thumb|Hamburg omkring 1900 thumb|Oevelgönne museumshavn ved Neumühlen thumb|Administrasjonsbygningen til selskapet Hamburger Hafen und Logistik, Hamburg havneselskap. thumb|Speicherstadt thumb|Dammtor stasjon thumb|De fem opprinnelige hovedkirkene og rådhuset: fra venstre St. Jacobi, St. Katharinen, St. Petri, St. Nikolai, rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. thumb|Over rådhusportalen vises Hammonia, en kvinnelig allegori over byen. thumb|Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg, er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater. Hamburg tilhørte Hansaforbundet som hansaby i middelalderen og var en fri riksstad under det tysk-romerske rike. Frem til Tysklands samling i 1871 var Hamburg en suveren stat og hadde sin egen regjering og egen myntenhet.
Hamburg drev som selvstendig stat sin egen utenrikspolitikk og inngikk tosidige handelsavtaler med land over hele verden. Gjennom streng nøytralitetspolitikk søkte Hamburg å motstå presset fra de dominerende naboene, særlig Danmark og senere Preussen.Cesarani, D. (ed.). (2014). Port Jews: Jewish communities in cosmopolitan maritime trading centres, 1550-1950. Routledge.
Hamburg er blant verdens 20 største havnebyer, Europas nest største og den største i Tyskland. Havnen er omfattende med (i 1955) 66 km kai og 450 km jernbanespor. Hamburg Hauptbahnhof er et viktig jernbaneknutepunkt. Ved Hamburg løper Norderelbe og Süderelbe sammen til den brede Elbenmunningen 110 km fra utløpet i Nordsjøen. Ved Hamburg møtes sjøtrafikk og elvetrafikk. Tidevannsforskjellen er over 2 meter og havnen er derfor anlagt med åpne bassenger. Havneområdet for sjøgående fartøy har over 10 meters dyp og er begrenset oppstrøms av Elben-broene.
Byen ble ødelagt av brann i 1842. Hamburg ble frem til forfatningsendringen i 1919 styrt av en arvelig klasse av storborgere eller hanseater. De fleste gjenværende gamle bygg ble ødelagt under andre verdenskrig. I ruinene etter krigen ble gatene utvidet og byen åpnet ytterligere opp. Fra 1937 inngår de tidligere selvstendige byene Altona, Harburg-Wilhelmsburg og Wandsbek i Hamburg. Den internasjonale havrettsdomstolen opprettet sine kontorer i Hamburg i 1993.
Geografi Byen ligger hvor elvene Alster og Bille renner ut i Elben, ca. 110 km fra Nordsjøen. Nord for Elben grenser Hamburg til Schleswig-Holstein og sør for elva til Niedersachsen.
Neuwerk som er en øy Elbens utløp, hadde historisk tilhørt Hamburg, da den i 1945 ble lagt til Niedersachsen. I 1969 kom øya tilbake til Hamburg som bydel i distriktet Hamburg-Mitte. Historie Forhistorie og middelalder Hamburgs vugge ligger ved Elbens sideelv Alster. Utgravninger i 2005 viste at det på stedet for dagens Domplatz lå en landsby beskyttet av en mur, allerede på 700-tallet. Landsbyen var strategisk lokalisert nord for Elben og øst for Alster. De ca. 200 saksiske innbyggerne kalte fortet og området rundt for Hammaburg. Ham eller hamme er gammelsaksisk for sump ved en elv. Burg (borg) betydde på dette tidspunktet et forsvarsanlegg med en beskyttelsesmur. Den første landsbyen (Hammaburg I) ble erstattet med en større landsby (Hammaburg II) ca. 800, sannsynligvis mellom 817 og 822. Det antas at det var en borg av karolingerne. Etter etableringen av Lübeck ved Østersjøen i 1143 ble stedet et kryssingspunkt for to viktige handelsruter: øst-vest-ruten mellom Russland/Østersjøområdet og industriområdene i nordvesteuropa, og elvetrafikken på Elben som var seilbar til Magdeburg. Magdeburgs omland hadde tilgang på tømmer og landbruksprodukter, og dannet grunnlaget for Hamburgs oppsving fra 1500-tallet.Mokyr, J. (Ed.). (2003). The Oxford encyclopedia of economic history (Vol. 5). Oxford University Press on Demand.
