Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.
Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust.
Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia.
Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.
I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Generelt Offisielle navn 1918–1920: Republikken Tsjekko-Slovakia (RČS); kort form Tsjekko-Slovakia 1920–1938: Tsjekkoslovakiske republikk (ČSR); kort form Tsjekkoslovakia 1938–1939: Republikken Tsjekko-Slovakia; kort form Tsjekko-Slovakia 1945–1960: Tsjekkoslovakiske republikk (ČSR); kort form Tsjekkoslovakia 1960–1990: Sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia (ČSSR); Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) April 1990: Føderale republikken Tsjekkoslovakia (tsjekkisk) og Føderale republikken Tsjekko-Slovakia (slovakisk) April 1990–1993: Tsjekkiske og slovakiske føderale republikk (ČSFR)
Naboland Østerrike, 1918–1938, 1945– Tyskland, 1918–1945, 1990– Vest- og Øst-Tyskland 1945–1990 Polen Sovjetunionen 1945–1991 Ukraina (1992) Romania (fram til 1939) Ungarn
Topografi Landet som utgjorde Tsjekkoslovakia var generelt av ujevnt terreng og svært forskjellig i de østlige og vestlige områdene. Den vestlige delen omfattet en del av de nordlige og midtre europeiske opplandene. Halvparten av landskapet Böhmen ligger i Vltavas nedbørsfelt. De østlige delene omfattet de nordlige områdene av fjellkjeden Karpatene og de fruktbare områdene langs elven Donau.
Historie
Opprinnelse 300px|left|thumb|Tsjekkoslovakia 1920–1938 Området tilhørte lenge det østerriksk-ungarske rike inntil dette riket kollapset ved slutten av den første verdenskrig. Røttene til tsjekkisk nasjonalisme går tilbake til 1800-tallet da filologer og skolefolk, påvirket av romantikken, fremmet tsjekkisk språk og stolthet i det tsjekkiske folk. Nasjonalisme ble en massebevegelse som varte fram til midten av århundret. František Palacký (1798–1876) støttet i begynnelsen austroslavismen og arbeidet for å omforme det slavisk dominerte østerriksk-ungarske rike til å beskytte de slaviske folkene mot trusler fra Tyskland og Russland.
Som en talsmann for demokratiske reformer og tsjekkisk selvstyre innenfor Østerrike-Ungarn ble Masaryk valgt to ganger til Reichsrat (det østerrikske parlamentet), første gangen fra 1891 til 1893 i Det unge tsjekkiske partiet, og på nytt fra 1907 til 1914 for Tsjekkisk realistpartiet. Med utbruddet av den første verdenskrig begynte Masaryk igjen å arbeide for tsjekkisk uavhengighet i union med Slovakia.Zeman, Z. A. B. (1976): The Masaryks: The Making of Czechoslovakia
Opprettelse og utvikling Staten Tsjekkoslovakia ble opprettet den 28. oktober 1918 av Tomáš Garrigue Masaryk som en konsekvens etter den første verdenskrigen og oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Nasjonalforsamlingen møttes første gang 14. november i Praha og valgte Masaryk til president. Edvard Beneš ble utenriksminister. Tsjekkoslovakia ble til på territorier avstått fra Østerrike (de historiske østerrikske landskapene Böhmen på 55000 km2 og Mähren på km2, samt Østerriksk Schlesien på km2) og fra Ungarn (området som utgjør dagens Slovakia 00 km2, samt Rutenia på km2).
I områdene avstått fra Østerrike var det 6,5 millioner tsjekkere og 3 millioner etnisk tyske, og de fleste tyske bodde konsentrert i grenseområdene og arbeidet særlig i industrien. De sudettyske områdene av Böhmen, som overveiende hadde tysk befolkning, ønsket å fortsette å være en del av Østerrike. Republikkens grenser ble fastsatt i Saint-Germain-traktaten i september 1919. Tsjekkoslovakia ble da det åttende mest folkerike land i Europa med nesten like mange innbyggere som de nye statene Ungarn og Østerrike til sammen. Størstedelen av tungindustrien i Østerrike-Ungarn befant seg på det området som ble Tsjekkoslovakia og i mellomkrigstiden var landets maskinindustri blant de fremste i Europa.
Etnisitet thumb|300px|Språkkart over Tsjekkoslovakia i 1930 Da Tsjekkoslovakia ble et selvstendig land var det etnisk og språklig mangfoldig. Befolkningen besto av tsjekkere (6,7 millioner eller 51 prosent), slovaker (2 millioner eller 16 prosent), tyskere (3,2 millioner eller 22 prosent), ungarere (745.000 eller 5 prosent) og rutere / østslavere (fra blant annet Rutenia) (4 prosent), samt jøder og etnisk polske. Minoritetene bodde hovedsakelig i konsentrerte områder der de utgjorde flertallet. Ferguson, Niall (2006): The War of the World: Twentieth-Century Conflict and the Descent of the West, The Penguin Press HC. ISBN 978-1594201004 De sudettyske områdene utgjorde ikke et geografisk eller økonomisk sammenhengende område og var heller ikke økonomisk adskilt fra resten av Böhmen. Innenfor de sudettyske områdene bodde det i mellomkrigstiden om lag ½ million etniske tsjekkere og det bodde ½ million tyske i språkøyer innenfor tsjekkiske områder. Mange av tyskerne, ungarerne, østslaverne og polakkene«Playing the blame game», Prague Post, 6. juli 2005 og en del slovaker mente seg undertrykket ved at de mente den politiske elite ikke ga politisk selvstyre for etniske grupper.
