Athene (attisk gresk: Ἀθηνᾶ, Athēnã eller jonisk gresk: Ἀθήνη, Athḗnē), også omtalt med epiteten Pallas Athene, var i henhold til antikkens greske religion gudinne tilknyttet visdom, krig og kunsthåndverk.Merriam-Webster's Encyclopedia of Literature. Merriam-Webster. 1995. ISBN 9780877790426; s. 81. Hun ble senere synkretisert med etruskernes gudinne Menrva og senere av romerne som Minerva. Deacy & Villing (2001). Athene ble sett på som beskytter av forskjellige byer over hele Hellas, men særskilt for byen Athen, som hun mest sannsynlig fikk navnet sitt fra. Burkert (1985), s. 139. Parthenon på Akropolis i Athen er dedikert til henne. Hennes viktigste symboler omfatter ugler (Athene noctua), oliventrær, slanger og Gorgoneion (magisk amulett formet som et monster). I kunsten er hun generelt avbildet med hjelm, skjold (aigis) og holder et spyd.
Fra sin opprinnelse som en egeisk palassgudinne under mykensk bronsealder, var Athene nært knyttet til de urbane sentrene. Hun hadde tilnavn som Polias og Polioukos (begge avledet fra polis, «bystat»), og templene hennes var vanligvis plassert på toppen av den befestede Akropolis i den sentrale delen av byen. Parthenon på den athenske Akropolis er dedikert til henne, sammen med en rekke andre templer og monumenter. Som skytshelgen for håndverk og veving, ble Athene kjent som Ergane. Hun var også en krigergudinne, og ble antatt å lede soldater i kamp som Athene Promakos. Hennes viktigste festival i Athen var Panathenaia, som ble feiret under måneden Hekatombaion på midtsommeren (juli) og var den viktigste festivalen på den athenske kalenderen.«Hekatombaion - July - New Year in Ancient Greece», Greeker than the Greeks«The Panathenaea», Ime.gr
I gresk mytologi ble Athene antatt å ha blitt født fra pannen til faren Zevs. I noen versjoner av historien har Athene ingen mor og er født fra Zevs panne ved partenogenese. I andre versjoner, som Hesiods Theogonien, svelger Zevs hustruen Metis, som var gravid med Athene; i denne versjonen blir Athene først født i Zevs og slipper deretter ut fra kroppen hans gjennom pannen.«How was Athena Born?», Greek Mythology I den grunnleggende myten om Athen, vant Athene over Poseidon i en konkurranse om beskyttelse av byen ved å skape det første oliventreet. Hun var kjent som Athene Parthenos, «Athene jomfruen», men i en arkaisk attisk myte prøvde guden Hefaistos å voldta henne, men mislyktes. Det resulterte i at Gaia fødte Erikhthonios, en viktig grunnleggende helt og legendarisk konge av Athen. Han ble født av jorden selv (Gaia) og adoptert av byen (ved Athene).«King Erichthonius of Athens», Greek Legends and Myths«Erichthonius: The Serpent-Born Hero of Ancient Athens», Olympioi Athene var skytsgudinnen for heroisk bestrebelser; hun ble antatt å ha hjulpet heltene Persevs, Herakles, Bellerofon og Jason. Sammen med Afrodite og Hera var Athene en av de tre gudinnene hvis feide over hvem som var vakrest resulterte i at Trojakrigen brøt ut.«The Gods of the Trojan War» (PDF), Old Dominion University«The Golden Apple» (PDF), European Commission Athene har en aktiv rolle i Iliaden, der hun hjelper akhaierne, Homers betegnelse på grekerne, og i Odysseen er hun den guddommelige rådgiveren til Odyssevs. I de senere skriftene til den romerske poeten Ovid, ble det fortalt at Athene konkurrerte mot den dødelige mennesket Arakhne i en vevekonkurranse, og deretter forvandlet Arakhne til den første edderkoppen.«Myth of Arachne, the spider woman», Greeka Ovid beskrev også hvordan Athene forvandlet sin prestinne Medusa og sistnevntes søstre, Stheno og Euryale, til gorgonene etter å ha sett en unge kvinne bli voldtatt av Poseidon i gudinnens tempel. Samtidig ble Medusa forbannet ved å forvandle håret hennes om til vridende slanger.«The Curse of Medusa in Greek Mythology», Theoi Greek Mythology Siden renessansen har Athene blitt et internasjonalt symbol på visdom, kunst og klassisk læring. Vestlige kunstnere og allegorister har ofte brukt Athene som et symbol på frihet og demokrati.Powelson, Todd (2022): «Athena», Toddpowelson.comBorkenhagen, David : «The Parthenon as a Metaphor of Democracy», JHI (Journal of the History of Ideas)
Etymologi thumb|Akropolis i Athen (1846) av Leo von Klenze. Athenes navn kommer sannsynligvis fra navnet på byen Athen.