Pave Gregor IV opprettet Hamburg bispesete i 831. Biskop Ansgar og hans prester ble i år 845 drevet på flukt av et vikingangrep. Ansgar ble deretter biskop av Bremen og de to ble forent som Bremen erkebispedømme (også kalt Hamburg-Bremen erkebispedømme). Fra Hamburg ble misjonærer sendt nordover blant annet til Viken (i Norge). Biskopen av Hamburg-Bremen hadde liten betydning for kristningen av Skandinavia. På 1000-tallet omfattet erkestiftet Hamburg-Bremen Nord-Tyskland og hele Norden. Byen ble på denne tiden et kultursentrum for Norden. Kirken i Norge var underlagt Hamburg til 1153 da eget erkestift ble opprettet.Helle, K., Grønlie, T., Dyrvik, S., & Hovland, E. (2016). Grunnbok i Norges historie: fra vikingtid til våre dager. Universitetsforlaget. Helle, K. (2003). The Cambridge history of Scandinavia. Volume 1, Prehistory to 1520. Cambridge University Press.
Fra 1100-tallet fikk Elben en større betydning og handelen i Nord-Europa utviklet seg raskt. Keiser Barbarossa tildelte 7. mai 1189 Hamburgs borgere tollfrihet for skipene deres, fra byens sentrum og ut til Nordsjøen. Denne datoen er siden regnet som havnens fødselsdag, og fra 1977 er den blitt feiret hvert år.
Hamburg ble i middelalderen en viktig nordeuropeisk havn for Hansaforbundet dannet i 1241 sammen med blant annet nabobyen Lübeck. Kölns, Hamburgs og Lübecks hansa i London slo seg i 1282 sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. På 1300-tallet ble Lübeck den ledende byen innen hansaen og organisasjonen for kjøpmenn ble gjort om til et forbund mellom handelsbyer.https://snl.no/Hansaforbundet I 1470 fikk kjøpmennene i Hamburg tillatelse av kong Christian I til å seile til Island for å handle. Islands viktigste importvare var korn, mens tørrfisk var den viktigste eksporten (i tillegg ble det eksportert svovel, ederdun, ull og talg). Kjøpmennene i Bergen protesterte fordi de mente de var uthuling av deres handelsprivilegier. På 1500-tallet forbyr Frederik II Hamburg å handle svovel og visse andre varer fra Island og det er uenighet om toll. Dette ledet til handelskrig mellom Hamburg og Danmark, og den danske kongen lot hamburgske skip i Øresund beslaglegge, og Hamburg nektet danske skip på Elben. Partene inngikk et kompromiss i 1579.
Etter oppdagelsen av Amerika ble Hamburg en viktig innførselshavn. Speicherstadt ble oppført i perioden 1881-1888 og fra 1888 ble frihavnen etablert.
Etter reformasjonen Hamburg var formelt underordnet greven av Holstein og fra 1460 under den danske kongen i rollen som lensherre i Holstein. Holstein var samtidig tilsluttet det tysk-romerske riket. Hamburg brukt sin voksende økonomiske styrke til å manøvrere mellom keiseren og den danske kongen. På 1600-tallet ble Hamburg en fri riksstad, en status som den danske kongen aksepterte i 1768. Hamburgs økonomi var fra rundt 1500 særlig basert på skipsfart og -bygging. Brygging av øl med humle ble en stor eksportindustri fra 1300-tallet. Kornhandel med Nord-Europa ble viktig fra rundt 1450.
Danmark og Hamburg rivaliserte om dominans ved Elbens nedre løp.Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster. Altona vokste frem nedstrøms ved Elbens munning like ved Hamburg. Den danske kongen, som var hertug av Holstein, etablerte Glückstadt i 1617 ved Elben som handelskonkurrent til Hamburg og som en av Danmarks sterkeste festninger. Kongen sendte krigsskip på Elben og innkrevde toll, i 1621 ble Hamburg presset til å anerkjenne Holsteins overhøyhet. I 1640 kom Altona under den danske kongen. I 1664 hadde Altona vokst og fikk byrettigheter av Frederik III med visse økonomiske privilegier og religionsfrihet. Altona fikk som den første byen i Nord-Europa privilegier som frihavn. Altona som havneby og frihavn ble den viktigste konkurrenten til Hamburg. Altona var mer religiøst tolerant enn Hamburg og jødene reiste til selve Hamburg bare forretningsmessig. I 1671 etablerte jødene i Altona, Hamburg og Wandsbek Dreigemeinde under ledelse av rabbinerne i Altona. I Hamburg ble jødene i henhold til Judenreglement nektet medlemskap i handels- og håndverkslaug.Liedtke, R. (1998). Jewish welfare in Hamburg and Manchester, c. 1850-1914. Oxford University Press. Bystyret (senatet) i Hamburg var på 1600-tallet svært tilbakeholdne med å la jøder slå seg ned i byen, og mange jøder etablere seg derfor i nærliggende områder som Altona.Carlebach, E. (2010). Fallen women and fatherless children: Jewish domestic servants in eighteenth-century Altona. Jewish History, 24(3-4), 295-308.
