og ører.
Hver 14. dag utsender Lægemiddelstyrelsen den gjeldende prisliste, kalt legemiddeltaksten.Lægemiddelstyrensen, Medicinpriser.dk
Det er i Danmark åpnet opp for at andre butikker som materialister og supermarkeder kan forhandle visse håndkøbslægemidler under bestemte betingelser.Lægemiddelstyrelsen om håndkøbsudsalg
Norge
De første apotekene miniatyr|Urtehagen til apotekerfamilien de Besche i Bergen på 1700-tallet. I Norge ble de første apotekene grunnlagt i Bergen på slutten av 1500-tallet. De første apotekerne var to handelsmenn av hollandsk opprinnelse som spesialiserte seg på handel med urter. I de norske apotekene kunne man kjøpe legemidler, men også krydder, fargestoffer og kjemikalier. For å øke omsetningen fikk apotekerne også selge vin og brennevin. Det meste av apotekernes råvarer ble kjøpt fra utlandet, ofte fra Amsterdam og Hamburg, men de hadde også sine egne hager der de dyrket urter og medisinplanter. Apotekerne fremstilte, sammen med svenner, medisiner av de ulike råvarene. De første apotekene var ikke bare utsalg, slik de er i dag, men håndverksbedrifter.
I 1672 kom en forordning som regulerte apotekervesenet. Her ble apotekerne pålagt store forpliktelser: De måtte ha et meget stort vareutvalg, og produktene måtte selges til faste priser. Apotekene måtte være åpne døgnet rundt, også i helger og på helligdager. Til gjengjeld fikk apotekerne store fordeler som beskyttet dem mot konkurrenter. Apotekere hadde alltid måttet ha privilegium, tillatelse, for å drive apotek, men i 1672 ble disse privilegiene gjort arvelige og etter hvert salgbare. Forordningen av 1672 var i sin hovedsak gjeldende helt frem til 1909.Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: «Apotek og medisiner». Hentet 5. des. 2016
Utvikling i antall apotek i Norge 1595 – Første salgssted for medisin i Bergen 13. desember 1595 – Det første Apotekprivilegium blir gitt til Nicolaus de Freudt ved Svaneapoteket i Bergen av Christian IV 1628 – Det første privilegiebrev til Baltzar Brabant for Svaneapoteket i Kristiania 1632 – Apoteket får enerett til å holde vinkjeller i Kristiania 1672 – Det er syv apotek i Norge 1814 – Tallet er steget til 24 apotek 1850 – Norge har 45 apotek 1912 – 196 apotek 1923 – 236 apotek 1961 – 276 apotek 1977 – 285 apotek 2. januar 1995 – 348 apotek 1. januar 1998 – 355 apotek 1. januar 1999 – 384 apotek 1. januar 2000 – 392 apotek 1. januar 2001 – 397 apotek 1. januar 2002 – 461 apotek 1. januar 2003 – 502 apotek 1. januar 2004 – 520 apotek 1. januar 2005 – 535 apotek 1. januar 2006 – 554 apotek 1. januar 2007 – 573 apotek 1. januar 2008 – 613 apotek 1. januar 2009 – 636 apotek 1. januar 2010 – 662 apotek 1. januar 2011 – 682 apotek
Personell i apotek miniatyr|Fra Apoteket Hjorten i Bergen på 1800-tallet. Apoteket ble ødelagt under andre verdenskrig og ikke åpnet igjen etter krigen
Apotekene er ressurssentra for kunnskap om legemidler og riktig bruk av dem. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere.
Begge disse gruppene er autorisert helsepersonell. Gjennom helsepersonelloven er de underlagt samme grunnleggende lovverk som andre grupper helsepersonell. Helsepersonelloven gir en rekke plikter som står i forhold til de rettigheter pasientene har etter pasientrettighetsloven. Dette lovverket gir i kombinasjon med autorisasjonsordningen en offentlig kvalitetssikring av yrkesutøvelsen i apotek og bidrar til å styrke pasientsikkerheten. Sentralt i lovgivningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp som ytes av helsepersonell.
I tillegg til farmasøyter og apotekteknikere finnes det også ansatt andre grupper i apotek, for eksempel sykepleiere og andre medarbeidere.
Per 15. desember 2014 var det 6.887 ansatte i norske apotek: 2.850 farmasøyter, hvorav: 661 apotekere/driftskonsesjonærer (autoriserte provisorfarmasøyter) (5-årig høyere universitetsutdanning: master i farmasi eller cand.pharm.) 841 provisorer (autoriserte provisorfarmasøyter) (5-årig høyere universitetsutdanning: master i farmasi eller cand.pharm.) 1.348 reseptarer (autoriserte reseptarfarmasøyter) (3-årig høyere universitets- eller høgskoleutdanning: bachelor i farmasi eller reseptar). 3.841 apotekteknikere, hvorav: 2.907 apotekteknikere og farmasiteknikere (autoriserte apotekteknikere) (3-årig videregående fagutdanning) 934 apotekmedarbeider (tidl. apotekteknikere uten autorisasjon og uten noen (fag)utdanning). 89 annet autorisert helsepersonell (primært autoriserte sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere) 107 andre ansatte uten eller med annen utdanning (kontormedarbeidere, sjåfører, rengjøringsassistenter, økonomer mv.).
Endring i krav til eierskap og etablering miniatyr|Alliance Unicem miniatyr|Apotek 1 miniatyr|Vitus apotek miniatyr|Ditt apotek