Athene er assosiert med byen Athen.Powell (2012), s. 230. Navnet på byen på gammelgresk er Ἀθῆναι (Athȇnai), et flertallstoponym, som betegner stedet hvor hun – ifølge myten – presiderte over Athenai, et søsterskap viet til hennes tilbedelse. Ruck & Staples (1994), s. 24. I antikken diskuterte de lærde om Athene ble oppkalt etter byen Athen eller om Athen hadde fått navn etter Athene. Nå er forskere generelt enige om at gudinnen har fått navnet sitt etter byen. Endelsen -ene er vanlig i navn på steder, men sjelden for personnavn. Vitnesbyrd fra forskjellige byer i antikkens Hellas vitner om at lignende bygudinner ble tilbedt i andre byer og tok, i likhet med Athene, navnene deres fra byene der de ble tilbedt. For eksempel, i Mykene var det en gudinne kalt Mykene, hvis søsterskap var kjent som Mykenai, mens ved Theben ble en analog guddom kalt Thebe, og byen ble kjent under flertallsformen Thebai. Navnet Athenai er sannsynligvis av før-gresk opprinnelse ettersom det inneholder det antagelig før-greske morfemet *-ān-.Beekes (2009), s. 29.
I dialogen Kratylos ga den antikke greske filosofen Platon (428–347 f.Kr.) noen ganske fantasifulle etymologier av Athenes navn, basert på teoriene til de gamle athenerne og hans egne etymologiske spekulasjoner, lagt i ordene til Sokrates:
«Dette er mer besværlig, min venn. For også de gamle har sannsynligvis hatt den samme oppfatning om Athene som de Homer-kyndige har nå. De fleste av disse sier jo når de tolker dikteren, at han har gjort Athene til fornuft og forstand. Likeledes ser navnmakeren ut til å tenke noe slik om henne, men ved å si det på en enda mer opphøyd måte: «Gudsforstand» [theu noesis] er det som om han sier at denne gudinnen er [h]a Theonoa [«Gudesinnet»]: her har han brukt a [alfa] istedenfor e [eta] på fremmed vis og tatt vekk i [iota] og s [sigma]. Men kanskje var det heller ikke på denne måten, derimot kalte han henne Theonoe [«Gudesinn»] fordi hun fremfor de andre har forstand på guddommelige ting [ta theia nousa]. Intet er i veien for at han også ønsket å kalle denne gudinnen Ethonoe [«Karakterforstand»] i den oppfatning at hun er forstand i karakteren [ethei noesis]. Enten var det han selv eller noen andre forandret det senere til de som de mente var vakrere, og kalte henne Athenaa.» ─ Platon: Kratylos, 407bPlaton: Kratylos, 407b.Kartylos, Platon samlede verker, 2005, oversettelse Mette Heuch Berg, bind VII, Vidarforlagets Kulturbibliotek, s. 145-146
Dermed mente Platon at Athenes navn var avledet fra gresk Ἀθεονόα, Atheonóa – som de senere grekerne rasjonaliserte som fra guddommens (θεός, theós) «sinn» (νοῦς, noũs). Oratoren Aelius Aristides fra det andre århundre e.Kr. forsøkte å utlede naturlige symboler fra de etymologiske røttene til Athenes navn til å være eter, luft, jord og måne. Johrens (1981), s. 438–452.
Opprinnelse thumb|upright=1.3|Fragment av en freskomaleri fra kultsenteret i Mykene som dateres mot slutten av 1200-tallet f.Kr. som viser en krigergudinne, muligens Athene, iført en hjelm dekket av tenner fra villsvin og holder en griff.
Athene var opprinnelig den mykenske gudinnen til palass-sentrene i byer som Mykene, og som ledet hushåndverk og beskyttet kongen. Nilsson (1967), s. 347, 433. Burkert (1985), s. 140. Puhvel (1987), s. 133. Kinsley (1989), s. 141–142. En enkelt mykensk gresk inskripsjon a-ta-na po-ti-ni-ja dukker opp på Knossos i leirtavler skrevet med Linear B fra den sene minoiske II-epoken.Hurwit (1999), s. 14.Ventris & Chadwick (1973), s. 126. Chadwick (1976), s. 88–89. Disse utgjør det eldste arkivet med tekster i Linear B. Selv om Athana potnia ofte oversettes som «herskerinne Athene», kan det også bety «Potnia av Athana», eller «fruen av Athen».Palaima (2004), s. 444. Enhver forbindelse til byen Athen i Knossos-inskripsjonen er imidlertid usikker.Burkert (1985), s. 44. En serie med tegn a-ta-no-dju-wa-ja dukker opp i det fortsatt ukrypterte korpuset av leirtavler i Linear A, skrevet på det uklassifiserte minoiske språket.Kofinas Za 1 inskripsjon, linje 1. Dette kan være forbundet med Linear B mykenske uttrykkene a-ta-na po-ti-ni-ja og di-u-ja eller di-wi-ja (Diwia, «av Zevs» eller, muligens, relatert til en likelydende gudinne), som resulterer i en oversettelse «Athene av Zeus» eller «guddommelige Athene». På samme måte, i den greske mytologien og episke tradisjonen, figurerer Athene som datter av Zevs (Διός θυγάτηρ; jfr. *Dyēus). Best (1989), s. 30. Imidlertid ser den siterte inskripsjonen ut til å være veldig lik «a-ta-nū-tī wa-ya», sitert som SY Za 1 av Jan Best. Best oversetter den innledende a-ta-nū-tī, som er tilbakevendende i linjebegynnelsen, til «Jeg har gitt».
Et mykensk freskomaleri viser to kvinner som strekker ut hendene mot en sentral skikkelse, som er dekket av et enormt skjold; dette kan skildre krigergudinnen med sitt palladium (hellig kultbilde), eller palladiumet hennes i en anikonisk (ikke-billedlig) representasjon. Mylonas (1966), s. 159. Hurwit (1999), s. 13–14. I den såkalte «prosesjonsfreskoen» på Knossos, som ble rekonstruert av mykenerne, ser det ut til at to rader med menneskefigurer som bærer beholdere og møtes foran en sentral figur, som sannsynligvis er den minoiske forløperen til Athene. Fururmark (1978), s. 672. Den tidlige 1900-tallsforskeren Martin Persson Nilsson hevdet at de minoiske slangegudinnefigurene er tidlige representasjoner av Athene.
Nilsson og andre har hevdet at Athene i eldre tider enten var en ugle selv eller en fuglegudinne generelt.Nilsson (1950), s. 496. I den tredje boken av Odysseen tar hun form av en havørn. Tilhengere av dette synet hevder at hun droppet den profylaktiske (forebyggende) uglemasken før hun mistet vingene. «Athene, da hun dukker opp i kunsten», bemerket Jane Ellen Harrison, «har fullstendig mistet dyreformen, har redusert formene hun en gang hadde som slanger og fugler som attributter, men noen ganger i svartfigurvaser vises hun fortsatt med vinger.»Harrison (1922), s. 306. Cfr. ibid., s. 307, fig. 84: «Detail of a cup in the Faina collection». Arkivert fra originalen 5. november 2004.
thumb|upright=1.3|left|Akkadisk sylinderforsegling (datert ca. 2334–2154 f.Kr.) som viser Inanna, krigsgudinnen, i rustning og med våpen, og som hviler foten på ryggen til en løve. Wolkstein & Kramer (1983), s. 92, 193.
Det er generell akademisk enighet om at Athene-kulten bevarte noen aspekter fra gudinnen i urindoeuropeisk religion. Puhvel (1987), s. 133–134. Mallory & Adams (2006), s. 433. Athene-kulten kan også ha blitt påvirket av krigergudinnene fra det nære østen, som den østsemittiske Ishtar og den ugaritiske Anat, som begge ofte ble framstilt med våpen. Charles Penglase har bemerket at Athene ligner Inanna i sin rolle som en «skremmende krigergudinne» Penglase (1994), s. 235. og at begge gudinnene var nært knyttet til skaperverket. Athenes fødsel fra hodet til Zevs kan være avledet fra den tidligere sumeriske myten om Inannas nedstigning til og tilbakekomst fra dødsriket. Deacy (2008), s. 20–21, 41. Penglase (1994), s. 233–325.