thumb|Sionssalmene hevder at Gud har et særlig forhold til stedet Sion (Jerusalem) Salme 48 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente, og er med det en av tekstene både i jødenes Tanákh og den kristne Bibelen. Salmen er en lovsang eller hymne som sammen med Salme 46 og 87, og delvis 76, 84, 122, 126 og 132 regnes til de såkalte Sionsalmene fordi disse vektlegger stedet Sion, og hevder at Jahve / Gud har et særegent forhold til dette stedet.
Teksten består av fire ulike deler. Den første delen (vers 1-4) er en henvendelse til Gud på Sion (dvs Jerusalem generelt og tempelberget spesielt). Den andre delen av salmen beretter om hvordan verdens konger som ønsker å angripe Sion – blir slått med skrekk av Guds makt (vers 5-8). Den tredje delen starter med påstanden om at man selv har erfart noe man før har hørt – og man trekker bestemte slutninger av denne erfaringen (vers 9-12). I den siste del av salmen skildres en vandring rundt festningsverket – der man iakttar Sions uinntagelige borgtårn (vers 13-15).
Salmeteksten Salme 48 NO 1978/85 En sang. En salme. Av Korah-sangerne. Stor er Herren, høyt er han lovet i vår Guds by, på hans hellige fjell. Det reiser seg fagert, en fryd for hele jorden, Sion-fjellet lengst i nord, den store konges by. Gud er i byens borger, kjent som et trygt vern. Se, kongene slo seg sammen, i fylking drog de fram. Men da de så opp, ble de slått av skrekk og rømte i all hast. Der ble de grepet av skjelvende redsel, av angst som en fødende kvinne. Det var som når storm fra øst knuser Tarsis-skip. Det vi før har hørt, har vi nå sett i byen til Herren, Allhærs Gud, i vår Guds by. Han lar den bestå til evig tid. Sela Vi grunner på din trofasthet, Gud, i ditt hellige tempel. Gud, ditt navn er kjent; det lovsynges like til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferd. På Sion-fjellet gleder de seg, og i Judas byer jubler de over dine dommer. Gå rundt om Sion, gå helt omkring, tell tårnene i byen! Legg merke til festningsvollene og gå igjennom borgene! Fortell så til den slekt som kommer, at slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden. Salme 48 hebraisk: Codex Leningradensis שִׁיר מִזְמֹור לִבְנֵי־קֹרַח׃ גָּדֹול יְהוָה וּמְהֻלָּל מְאֹד בְּעִיר אֱלֹהֵינוּ הַר־קָדְשֹׁו׃ יְפֵה נֹוף מְשֹׂושׂ כָּל־הָאָרֶץ הַר־צִיֹּון יַרְכְּתֵי צָפֹון קִרְיַת מֶלֶךְ רָב׃ אֱלֹהִים בְּאַרְמְנֹותֶיהָ נֹודַע לְמִשְׂגָּב׃ כִּי־הִנֵּה הַמְּלָכִים נֹועֲדוּ עָבְרוּ יַחְדָּו׃ הֵמָּה רָאוּ כֵּן תָּמָהוּ נִבְהֲלוּ נֶחְפָּזוּ׃ רְעָדָה אֲחָזָתַם שָׁם חִיל כַּיֹּולֵדָה׃ בְּרוּחַ קָדִים תְּשַׁבֵּר אֳנִיֹּות תַּרְשִׁישׁ׃ כַּאֲשֶׁר שָׁמַעְנוּ ׀ כֵּן רָאִינוּ בְּעִיר־יְהוָה צְבָאֹות בְּעִיר אֱלֹהֵינוּ אֱלֹהִים יְכֹונְנֶהָ עַד־עֹולָם סֶלָה׃ דִּמִּינוּ אֱלֹהִים חַסְדֶּךָ בְּקֶרֶב הֵיכָלֶךָ׃ כְּשִׁמְךָ אֱלֹהִים כֵּן תְּהִלָּתְךָ עַל־קַצְוֵי־אֶרֶץ צֶדֶק מָלְאָה יְמִינֶךָ׃ יִשְׂמַח ׀ הַר־צִיֹּון תָּגֵלְנָה בְּנֹות יְהוּדָה לְמַעַן מִשְׁפָּטֶיךָ׃ סֹבּוּ צִיֹּון וְהַקִּיפוּהָ סִפְרוּ מִגְדָּלֶיהָ׃ שִׁיתוּ לִבְּכֶם ׀ לְחֵילָה פַּסְּגוּ אַרְמְנֹותֶיהָ לְמַעַן תְּסַפְּרוּ לְדֹור אַחֲרֹון׃ כִּי זֶה ׀ אֱלֹהִים אֱלֹהֵינוּ עֹולָם וָעֶד הוּא יְנַהֲגֵנוּ עַל־מוּת׃
