thumb|Deler av Årstad bydel sett fra Ulriken.
Årstad er en bydel i Bergen like syd for byens sentrum som har 42 386 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 14,43 km² dersom man regner med ferskvann (0,32 km²) og tilhørende deler av Byfjellene: Løvstakken og Ulriken, mens selve bydelens landareal er 8,42 km². Befolkningstettheten er 4 793 innbyggere pr. km² landareal.
Bydelen er inndelt i strøkene Kronstad, Fridalen, Slettebakken, Landås, Nattland, Fantoft, Minde, Solheim, Kalfaret og Gyldenpris. Den grenser til bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen i vest, til Fana i syd og til Bergenhus i nord.
Årstad var en egen kommune i Hordaland fylke frem til den 1. juli 1915, da den ble innlemmet i Bergen. Årstad herred hadde 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km² ved kommunesammenslåingen. Nettavisen Årstadposten dekker den tidligere kommunen.
Bydelen Årstad ble opprettet 1. januar 2000. Den dekker deler av den gamle kommunen, men med tre viktige unntak:
1. Strøket som heter Årstad og som ga navn til den gamle kommunen er nemlig ikke med i bydelen med samme navn, det hører nå til bydelen Bergenhus. Det gjelder grunnkretsene Kalvedalen, Fløen, Årstadvollen, Statsarkivet i Bergen, Møllendal, Alrek studenthjem, Haraldsplass sykehus, Haukeland sykehus og Svartediket, med til sammen 3 126 innbyggere 1. januar 2015 og 12,7 km², altså ca. halvparten av den gamle kommunens areal. Av dette arealet utgjør den ubebodde grunnkretsen Svartediket som omfatter deler av byfjellene alene 10,68 km² landareal og 0,86 km² ferskvann, strøket Årstad bare 1,16 km² landareal.
2. Grunnkretsene Fredlund, Kristianborg, Grønnestølen, Wergeland, Fantoft, Nattlandsfjellet og Øvre Nattland er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte alle til Fana kommune frem til 1. januar 1972 da Fana ble innlemmet i Bergen kommune. Disse syv grunnkretsene har til sammen 8 168 innbyggere 1. januar 2015 og 2,61 km² landareal og 0,12 km² ferskvann.
3. Grunnkretsene Stranden og Strandlien på Gyldenpris er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte til Laksevåg kommune frem til 1. januar 1921, da de sammen med grunnkretsen Gyldenpris (nå i Laksevåg bydel) ble overført fra Laksevåg til Bergen kommune. Disse to grunnkretsene har til sammen 1 564 innbyggere 1. januar 2015 og 0,21 km² landareal.
De deler av den nåværende bydelen Årstad som også var en del av gamle Årstad kommune, omfatter dermed 63 grunnkretser med til sammen 30 629 innbyggere 1. januar 2015 og 11,49 km². Av dette utgjør Årstads deler av de ubebodde byfjellene Løvstakken og Ulriken 5,69 km² landareal og 0,08 km² ferskvann, og bydelen 5,60 km² landareal og 0,12 km² ferskvann. Befolkningstettheten i disse delene av Årstad er dermed 5 469 innbyggere per km². Bydelen ble planmessig bygget ut av kommunen etter innlemmelsen i 1915, med en urban karakter som senere byutvidelser ikke har hatt tilsvarende i andre bydeler i Bergen, utenom Bergenhus og Årstad. På det meste skal folketallet i Årstad sogn ha kommet opp i rundt 45 000 innbyggere. Sognekirken fra 1890, Årstad kirke, ligger like innenfor bydelen Årstads grenser.
Før opprettelsen av Årstad bydel i 2000 var benevnelsen «søndre bydel» i bruk om hele området som inngikk i gamle Årstad kommune, noe som henger sammen med at Bergen lenge bare bestod av det som i dag er bydelene Bergenhus (i nord) og Årstad (i sør), altså gamle Bergen før 1915 og nye Bergen etter 1915.
Av viktige samfunnsinstitusjoner i bydelen må nevnes Høgskolen på Vestlandet på Kronstad og Brann stadion. Bydelen har også to videregående skoler Langhaugen videregående skole og Årstad videregående skole. Området bærer også preg av nærheten til Haukeland sykehus som er en viktig arbeidsplass, selv om dette ligger like over bydelsgrensen.