+ Etnisitetene i TsjekkoslovakiaEtnisitet Antall i 1921Škorpila F. B.: Zeměpisný atlas pro měšťanské školy; Státní Nakladatelství; 2. utg; 1930; Czechoslovakia Andel i 1921 Antall i 1938 Tsjekkere og slovaker 64,37 % sudettyskere 22,95 % Ungarere 5,47 % Østslaverea 461449 3,39 %568941 Jøder 180534 1,33 %204779 Polakker 75852 0,56 %100322 Andre 23139 0,17 %60876b Utlendinger 238784 1,75 % Sum 100 % a)Rutenere, russere og ukrainere. b)Elster oppgir sigøynere, rumenere, jugoslaver og andre.
Sudetenland og mellomkrigstiden Sudettyskerne ville ha en autonom, tysk region, lagt inn under Østerrike. Tsjekkoslovakia signerte traktaten av 10. september 1919 om minoritetenes rettigheterWright, Q. (1939). The Munich Settlement and International Law. American Journal of International Law, 33(1), 12-32. og behandlet minoritetene bedre en de fleste nye statene etter første verdenskrig. De etniske tyskerne ble utsatt for å diskriminerende tiltak blant annet når det gjaldt språk. Da Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 bodde det tre millioner tysktalende og syv millioner tsjekkisktalende i Böhmen og Mähren. De to etniske gruppene levde i stor grad i parallelle og til dels separate samfunn.
I 1918 var det flere tysktalende enn slovaker i landet, en del av de tysktalende var jøder. Det var over jøder i landet i mellomkrigstiden. Vel en tredel av jødene regnet seg som etniske tyskere, mens nesten halvparten regnet seg som etniske tsjekkere, en liten andel regnet seg som etniske jøder.Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397-428. Den tsjekkiske grunnloven fra 1920 garanterte fulle borgerrettigheter for sudettyskerne, og gjennom 1920-årene gjorde tyskerne seg sterkt gjeldende i politikken. Moderate tyske politiske krefter samarbeidet med de øvrige etniske gruppene. Det sosialdemokratiske tyske partiet fikk stor oppslutning i befolkningen, og i 1929 var dette partiet ledende i den tyske minoritet. Høyreradikale tyske partier sto for en konfronterende politikk, og i 1933 ble Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP) forbudt av myndighetene anklaget for undergravende virksomhet.
I 1930-årene ble Tsjekkoslovakia rammet av dårlige konjunkturer, og dette gikk særlig ut over de sterkt industrialiserte sudettske områdene sammenlignet med de landbruksdominerte tsjekkiske områdene. Endringen medførte større oppslutning om det høyreradikale partiet, som nå het Det sudettyske partiet (SdP). SdPs leder Konrad Henlein gikk inn for full løsrivelse fra Tsjekkoslovakia.
Den tysktalende minoriteten sendte appeller til Folkeforbundet og klaget blant annet over at tyskspråklige skoler ble stengt. Autonomi for Sudetenland var ikke akseptabelt for Tsjekkoslovakia, både fordi grenseområdene ble oppfattet som tradisjonelle deler av Böhmen og Mähren og fordi områdene var økonomisk og militært viktige.Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. Sosiologi i dag, 44(2):5-26. Den ungarske minoriteten i Slovakia dannet ikke en bevegelse på samme måte som Henlein i den tysktalende minoriteten.
Valgene i Sudetenland og Münchenavtalen
Konrad Henleins høyreradikale parti Sudetendeutsche Partei (SdP; i praksis en gren av Hitlers NSDAP), fikk ved valget i 1935 to tredjedeler av sudettyskernes stemmer. SdP hadde som mål å undergrave den tsjekkoslovakiske republikken. Etter 1935 ble frontene mellom etniske tyskere og etnisk tsjekkere tydelige, og mange sudettyskere viste tydelig at de ikke sluttet opp om republikken Tsjekkoslovakia. Hitler krevde at sudettyskerne og deres land skulle tilbake til de tyske riket, Heim ins Reich.Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. East European Politics and Societies, 14(2), 246-267.
mini|Tyske styrker som 9. oktober 1938 rykker inn i Ústí nad Labem (tysk: Aussig an der Elbe), Sudetenland, ønskes velkommen med Hitlerhilsen, hakekors og «Wir danken unserem Führer» («Vi takker vår fører»).
Østerrikes Anschluss til Nazi-Tyskland styrket Konrad Heinleins posisjon, og han gikk inn for en sammenslåing av Sudetenland med Tyskland. Hitler hadde selv møte med Henlein og la opp retningslinjene for det sudettyske partiet. Henlein skulle blant annet fremme krav som regjeringen i Praha ikke kunne godta og stadig skjerpe kravene slik at de ikke kunne oppfylles. Henlein la i Karlsbad 24. april frem krev i tråd med Hitlers instrukser.Magnusson mfl (1986), s. 204