Datering av Salme 48 Forskere har observert at Salme 42-83 langt oftere bruker gudsnavnet Elohim Gud () enn Jahve Herren (,) som Salme 1-41 foretrekker. Salme 14 / 53Salme 14 / 53 . og Salme 40:13-17 / 70Salme 40:13-17 / 70 . er samme tekst, men med forskjellig gudsnavn. Dette har ført til at man har tenkt at en eldre og kortere versjon av Salme 3-41 og en tilsvarende versjon av 42-83 har eksistert uavhengig av hverandre før salmeboka ble redigert sammen.Om det elohistiske Psalteret, se f. eks. Kraus, Hans Joachim «Psalmen 1-59», Neukirchener Verlag 1978 s. XIII-XVI. Salme 48 tilhører følgelig det elohistiske psalteret (42-83.) Det er vanlig å regne Salme 90-150 som hovedsakelig yngre enn Salme 2-89 og det begrunnes med at første delen av salmeboka generelt er mer sammenhengende i dødehavsrullene,Flint, Peter «The Dead Sea Scrolls and the Book of Psalms», Koninkljike Brill, Leiden s. 168-169. og at det bare finnes seinhebraiske uttrykk i de siste delene av salmeboka.Gottlieb, Isaac B. Review of Hurvitz, Avi «Wisdom Language in the Psalter», The Jewish Quarterly Review, New Series, Vol. 84, No. 2/3 (Oct., 1993 - Jan., 1994), pp. 319-320.
Det eldste kjente manuskriptet som kanskje er fra denne salmen er fra Qumran (ca. 200 f. Kr-70 e. Kr.) og benevnes med koden 4QPsj. Her står uttrykket «jordens konger» (), men dette finnes også i Salme 2:2 og 72:11.Salme 2:2 ; 72:11 .Flint, Peter «The Dead Sea Scrolls and the Book of Psalms», Koninkljike Brill, Leiden s. 90. Et overveiende flertall av forskere mener likevel disse tekstene opprinnelig er langt eldre. Uttrykket «Det ytterste nord» jarkte tsafon () i Salme 48:3 tyder på at Jerusalem fremdeles sammenlignet seg med det kanaanittiske gudefjellet Safon (Mount Cassius)Både det hebraiske og det arabiske navnet transkriberes på ulike måter: Safon, Tsafon, Zafon, Zephon; Jebel Aqra, dschebel el-akra; Mount Cassius (engelsk), mons Casius (fransk). For en behandling av geografien se Kraus, Hans-Joachim. Psalmen 1-59. Vol. 1. 5th ed. Biblischer Kommentar 15. Neukirchener-Vluyn: Neukirchener Verlag, 1978 Exkurs 5 s. 343. som er nevnt i de ugaritiske skriftene fra ca. 1450-1200 f. Kr. Den tyske forskeren Konrad Schmid har vist hvordan Jeremia 6:22-26Jeremia 6:22-26 bevisst henspiller på Salme 48:3, 7, 9a, 11-15. Hvis man går ut fra at Jeremiaboken er blitt til i etterkant av denne profetens virke, er en opprinnelig versjon av Salme 48 rimeligvis blitt til før det israelittiske eksilet til Babylon i 587 f. Kr.Müller, Reinhard. “Jahwe als Wettergott: Studien zur althebräischen Kultlyrik anhand ausgewählter Psalmen.” de Gruyter, 2008 s. 183.
Sangerne I introduksjonen kalles teksten en sang og en salme. Ut fra tekster som 2 Mosebok 15:12 og 21-222 Mosebok 15:1-2 og 21-22. der Moses og Mirjam skildres som sangledere, kan man slutte at en sang (shir) er en poetisk tekst som blir fremsagt eller sunget til en tone. Melodien trenger ikke å ligne på melodier som er populære i vår tid, men de kan ligne på andre musikalske former som f.eks. stev. Forøvrig er det ofte tale om musikkinstrumenter i Salmene, og fra flere av de samtidige assyriske veggrelieffene har man bilder av musikere som spiller harper, trommer, horn og sitarer.En komplett liste over instrumenter i Salmenes bok er: Lyre (kinnor): Salme 33:2; 49:5; 137:2. Harpe (nebel): Salme 33:2; 57:9; 81:3; 150:3. Strengeinstrument (n'gina): Salme 77:7; 46:1; 55:1; 56:1; (men): Salme 45:9; 150:4; (gittit): Salme 3:1; 81:1; 84:1. Handtromme (top): Salme 81:3; 149:3; 150:4. Bekken (sils'lim): Salme 150:5. Langfløyte: ('ugab): Salme 150:4. Horn (sopar): Salme 47:6; 81:4; 98:6; 150:3. Trompet (h'sos'ra): Salme 98:6. Seybold, Klaus Einleitung in die Psalmen, W. Kohlhammer 1986 s. 77.thumb|right|600px|Et assyrisk relieff fra Ninive som viser et tog ledet av musikere. Ifølge Sankeribs prisme røvet assyrerkongen mange skatter fra kong Hiskia av Jerusalem i 701 f. Kr. Blant disse skattene var «...hans mannlige og kvinnelige musikere.»Bible-history.com – Sennacherib's Hexagonal Prism (engelsk) Besøkt 22. mars 2009
Det står i Salme 48:1 at teksten skal være «av» Korahs barn, men preposisjonen le () kan både angi forfatter, bruker og hvem sangen er tilegnet. Salmene 42-49 (utenom Salme 43) og 84-88 (utenom Salme 86) er alle le Korahs barn. Man kan følgelig tale om to korahittsamlinger på i alt 11 salmer.
Navnet Korah nevnes et stort antall ganger i Det gamle testamente. Ett sted er Korah en etterkommer etter Esau – en edomittisk fyrste (1 Mosebok 36:5 og 14-16.)1 Mosebok 36:5 og 14-16. Det nevnes en sønn av Levi som het Korah (2 Mosebok 6:21 og 24)2 Mosebok 6:21 og 24. og i 4 Mosebok 164 Mosebok 16. skildres en levitt ved navn Korah som leder et opprør mot Moses og Aron – der han nekter for at Arons sønner skal få forrang fremfor de andre levittene.
Gud straffer Korah og hele hans familie ved å la jorden åpne seg og svelge dem levende ned i dødsriket. 250 av Korahs tjenere blir fortært av ild og 14 700 av israelsfolket hjemsøkes av pest på grunn av dette opprøret, og teksten konstaterer at Arons etterkommere skal være dem som tjenestegjør ved det aller helligste i tempelet, men Korahs barn skal tjenestegjøre ved porten. I 1 Krønikebok 61 Krønikebok 6. skildres også Samuel som Korahitt, og hans barnebarn Heman er en av Davids tempelsangere. Ut fra dette kan man slutte at Korahslekten var en betydelig levittslekt som enkelte ganger kunne stå i opposisjon til Aronslekten – offerprestene ved tempelgudstjenesten i Jerusalem.
Man antar ut fra dette i hovedsak at korahittene var profesjonelle tempelsangere som virket i Jerusalem det meste av kongetiden (1020-587 f. Kr) – og som også var vel kjent i ettereksilsk tid (kronistens samtid ca. 300 f. Kr.)Mowinckel, Sigmund «Offersang og Sangoffer», Aschehoug, Oslo 1951 s. 357-358 og 463.
Faktisk historie, bearbeidet til kultisk rituale Sangteksten er en lovsang eller hymne som retter seg mot stedet Sion. Teksten angir stedet Sion som Herrens sted (Salme 48:2;3;4;9,10;12;13 og 14). Teksten har følgelig vært brukt enten ved dette stedet, i forbindelse med pilegrimsferder til dette stedet eller når man senere har omtalt dette stedet. I sangernes bevissthet har dette stedet hatt en spesiell kraft – og på en særegen måte vært et sted der Gud bor; – et sted han beskytter, og et sted der han lar sin kraft komme til syne fra.
Når man i vers 9 legger vekt på at man på Sion har fått bekreftet det man før har hørt, så taler dette for at de tilreisende til Jerusalem her har fått erfare Guds kraft og Guds nærhet i denne byen. Teksten henviser til de opplevelsene israelittene har hatt i Jerusalem i forbindelse med festreisene. Sigmund Mowinckel mente at vers 9 var et bevis på at de kampscenene som skildres i vers 2-8 ble dramatisert i Jerusalem i forbindelse med festreisene i form av fektespill.Mowinckel, Sigmund «Offersang og Sangoffer», Aschehoug, Oslo 1951 s. 97. Senere har enkelte forskere som har omtalt disse tekstene ment at slike fektespill ikke nødvendigvis har vært en del av festen.Toorn, Karel van der «The Babylonian New Year Festival: New Insights from the Cuneiform Texts and Their Bearing on Old Testament Study.» In Congress Volume: Leuven, 1989, 331-44. Leiden, New York, Cologne: Brill, 1991 s. 343. Det teksten beskriver er iallfall Jahves seier over både kosmiske og menneskelige fiender, men hvordan dette har vært dramatisert har vi ikke entydige kilder til.