I Solheimsviken lå tidligere skipsverftet Bergens Mekaniske Verksted. Her er det i dag viktige næringslokaler med mange arbeidsplasser, det er det også videre sørover i Kronstadparken og på Mindemyren, der NRK Hordaland holdt i til tidligere Martens' bakeri før utflytting til Lars Hilles gate, og Tine meieri før dette flyttet til Espeland. I dette området er det også planlagt en storstilt fortetning med utbygging av boliger og næringslokaler i kommunens reguleringsplaner, slik man allerede har gjort med boligbygging i de tidligere industriområdene langs Damsgårdssundet.
Danmarksplass er et viktig sentrum i bydelen, opprinnelig anlagt som Kronstadtorget og tegnet av arkitekten Ole Landmark. Her skulle det være butikker og restauranter og boliger og bymessige kvartaler som i sentrum, og med en stor søyle i midten, men bare deler av prosjektet ble fullført før området druknet i biltrafikken. De viktigste delene som ble fullført er Forum kino, apoteket Bien og Krohnsminde idrettsplass, samt en del boliger og butikklokaler. Både kinoen og apoteket er nå nedlagt, og deler av idrettsanlegget er nylig revet.
Tidligere gikk det tog gjennom Bergensdalen fra Bergen sentrum til Nesttun og videre til Oslo og Os. I Årstad lå Kronstad stasjon og Minde stasjon. Det gikk også trikk til Fridalen og Minde fra sentrum. I dag har bybanen 7 holdeplasser i bydelen.
Bydelsgrenser Årstad bydel ble opprettet i året 2000, da bydelen Landås ble slått sammen med den nordlige del av bydelen Løvstakken. Løvstakkens sørlige del ble samtidig slått sammen med bydelen Fyllingsdalen.
Grensen mellom Laksevåg i nord og Årstad i sør går ved Puddefjordsbroen. Frydenbølien ligger i Laksevåg, Gyldenprisveien i Årstad.
Grensen mellom Bergenhus i nord og Årstad i sør går ved Damsgårdsundet og Store Lungegårdsvannet østover til Møllendal kirkegård, Haukeland sykehus og Haukelandsbakken, som alle ligger i Bergenhus bydel. Alt sør og vest for dette ligger i Årstad.
Grensen mellom Fyllingsdalen og Fana i sør og Årstad i nord går ved Krambua på Fjøsanger, slik at Grønnestølen og Kristianborgvannet hører til Årstad, Storetveit kirke og Storetveit hovedgård til Fana. Grensen følger så Storetveitveien sørover til Fantoftveien og opp til sørenden av Fantoft studentby, derfra østover til sørenden av Nattlandsåsen, Lerkerinden og Søndre Furudalen, som alle hører til Årstad, alt sør og vest for dette hører til Fana. Fantoft og Nattland studentbyer, Birkelundstoppen og hele Nattlandsfjellet hører dermed til Årstad.
Stedsnavn Navnet «Årstad» kommer fra «Alrekstad» som var navnet på kongsgården som lå i området Årstad (nå del av Bergenhus bydel). Alrekstad har en historie som er eldre enn Bergen by, med spor tilbake til en kong Alrik som skal ha bodd der på 400-tallet. Alrekstad nevnes flere ganger i kongesagaene, og Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre hadde kongssete her, og stedet omtales av Snorre i Heimskringla.
I desember 1937 fremla postmesteren i Bergen et forslag fra postfullmektig Olav Senneberg om å kalle underpostkontoret Bergen-Årstadvollen for Bergen-Ålrekstad. Professor Gustav Indrebø fikk seg saken forelagt og svarte at ingenting talte imot, mens Alf Sommerfelt svarte: «Ålrekstad er en rekonstruert form av lignende art som Bjørgvin eller Nidaros, og en slik skrivemåte stemmer derfor ikke med den gjengse praksis av reglene.» Finansborgermesteren skrev da 4. januar 1938 at Just Bing i sin bok om Årstad hadde skrevet at navneformen Ålrekstad (Àlrekstaðir) hørte sagatiden til. «Men i 1300- eller 1400-tallet er formen blitt svekket til Aarestad, som gården kaldes langt ned i 1700-tallet. Lydutviklingen er helt og holdent norsk.» Ut fra dette syntes finansborgermesteren at det ville bli «en kunstig arkaisme å «oppfriske» den eldste navneform som...på helt naturlig vis er gått ut av norsk sprogbruk. «Ålrekstad» er ikke mere norsk enn «Årstad». Man kan derfor ikke anbefale navnet Bergen-Ålrekstad, men må tilråde at det ærede formannskap uttaler ønske om å beholde navnet Bergen-Årstadvollen. Det siste navn har dessuten den tungtveiende fordel at det også angir postkontorets beliggenhet.»Mappe 3308/1937, A-0155 arkivet etter finansbyråden, Bergen byarkiv
Historie Etterhvert kom Alrekstad inn under Nonneseter kloster, og i 1528 ble eiendommen overdradd til Vincens Lunge og innlemmet i Lungegårdsgodset, inntil presten Ole Storm kjøpte den i 1701. Siden den gang har gården hatt ulike eiere, frem til den ble solgt til Bergen kommune i 1898. Dette ble blant annet gjort for å skaffe byen en sikker drikkevannskilde.
