Ernst Ingmar Bergman (1918–2007) var en svensk teater- og filmregissør. Han regnes som en av de viktigste filmskaperne i annen halvdel av det tyvende århundre.
Biografi Hans mor, Karin Bergman (født Åkerblom), var sykepleier og kom fra en ansett overklassefamilie, mens hans far, Erik Bergman, var vikarprest, og hadde en betydelig enklere bakgrunn. Han begynte som adjunkt og sykehusprest i 1918 og ble i 1934 sogneprest i Hedvig Eleonora sogn på Östermalm i Stockholm. Bergman var det midterste av tre barn, han hadde en fire år eldre bror og en fire år yngre søster.
Flere av Bergmans verk omhandler hans egen oppvekst og det tidvis vanskelige forholdet mellom foreldrene. I mai 2011 ble det ut fra en DNA-analyse påstått at Ingmar ikke var biologisk sønn av Karin Bergman,Eva Hernbäck, «Ingmar Bergman var inte biologisk son till Karin Bergman», DN.se (Dagens Nyheter AB 25.5.2011, besøkt 26.5.2011) noe som skulle sette oppvekstskildringene i nytt lys. Dette er blitt imøtegått av slektforskere «Nya turer i mysteriet kring Bergman» DN.se 4.6.2011, besøkt 21.1.2013. liksom av nye DNA-analyser «Bergmans dna tillhörde labbtekniker» Ny teknik 19.10.2011, besøkt 21.1.2013.
Ingmar Bergman vokste opp i et miljø med religiøse bilder og tanker. Frem til annen verdenskrigs slutt og oppdagelsen av Holocaust var Bergman påvirket av familiens politiske innstilling, nazistsympatisør – i likhet med flere av kollegene i teatermiljøet på den tiden.Ingmar Bergman, Laterna magica (Norstedt, Stockholm 1987)
Virke og medarbeidere thumb|left|Ingrid Thulin og Bergman under innspillingen av Tystnaden. thumb|left|Ingmar Bergman og Victor Sjöström i 1957 under en innspillingspause av Smultronstället. Ingmar Bergman begynte sin teaterbane i 1937 som leder av Mäster Olofsgårdens teatervirksomhet i Gamla stan i Stockholm, men ble i 1940 regiassistent ved Operaen. Samme år ble han tilknyttet Svensk Filmindustri, først som manusforfatter, blant annet til filmen Hets (1944), som han også var regiassistent for. Snart virket han også som regissør. Fra denne tiden kom filmer som Kris og Det regnar på vår kärlek. Etter noen år som regissør i Helsingborg, Göteborg og Malmö ble Bergman stadig mer innstilt på å jobbe med film.
Bergman samlet et eget skuespillerlag som ofte medvirket i hans filmer. Noen av disse er Max von Sydow, Bibi Andersson, Harriet Andersson, Gunnar Björnstrand, Erland Josephson og Ingrid Thulin. Liv Ullmann ble med på laget sist av alle, men arbeidet lenge og nært med Bergman.
Bergman begynte allerede i 1953 å arbeide sammen med filmfotografen Sven Nykvist med filmen Gycklarnas afton, men først 1960 i filmen Jungfrukällan erstattet Nykvist helt Bergmans hovedfotograf fram til da Gunnar Fischer. Samarbeidet med Nykvist varte svært lenge, og de fikk et nært forhold. Forståelsen mellom dem var så god at de ofte trengte liten felles forberedelsestid før filminnspillingene.
Bergman foretrakk intuisjonen framfor intellektet i sitt regiarbeide og var aldri aggressiv i sin håndtering av skuespillerne. Han skal ha sagt at han tok et stort ansvar som regissør og måtte støtte sine skuespillere. Han beholdt likevel en distanse og kritikk til sitt arbeide under prosessen, og sa at man må holde seg nøytral og profesjonell når man bedømmer en dags filming.
Bergman hadde aldri problemer med finansieringen av sine filmer; han sa at han verken brydde seg om popularitet eller store filmbudsjetter. Hans filmer klarte seg ofte på små budsjetter. thumb|Sven Nykvist og Bergman under innspillingen av Såsom i en spegel Bergman brukte egne filmmanuskripter for de fleste av filmene han regisserte; ofte tok det måneder eller år fra idé til han begynte å skrive. Noen av hans tidigere filmer var basert på teaterstykker eller andre tekster, fordi det var enklest å gjøre det slik. I løpet av sin karriere lot han manuskriptene bli stadig friere; fra til å begynne med å ha vært konstruert ned til minste detalj lot Bergman ofte skuespillerne improvisere dialogen i sine senere filmer.