I middelalderen var Lübeck den viktigste tyske handelsbyen på grunn av beliggenheten ved Østersjøen og handelen mellom Østersjøen og Nordsjøen. Spania og Portugals fremvekst i forbindelse med koloniseringen av oversjøiske områder gjorde at Hamburg, som var involvert i transit mellom Nordiske/Baltiske havner og den atlantiske handelen. Hamburg var på 1600-1700-tallet en av de sentrale havnene for omlasting av korn fra Øst-Europa. Under Nederlandenes opprør mot Spania på slutten av 1500-tallet (Åttiårskrigen) var Altona og Hamburg åpne for flyktninger fra Vest-Europa. Nederlandske, portugisiske, engelske og franske handelsmenn slo seg ned i byen og tok med seg kunnskaper, kontaktnettverk og penger. Nederlandske innflyttere medvirket til utvikling av tekstilindustri i byen. Hamburgs betydning økte da kolonihandelen med Amerika begynte på 1500-tallet. Beliggenheten ved munningen av Elben ga Hamburg forbindelse til viktige deler av Sentral-Europa. Den første tyske børsen ble etablert i Hamburg i 1558, og i 1619 ble Hamburg bank opprettet. Hamburg tjente på at handelsveiene i innlandet til dels ble endret og i større grad gikk via Leipzig, som er forbundet med Elben.
Hamburg vokste økonomisk under Trettiårskrigen, da byen var nøytral og beskyttet av omfattende festningsanlegg. Hamburg opprettholdt handelsforbindelser med all parter under Trettiårskrigen og fungerte som betalingssentral og finanssentrum. Nederland, Spania og Portugal, samt Russland via Arkhangelsk, var viktige handelspartnere. Utover på 1600-tallet ble Frankrike også en viktig handelspartner. På 1600-tallet gikk raffinert sukker forbi øl som byens viktigste eksportvare. I år 1700 hadde byen rundt 60.000 innbyggere. Fra slutten av 1700-tallet begynte Hamburg å handle med landene i Amerika som hadde blitt uavhengige fra de europeiske kolonimaktene. Handel med de tidligere britiske koloniene i Nord-Amerika begynte i 1783. Hamburg gikk inn i en økonomisk nedgang i forbindelse med Napoleons okkupasjon av byen (1806-1814) og handelsblokaden i forbindelse med Napoleonskrigene. Fra 1820 begynte handel på de tidligere spanske og portugisiske koloniene i Sør- og Mellom-Amerika. Midt på 1800-tallet var Hamburg verdens nest største handelsby (målt i volum) etter London. Under Det tyske keiserrike fikk Hamburg økonomisk støtte til å anlegge en stor frihavn noe som førte til at havnearbeiderne måtte flytte til ytre bydeler. Frihavnen åpnet i 1888 og stimulerte til ny industrietablering innenfor matvarer, kaffe, oljeraffinering og gummiproduksjon. Rundt 1900 hadde Hamburg (med en befolkning på over 600.000) blitt Tysklands nest største industriby og viktigste havn, nær 5 % av verdenshandelen ble da lastet om i Hamburg. HAPAG, den gangen verdens største rederi, hadde hovedkontor i Hamburg. Inntil 1800-tallet var havnen stort sett naturlig og ble i løpet av århundret utvidet og modernisert med anlegg av kaier og lagerhus.
I tiårene før første verdenskrig vokste Hamburg til en moderne storby og ble en av Europas økonomisk ledende byer. Tyskland gjennomgikk rask industrialisering og Hamburg var Tysklands «vindu mot verden». Før første verdenskrig gikk 40 % av Tysklands utenrikshandel via Hamburg. Etter første verdenskrig ble en stor del av handelsflåten beslaglagt av de allierte og Hamburg gikk inn i en dyp økonomisk nedgang.