Området var først og fremst et jordbruksområde, og gårdsdrift var hovednæringsveien utover på 1700- og 1800-tallet. Årstad gård hadde en sentral plass. Både Haukeland gård og Møllendal gård lå i lengre perioder under Årstad. I en topografisk-statistisk samling fra 1779 nevnes både Årstad, Haukeland, Møllendal, Kalvedalen, Bjørndalen, Tarlebø, Hardbakke og Kobbeltvedt som eksisterende gårder i området. I samlingen fra 1779 omtales også kvegpesten som plaget Årstad og Fjøsanger. Friske dyr ble i løpet av få timer syke og døde, uten synlige tegn på skade – men i en fotnote bemerkes at en Årstad-beboer fortalte forfatteren at når han parterte det selvdøde kveget, fant han alltid en blodunderløpt, blå flekk på dyrekroppen. En svensk botaniker hadde undersøkt beitene uten å finne noe galt. Det var særlig den nyryddete plassen Ny-Damsgaard som var plaget av kvegpesten. Her bemerker forfatteren at gårdens utmark opp mot Haukelands- og Solheimsvannet består av myr og våtmark.Just Bing: Aarstads historie (s. 67-68), særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter No 28, 1922
I 1808 anla stiftsamtmann Bull Fjæreveien fra Fløen til Damsgård. Slik ble området ved Ulrikens fot åpnet for gående og kjørende trafikk, og det ble populært å skaffe seg landsted der. Samme år ble området mellom Solheim og Damsgård lagt inn under politiet i Bergen, men det var et problem at lovbrytere lett kunne ta seg derfra til Årstad, hvor bergenspolitiet ikke hadde noen myndighet. Fra 1826 fikk bergenspolitiet derfor myndighet rundt hele Store Lungegårdsvann i 2 000 alens avstand fra strandbredden.Just Bing: Aarstads historie (s.81-82)
Årstad sogn thumb|Årstad kirke Man regner med at det alt i Håkon den godes dager ble bygget en trekirke på kongsgården Alrekstad. Senere står det en steinkirke, Helligkorskirken, på kongsgården, omtalt første gang i 1349, men antatt bygget på 1100-tallet.
De tidligste kildene forteller at på gården Alrekstad stod fra gammelt en liten kirke av hugget kleberstein. Så sent som i 1653 skal den ha stått der, men ble revet tidlig på 1700-tallet. Steinen ble brukt dels til Bergen domkirke etter bybrannen i 1702, delvis til magister Ole Storms hus; han var daværende eier av Årstad. Ruiner etter Helligkorskirken var fremdeles synlige i 1736.Hjelpeprest A. Helland Madsen: Årstad sogn i gammel og ny tid (s. 12), A/S Lundes forlag, Bergen 1933
Absalon Pedersson Beyer var sogneprest blant annet for Årstad sogn, og omtaler dette i sin dagbok 21. april 1564 da Årstad menighet fremdeles sognet til Helligkorskirken. Utover 1600-tallet forfalt kirken i slik grad at menigheten ble henvist til Birkeland kirke i Fana prestegjeld som sognekirke. Veien dit var så lang at menigheten i 1667 ved kongebrev fra kong Frederik 3. fikk tillatelse til å innlemmes i St. Jørgens sogn, dvs. den langt nærmere St Jørgen hospitalkirke i Bergen by. Men Fana motsatte seg dette med tanke på tapet i kirkeskatt. Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72) som var sogneprest ved St. Jørgen, avslo derfor Årstad menighets henvendelse.Dan André Fiskum Velle: Om Årstad kirke og menighet