Persona er blant Bergmans mest kjente filmer, og kjennetegnes av at den er både eksistensiell og avantgardistisk. Den og Viskningar och rop anså Bergman selv for å være sine beste filmer, da de til det ytterste tøyer filmkunstens grenser. Viskningar och rop er for øvrig unik i sin kromatistiske komposisjon; farge og musikk samspiller her uovertruffent.
Nära livet regnes som Bergmans beste film. Handlingen foregår på en fødeavdeling på et stort sykehus. Selv uttalte han: «Jag mådde illa och tvangs relatera till egna erfarenheter som evigt handfallen, evigt eskaperande pappa.»Nära livet, Cinemateket Da Nära livet gikk på kino i Bergen i 1958, var ble det ikke kjørte en eneste visning uten at en eller flere av publikum besvimte. Da åtte personer svimte av på én og samme visning, ble filmen tatt av plakaten, på tross av gode anmeldelser.Kjetil Kopren Ullebø: «Besvimte av Bergman», Bergens Tidende 19. februar 2011
Parallelt med filmarbeidet jobbet Bergman også innen teateret. I noen år på 1960-tallet var han også sjef for Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm. Det var for øvrig der han under en teaterøvelse i 1976 ble pågrepet av politiet, mistenkt for skattesvindel. Hendelsen vakte en enorm oppmerksomhet, også internasjonalt. Bergman ble frifunnet i domstolen, men valgte frivillig å setta seg selv i eksil i München i Tyskland, der han bodde frem til 1982, da han sammen med kona Ingrid vendte tilbake til Sverige etter seks år. I daværende Vest-Tyskland laget han filmer som Ormens ägg (1977), det lovpriste kammerspillet Höstsonaten (1978) og Ur marionetternas liv (1980).
I München arbeidet Bergman på Residenztheater, blant annet med en oppsetning av Strindbergs Drömspel.«Bergman lights up the Munich stage» New York Times 5. juni 1977
Ekteskap og barn Ingmar Bergman var gift fem ganger. Fra 25. mars 1943 til 1945 med Else Fisher, som han fikk en datter med, skuespilleren Lena Bergman. Fra 22. juli 1945 til 1950 med Ellen Bergman, som han har fire barn med, regissørene Eva og Jan Bergman og skuespillerne Anna og Mats Bergman. Fra 1951 til 1959 med Gun Hagberg, som han fikk sønnen Ingmar Bergman jr. med. Han er flykaptein. Fra 1959 til 1969 med den Estland-fødte pianisten Käbi Laretei, som han fikk sønnen Daniel Bergman med. Han er regissør. Fra 11. november 1971 til hennes død 20. mai 1995 med Ingrid von Rosen; som han fikk datteren med, forfatteren Maria von Rosen.
Bergman levde sammen med skuespilleren Liv Ullmann i perioden 1965–1970; sammen fikk de datteren Linn Ullmann.
Forhold Foruten forholdet til Liv Ullmann, hadde Bergman forhold over lengre tid med skuespillerne Harriet Andersson (1952–55) og Bibi Andersson (1955–59). Han falt endelig til ro med sin tidligere elsker Ingrid von Rosen og giftet seg i 1971. Hun døde av magekreft i 1995.
Den indiske regissøren Dheeraj Akolkar laget dokumentarfilmen Liv & Ingmar om Liv Ullmann og Ingmar Bergmans femårige forhold.
Død Bergman døde i hjemmet sitt på Fårö, 30. juli 2007, 89 år gammel.
Karriere Bergman studerte på Stockholms högskola 1937-40 og interesserte seg for teater, senere film. Bergmans filmer handler oftest om eksistensielle spørsmål, dødelighet og tro.
Bergman skrev som regel manuskriptene selv. I perioden 1960–84 var Sven Nykvist hans faste sjeffotograf.
Verk
Filmer {| border="1" cellspacing="0" cellpadding="4" style="margin-left:3px" align="center" |- |Originaltittel||År||Norsk tittel||År||Merknader |- |Hets||1944||Torment||1945||ManusRegi: Alf Sjöberg |- |Kris||1946||Kris||1947|| |- |Det regnar på vår kärlek||1946||Ungt blod||1947|| |- |Skepp till India land||1947||Skip til Indialand||1950|| |- |Kvinna utan ansikte||1947||Kvinnen uten ansikt||1948||Manus, med Gustaf MolanderRegi: Molander |- |Musik i mörker||1948||Musikk i mørket||1948|| |- |Hamnstad||1948||Havnebyen||1949|| |- |Eva||1948||Eva||1949||Manus, med Gustaf MolanderRegi: Molander |- |Fängelse||1949||Livets fengsel||1949|| |- |Törst||1949||Tørst||1950|| |- |Till glädje||1950||Til glede||1950|| |- |Sånt händer inte här||1950||Sånt hender ikke her||1951|| |- |Medan staden sover||1950||||||Synopsis |- |Sommarlek||1951||Sommerlek|||| |- |Frånskild||1951||Fraskilt||1952|| |- |Kvinnors väntan||1952||Kvinners venten||1953|| |- |Sommaren med Monika||1953||Sommeren med Monika||1953|| |- |Gycklarnas afton||1953||Gjøglernes aften||1953|| |- |En lektion i kärlek||1954||En lektion i kärlek||1954|| |- |Kvinnodröm||1955||Kvinnedrøm||1955|| |- |Sommarnattens leende||1955||Sommernattens smil||1956|| |- |Sista paret ut||1956||Siste par ut||1957|| |- |Det sjunde inseglet||1957||Det syvende segl||1958|| Tatt opp i Sveriges kulturkanon i 2025 i kategorien «Film og scenekunst». |- |Nattens ljus||1957||Nattens lys||1958||Ukreditert manusbidragManus og regi: Lars-Eric Kjellgren |- |Smultronstället||1957||Jordbærstedet||1958|| |- |Nära livet||1958||Nära livet||1958|| |- |Ansiktet||1958||Ansiktet||1959|| |- |Jungfrukällan||1960||Jomfrukilden||1960||Oscar-pris 1961 for beste fremmedspråklige film |- |Djävulens öga||1960||Djevelens øye||1961|| |- |Såsom i en spegel||1961||Som i et speil||1962||Oscar 1962 for beste fremmedspråklige film |- |Lustgården||1961||Lustgården||1962||Manus, med Erland Josephson(begge under psevdonymet «Buntel Eriksson»)Regi: Alf Kjellin |- |Nattvardsgästerna||1962||Nattverdgjestene||1963||Tatt opp i Sveriges kulturkanon i 2025 i kategorien «Religion». |- |Tystnaden||1963||Tystnaden||1963|| |- |För att inte tala om alla dessa kvinnor||1964||För att inte tala om alla dessa kvinnor||1964|| |- |Persona||1966||Persona||1966|| |- |Riten||1968||''||1968|| |- |Vargtimmen||1968||Vargtimmen||1968|| |- |Skammen||1968||Skammen||1968|| |- |En passion||1969||En pasjon||1970|| |- |Beröringen||1971||The Touch||1971|| |- |Viskningar och rop||1972||Hviskninger og rop||1973||Sven Nykvist fikk Oscar for beste fotografi |- |Scener ur ett äktenskap||1973||Scener fra et ekteskap||1981||Også som TV-serie |- |Ansikte mot ansikte||1976||Ansikt mot ansikt|||| |- |The Serpent's Egg||1977||Ormens egg||1978|| |- |Höstsonaten||1978||Høstsonaten||1978|| |- |Aus dem Leben der Marionetten||1980||Fra marionettens liv||1981|| |- |Fanny och Alexander||1982||Fanny og Alexander||1982||Oscar i 4 kategorier |- |Karins ansikte||1984||||||Kortfilm |- |Dokument Fanny och Alexander||1986||||||Dokumentar |- |Den goda viljan||1991||Den gode viljen||1992||ManusRegi: Bille AugustOgså som TV-serie |- |Söndagsbarn||1992||Søndagsbarn||1992||ManusRegi: Daniel Bergman |- |Trolösa||2000||Troløs||2000||ManusRegi: Liv Ullmann
Filmer for TV ÅrOriginaltittelNorsk tittelÅrMerknader1975TrollflöjtenTryllefløyten19761984Efter repetitionen1992Markisinnan de Sade1993Backanterna1995Sista skriket1996Enskilda samtalFortrolige samtaler1997ManusRegi: Liv UllmannOgså som kinofilm1997Larmar och gör sig tillI klovnens nærvær2003SarabandSarabande2003
Bøker
1987: Laterna magica (selvbiografi) – på norsk samme år med samme tittel, oversatt av Siri Ness 1990: Bilder (om egne filmer) – på norsk i 1991 med samme tittel, oversatt av Axel Amlie 2004: Tre dagböcker – på norsk i 2007 med tittelen Tre dagbøker'' – medforfattere: Ingrid og Maria von Rosen
Priser (utvalg) 1989 – Sonningprisen 1957 – Svenska Dagbladets Thaliapris
Referanser
Eksterne lenker
Artikkel om hans ukjente datter i VG
Kategori:Svenske regissører Kategori:Alumni fra Stockholms universitet Kategori:Guldbaggen for beste regi Kategori:Guldbaggen for beste manuskript Kategori:Personer med enkeltverk i den svenske kulturkanonen Kategori:Personer fra Uppsala Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha